Solen skinner over det østre land om dagen, og ‘the Pels’ angels’ er såre fornøyd. – Det vil si, de er iallefall såre fornøyd inntil det er en som biter seg merke i noe som ikke føles helt rett..
Nye hemmeligheter åpenbarer seg!
Såpass varmt og tørt har det faktisk blitt, -iallefall på asfalt og grus, at Pepsi har stukket hodet utenfor døren fra sin frivillige vinterdvale. Og når ‘Peps’en går ut, da er våren kommet.
Radarparet “Kneah”, bestående av Knert (katt) og Leah (Jack Russell-terrier, -altså hund) henger som vanlig sammen forutsatt at førstnevnte er hjemme, og i går var den sort-hvite gladpøblen til stede da jeg skulle ta en runde med ‘finn snacksen’ med den lille logreren. Tilsynelatende idyll, ikke sant!?..
Og for ‘the Pels’ angels’ er hunde- og kattegodbiter ett-fett, så den særdeles matglade Knert tygger dermed i seg sine biter med hjertens lyst, mens Leahs kastes utover for at hun skal få trent opp hundesnuten. Det skal imidlertid ikke gå lange tiden før den lille turboprinsessen stopper opp, og ser bort på den maulende kattebroder’n, opp på meg, og bort på sin gnafsende BFF igjen..
Det er ett eller annet som ikke stemmer her!!
Hvorfor kan han bare ligge der å få sine godbiter servert, mens jeg må fly rundt på leting etter hver og en av mine??
Og ‘streik’ i denne sammenhengen, innebærer enten å sette seg rett ned, å gnåle med økt intensitet helt til kravet innfris, eller, som i dette tilfellet; En kombinasjon av de to nevnte alternativ. Dermed var det bare å fore på med et knippe biter rett fra hånden før det bar ut på tur.
Knert er ikke den ivrigste når det kommer til tur, men det er imidlertid hans ferskenfargede nemisis og husets kjeftesmelle, Dolly. Så etter et par iltre fres mot den hundegodtgumlende glad-tjukken, fulgt av en hyttende pote mot Leah, grunnet hennes relasjon til den godeste Knert, så er alt av nag glemt med en gang vi runder første treklynge, og Knert er ute av syne.
Motto for dagen: Ingen pinne som kan gnages på er for stor, så fremt jeg kan hale den med meg!
Vel hjemme igjen, har også sjefen selv kommet seg opp fra sofaen og ut i finværet. Å si det er gladstemning fra den kanten, er dog å ta litt hardt i, da vårens ankomst er synonymt med oppstarten på den mest kritiske perioden hva status for de kommende måneders pelsprakt angår. Det er nemlig NÅ det avgjøres om- og eventuelt hvor mye av denne fremdeles praktfulle pelsen som floker seg såpass at det krever hhv klipping og barbering. Og er det noe kattekongen IKKE verdsetter, så er det pelsstell, så her viser han at han vitterlig ikke har glemt børstingen han ble utsatt for tidligere på dagen.
Sjefen sjøl ser skikkelig sur ut
Det oppsynet. Ellers er det moro med de to bestevennene. Helt utrolig at hund og katt kan trives så godt sammen 
Det har jo blitt påstått at dyr ikke skal ha nevneverdig ansiktsuttrykk bortsett fra sint og fornøyd, men sånn er det vitterlig ikke. Og om en ikke har trodd det før, fremgår det iallefall med all tydelighet på den temmelig forurettede Rusken her *hehe*.
– Det er vel snarere Dolly og Knert som krangler og bærer seg seg som hund og katt her i huset *haha*. Nå fikk jo ikke Knert noen normal katteoppdragelse, for å si det sånn. Han var jo bare ca 3 uker gammel da han ble funnet og bragt hit, for så at brorparten av opplæring og oppdragelse ble gitt av en hund og en hannkatt. Norm er jo at det er kattemoren som står for ungeoppfostringen, så dette her var jo gitt å gi visse utslag på personligheten hans. Men når sant skal sies, kunne man se tegn på en rimelig særegen personlighet allerede fra han kom, så han hadde vel neppe vært noen A4 katt uansett, tror jeg
hehehe herlig!
