Jeg er forvirret. – Og det noe så til de grader..
På den ene siden, maner nemlig nyhetsartikkelen jeg klikker inn på å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom i den hensikt å redusere smittefaren til et minimum. På den andre siden, inneholder så denne artikkelen en link til en artikkel som redegjør for årsakene til at noen i langt større grad unngår sykdomssmitte enn andre, hvor hovedvekten er lagt på det at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess raskere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det. – Hvilket herav innebærer en vesentlig faktor i hht alvorlighetsgrad av sykdommen. Og jeg evner ikke å se disse to faktorer som annet enn et gedigent paradoks..
Feil mening kan koste deg jobben!
For mitt vedkommende, innhentes altså de daglige nyhetsoppdateringer stort sett via NRK og TV2 sine nettsider, og i den forbindelse klikket jeg inn på NRK’s artikkel om at det var anbefalt å senke terskelen for å bli hjemme ved begynnende luftveissykdom pga. smittefaren. I det jeg selv jobber i restaurantbransjen var dette svært relevant, da dette bla.a ble satt opp i mot hensynet til å unngå underbemanning og den slags. Nå skulle det imidlertid vise seg ikke å følge noe nytt under solen med den artikkelen, for å si det sånn. Men ikke desto mindre, var budskapet her at en altså manet til å bli hjemme ved begynnende luftveisinfeksjon, for med det å redusere den generelle smittefare så langt dette i det hele tatt lar seg gjøre.
Så langt er det m.a.o udiskutabelt grei skuring i hht å ha oppfattet den beskjeden som var formålet med artikkelen.
Problemet oppsto først i form av at en av de linker til relaterte saker som seg hør og bør er lagt til i denne artikkelen viste seg å vekke min interesse, med den følge at jeg etter å ha fullført den inneværende- klikker inn på den respektive overskriften.
Her var det nemlig snakk om en redegjørelse for årsaken til at noen blir langt oftere rammet av smittbare sykdommer enn andre- for ikke snakke om forskjellene som foreligger i hht alvorlighetsgraden av de respektive sykdommer. – Hvilket for mitt vedkommende ikke minst vekket interesse pga at jeg selv har vist meg å være blant de heldige som knapt opplever å bli lettere forkjølet i så måte.
I det man her så bort i fra det som avstedkommer underliggende sykdom og helseutfordringer, var hovedfokus lagt på det faktum at desto større likhet det er mellom det respektive viruset og virus immunforsvaret har erfaring med fra tidligere, dess kjappere- og mer effektivt vil det være i stand til å hanskes med det virus det nå står ovenfor. – Hvilket umiddelbart sendte meg tilbake til den gang jeg, i hva som må ha vært i barneskolealder en gang, først ble gjort kjent med dette fenomenet som forklaringen på hvorfor f.eks jungelbefolkningene ‘i Afrika’ (hvor det meste fremmedartede- og gjerne primitive ble plassert geografisk den gangen) ble dødssyke av virus som ikke avstedkommer mer enn en lettere forkjølelse hos oss. Dette var nemlig grunnet i at det ikke fantes forkjølelsesvirus i jungelen, slik at kroppen deres ikke hadde den ringeste anelse av hvordan den skulle gripe an den her formen for infeksjon. Når vi smittes av et virus eller en bakterie som er helt ulik noe en har vært utsatt for tidligere, vil dette rekke å få spredd seg mer, og derav gjort større skade (les; ført til en sterkere grad av sykdom) før immunforsvaret finner ut av hvordan det skal gripes an.
Nå skal det imidlertid ikke gå lenger enn den reduksjon i smitte som generelt avstedkom koronatiltakene (munnbind, en metersregler, håndsprit, osv, osv) for at det oppstår en svekkelse i denne gjenkjennelsesevnen. – Ikke sånn at vi stiller på bar bakke og dermed bvil sveve i livsfare ved et vanlig forkjølelsesvirus, -for all del! Men dog såpass at det i fjor vinter, -altså den første vinteren etter to år med tiltak, ble advart mot hhv økt mottakelighet for smitte, samt økt risiko for alvorlig sykdom av den enkle grunn at immunforsvaret rett og slett var litt ute av trening.
Og det er altså her det strander for mitt vedkommende;
For på den ene siden, ligger det altså en klokkeklar oppfordring til at enhver gjør sitt ytterste for å redusere smitte. Min personlige oppfatning av det vi her får foreskrevet, er at det går så langt som til at man ideelt sett vil finne frem både munnbind og desinfeksjonsmidlet så snart en blir gjort kjent med at en har vært i kontakt med en smittekilde i det tidsrommet vedkommende antas å ha vært en spreder. Om så det i praksis vil være langt i fra alle som går til slike skritt, innebærer nå dette her allikevel en vesensforskjell i hht det å redusere smittbarhet enn hva tilfellet var før pandemien. Og følgelig innebærer dette selvsagt en redusert risiko for å komme i kontakt med en smittekilde, og derav bli infisert. Men ut i fra det faktum at en reduksjon i hht den dosen av ‘dritt’ vi utsettes for i så måte øker risikoen for sykdom, -for ikke snakke om alvorlig sykdom for de som befinner seg i en eller annen risikogruppe, får jeg bare ikke dette her til å adde opp. Fra mitt ståsted, er- og blir disse to faktorer to uforenelige motpoler hvorav en ikke kan nyte godene fra det ene, uten å måtte face konsekvensen av det andre som følge av dette.
Ergo koker det hele ned til spørsmålet om hvilke av de to en til syvende og sist vil være best tjent med å gå for. – Personlig holder jeg utvilsomt en knapp på å holde immunforsvaret ‘up to speed’, da jeg heller tar en og annen småforkjølelse enn å til slutt ende opp med å bli skikkelig syk når den dagen kommer hvor ett eller annet utyske greier å finne veien inn i denne skrotten. Men samtidig vil jeg tro at svaret på dette beror på den enkeltes utgangspunkt og livssituasjon inntil det eventuelt foreligger et vitenskapelig grunnet fasitsvar.
