Planen var å gjenninnføre litt sommer her etter å ha spredt et gufs av uggen prematur høststemning her inne før vi i det hele tatt hadde bikket halvgått august. Men sommerstemning viste seg brått langt lettere sagt enn gjort etter halvannen måned med regnvær.. 

Så med de freshe sommerblomstenes fravær, var det ikke annet å gjøre enn å ‘tage hva man have’, eller hva nå det heter seg, – hvilket i praksis vil si grønt. Og siden det grønne på bakkeplan er ei eneste stor grønn jørme, gikk jeg for det eneste sikre kort; De eviggrønne barnålene, hvorav dagens fem-minutter med sol ble utnyttet til det fulle for å skape inntrykket av solskinn etter en liten sommerskur, og ikke en 6 ukers vannfall..