Mine beste menn..

Siden jentene fikk sitt eget innlegg for noen dager siden under overskriften Jentetur, skulle det jo bare mangle om ikke også husets lodne herrer fikk et innlegg med ren, skjær firbeint guttastemning! 

 

Rusken, -Askimkattenes konge, min 8 kilos kosebamse aka de firbeintes enerådende diktator, lever i lykkelig uvitenhet om sin egen delaktighet i hht Knerts disiplinærproblemer. Det er ikke få ganger jeg har flirt av tanken på Ruskens reaksjon dersom han ble gjort bevisst på hvordan han ved å la den da bittelille ca 6 uker gamle piasavakosten, som deltok på sin aller første gåtur, få leve i overbevisningen om at det var ham, -og ikke Rusken som satt noen meter bak og fulgte med, som fikk omegnens annenrangerte rugg til å trekke seg ydmykt tilbake gjennom buskasen han kom ut i fra..

 

Jeg har jo ved flere anledninger vært inne på hvordan Knert i sin tid ble funnet på en søppelplass anslagsvis tre uker gammel, for så å bli kjørt hit, siden jeg tross alt hadde noe erfaring med håndmating fra tidligere. Vel.. Til syvende og sist skulle det så langt i fra bare være tobeintes fortjeneste at det lettere medtatte knøttet utviste en umiddelbar trygghet fra han kom inn døren, og ikke minst at han vokste seg større og sterkere for hver dag som gikk. – Og ingen brøt så totalt med sitt artstypiske adferdsmønster i den forbindelse som det Rusken gjorde. – For en hannkatt, -og iallefall ikke den domminerende av sitt slag, skal jo vitterlig ikke ha noe beskytterinstinkt for den oppvoksende generasjon, for å si det sånn. – Men som dere ser, altså…

 

Men om du tror det er bare fryd og gammen, beskytter og forbrødring som råder mellom husets mjauende herrer, så tar du imidlertid skammelig feil! Som antydet innledningsvis, har jo denne svært så røslige puserusken min nytt uforbeholden respekt fra omegnens øvrige mannlige bekattning alle de tre steder vi har bodd siden han ankom 11 mnd gammel. – Og da er det jo selv fra et tobeint perspektiv lett å forstå hvor forbannet irriterende må være med denne ene tufsen som åpenbart ikke skjønner en dritt av de rådende sosiale spilleregler, -for ikke snakke om hvordan frustrasjonen tas til et helt nytt nivå i det den respektive respektløshet er hjemmehørende i ens eget hushold!..

Det er, som sagt, enda godt han ikke har den ringeste anelse om at det først og fremst er han selv som har skapt sin egen irritasjonens nemisis, for da er jeg faktisk stygt redd han ville gått fra forstanden..

Den respektive skylden var nemlig hevet over all tvil allerede ved synet av den bittelille piasavakosten som sto standfast for sin rett i det den bortskremte kjempen trakk seg tilbake. – Den i utgangspunktet knøttlille karen fikk nemlig en ego-boost ut av den annen verden, hvilket ble markert til fulle ved at han fullførte runden i et slikt ganglag en ser hos de overpyntede hestene som følger den britiske kongefamilien ved offisielle anledninger; For han strente! – Rak som en påle i ryggen, strekte bein, og den kniksen i nakken som er synonymt med en maksimering av det uber-stolte, opphøyd majestetiske kroppsspråket..

 

Og denne her skjellsettende opplevelsen av uovervinnerlighet har vel Knert i grunnen aldri kommet over.. Han har riktignok lært å innta rett holdning i det Rusken gjør sine utfall mot ham, men han har jo aldri gjort noe utover å jage ham opp på det første og beste. – Uansett hvor gretten husets kattediktator måtte være, så har aldri så mye som et bartehår blitt krøllet på det sort-hvite bøllefrøets hode, for å si det sånn..

 

Men den respektive disiplineringen til tross, er det nok ikke til å komme utenom at den godeste Rusken etter alt å dømme også har en finger med i spillet når det kommer til Knerts angivelige cockiness generelt sett,. For om Rusken selv kan bli eitrende forbannet på sin ‘lilla brosja’, med den respektive disiplinering som følge, så måtte gudene være nådig den utenforstående kattemann som måtte finne på noe tilsvarende!

 

Greia er helt enkelt at husets to pusemenn er som søsken flest; Tobeinte, så vel som firbeinte; De har en elsk-hatrelasjon bestående av at de på den ene siden kan gå hverandre på nervene og krangle så busten fyker, mens de på den andre kun trenger å observere at et skjevt blikk fra utenforstående rettes mot den andre for at de går rett i krigsmodus..

Så til syvende og sist, er de vitterlig ‘Brothers in arms’, disse to, i begrepets fulle betydning..

 

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg