Marius Borg Høiby og Gjert Ingebrigtsen: De to har regelrett tapesert førstesidene de siste månedene.

To menn som i utgangspunktet var blant kongerikets mest velansette og tiljublede på hver sin arena; Marius som kronprinsessens eldste sønn, kronprinsens bonusbarn og av kongeparet ansett som deres eldste barnebarn. Gjert som trenerfaren som gjorde det umulige mulig på friidrettsbanen ved å bistå tre av sine sønner til å oppnå det som oppnås på den arena der det er aller sterkest konkurranse. But the fall from grace is brutal.. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Går vær varsom-plakaten på bekostning av pressefriheten?

Nå har riktignok ingen av de to blitt dømt for noen av de forholdene de hhv er siktet/står tiltalt for, og jeg er i utgangspunktet ‘all for’ prinsippet ‘uskyldig inntil det motsatte er bevist’. Men i tillfellene Gjert Ingebrigtsen og Marius Borg Høiby har vi vel kommet dithen hvor det må ansees hevet over enhver tvil at de to iallefall ikke er uskyldige i hht tiltale. Her må det vel trygt kunne slås fast at det snarere er snakk om grad av skyld i antall tiltalepunkter.

I den berømmelige trenerpappaens tilfelle, ser jeg for det første ingen mulighet for at 5 av 6 søsken brått skal ha funnet på å anklage sin egen far for hva som vel må sies å være temmelig grove forhold (Ingebrigtsens yngste sønn er for ung til å ytre seg i retten). Videre ble det avdekket flere ‘hull’ i Ingebrigtsens forklaring under krysseksamineringen av ham i den pågående rettssaken, samt at det er fremlagt både lydopptak, bildebevis, m.m som støtter opp om søsknenes forklaring.

Hva kronprinsessesønnen angår, har han jo ikke bare tilstått et par av forholdene, men det finnes også flust med bilde- og videobevis for at han er skyldig i langt fler av forholdene enn det han har erkjent.

Det jeg vitterlig ikke skjønner, er hvordan to som tilsynelatende har alt et menneske kan begjære kan finne på å ‘fucke opp’ så til de grader! – For ikke snakke om hvordan to A-kjendiser har kunnet holde det gående under radaren i det ene året etter det andre uten at det verken har kommet allmenheten for øre- eller at det fra noe hold er blitt tatt grep. Det er jo faktisk en god del som enten har visst- eller burde ha visst at de glansbilder omverdenen har hatt av de to ikke har rot i virkeligheten!

Er det virkelig så at et kjent ansikt og høy status fungerer som en metaforisk rustning, -at det gjør en tett innpå uangripelig? Ligger det virkelig så til de grader mye makt i en kjendisstatus!??

Dessverre er det ikke til å komme utenom at, så langt jeg evner å se, er svaret på dette ‘ja’.

Det er jo det samme vi ser her som kom for en dag hva angår de globale kjendisene som f.eks Harvey Weinstein, Kevin Spacey og Bill Cosby; Folk våger ikke sette seg opp i mot mennesker med høy status. – Og det med rette, må det vel være lov å si, da troverdigheten av en eller annen grunn øker proposjonalt med lommebok og kjendisfaktor. Du trenger bare å gå i deg selv så skjønner du greia, for hvem ville du trodd dersom du sto ovenfor soe slikt som f.eks en velrennomert konserndirektør og en sosialklient?

Når sant skal sies, trenger en strengt tatt ikke dra det lenger enn til sosialklienten vs. konsulenten hans..

At vi trenger en total holdningsendring på dette punktet er vel tett innpå ‘the understatement of the century’.