Og ja… nå spørs det med pelsen da…
Ja, etter to relativt greie år, bar det kjepprett ned til bunnivå i fjor..
Greia med Rusken, er at han har en helt annen pelstype enn normale langhårskatter her til lands. For mens de tross alt får separate knuter, tover Rusken sin seg fullstendig, slik at han, fra den ene dagen til den andre, går fra helt fin til at det er oppstått hva som best kan beskrives som et tjukt teppe som strekker seg over begge sidene + noe under. Dette her lar seg ikke fjerne på annet vis enn barbering, – og i fjor ble det altså barbering ned til noen få mm på begge sider, slik at han så ut som en vandrende hanekam med hode *haha*. – Det begynte forresten med at han slo seg så til de grader vrang at denne barberingen måtte tas etappevis. Og han var jo vitterlig ikke særlig lekker i mellom slagene! Det var jo flaut at han ble sett sånn, for han så jo fullstendig rabiat ut. *hehe*
Jeg har jo gjort en viss innsats for å finne ut hvorfor hans pels oppfører seg helt annerledes enn de andres når vinterpelsen skal av. Og ut i fra det jeg har klart å nøste sammen på egen hånd, så later det til at det er en russisk (mener jeg å huske det var) ett eller annet sted bakover i slektskapet hans hvis gener brått har dukket opp på Rusken. Det passer nemlig både med størrelsen og utseendemessige særpreg generelt, pluss at Rusken skal ha vært helt ulik de andre i kullet sitt.
Hei Gryende!
For en herlig historie om Knert og Leah! Jeg ler så jeg griner av beskrivelsen av Leahs “streik” og Dollys misunnelse. Det er så typisk dyr å reagere på urettferdighet, selv om det bare er i deres egne hoder.
Jeg er helt enig med de andre her – sjefen ser virkelig sur ut!
Men det er vel prisen å betale for å være konge. Lykke til med pelsstellet, og takk for at du deler disse morsomme historiene!
Takker så mye!
Så utrolig hyggelig å høre fra folk som liker å lese om disse ‘pelsbarna’ og galskapen deres *hehe*
– Det er ikke bare at Rusken SER sur ut her. Han er nemlig særdeles forurettet etter at moder’n foretok en uautorisert gjennombørsting av pels, -klokelig iført hansker for gjennomføring på tross av protester. Og om ikke børstingen i seg selv var ‘ille ‘ nok, tror jeg han skjemmes over at han opplever det som kos frem til han faktisk får øye på børsten. Først DA begynner han nemlig å protestere! Dessuten virker han også å ha et litt ambivalent forhold til stell generelt, da han liksom har bestemt seg for å hate det max, mens det unektelig føles veldig godt når det er gjort..
Rett og slett fornøyelig lesing. Det jeg ikke skjønna er hvordan du har kustus på heile gjengen din på tur uten bånd.
Kustus!?? Herregud, hunden min er så til de grader bortskjemt at hun hhv går i streik og/eller piper og bjeffer med økende styrke og intensitet til hun får trumfet viljen sin igjennom. Videre har vi Rusken, som i utgangspunktet koser seg når han blir børstet, for så å sette seg fullstendig på bakbeina med en gang han ser hva som foregår *haha*
– Den forbilledlige dresserte “hunden” her i huset, er Tufsa, -og Tufsa er jo utrolig nok en katt!..
Ellers er det katt som er BFF med hund, mens katt og katt krangler som katt og hund, og sist men ikke minst, har vi Peps’en, som er selvbestemt innekatt store deler av året, og som gjerne foretrekker å ta matbitene sine med poten for så å putte de i munnen..
– Dette er vitterlig ikke kustus, -dette er rett og slett et galehus *haha*
Det er riktignok kun Leah som som regel går i bånd eller løpestreng ute, men evnen til å finne veien hjem er vel også det eneste normale ved den her kattegjengen