De pårørende i trippeldrapssaken i Ål, der politiet antar Arne Slaatten drepte sin kone og deres to barn før han tok sitt eget liv, har gått ut mot pressen for respektløs fremferd ved å offentliggjøre siktedes identitet. 

– Et utspill som reiser flere ‘issues’ enn jeg kan si jeg har den fulle oversikt over i skrivende stund, ikke minst grunnet at i en sak som denne, er de etterlatte etter ofrene etter alt å dømme identiske med gjerningsmannens familie.. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

For mye av det gode blir giftig!

Om vi først ser på forholdet drapsofferets etterlatte vs. drapsmannens familie isolert sett, mener jeg i utgangspunktet samfunnet i en langt større grad burde innse at også sistnevnte gruppe er ofre i drap- og overgrepssaker, og ihverksette hjelpetiltak deretter. De lider jo også enorme tap som følge av noe slikt, liksom de faktisk ikke har noe mer skyld i det inntrufne enn de pårørende på den andre siden. Samtidig er grensen nødt til å gå i hht identifisering. En kan bare ikke tilbakeholde identiteten til siktede i alvorlige/graverende kriminalsaker for offentligheten, om så dette innebærer en aldri så stor belastning for vedkommendes nærmeste.

Vanligvis, står jo de to pårørendegruppene på hver sin side, der ofrets familie som (naturlig nok) har samfunnets udelte sympati helst ville sett vedkommende satt i gapestokk for at alle skal kunne se hvem dette umennesket er, og vite hva vedkommende har gjort, mens den siktede/dømtes familie selvsagt ønsker å begrense ‘skammen’ og de negative følgene som avstedkommer dette.

Men når det etter alt å dømme er en familiefar som har foretatt ugjerningen, for så å ta sitt eget liv til slutt, innebærer jo dette at drapsoffernes- og drapsmannens pårørende er de samme menneskene! – Og i det denne sammensmeltningen av de respektive motpoler i sedelighet- vold- og drapssaker inntrer, avstedkommer det altså i dette tilfellet en fornærmelse over at pressen går ut med identiteten til det fjerde døde familiemedlemmet i den respektive trippeldrapssaken..

Da kan det være den observante leser vet hvor jeg er på vei hen; Når en har fire av fire familiemedlemmer døde på åstedet for et trippeldrap, hvor så husfruen og familiens to barn oppgis som drapsofferne, krever det jo strengt tatt ingen sjefsetterforsker for å trekke slutningen at det fjerde- og siste døde familiemedlemmet dermed er faren i huset, og at vedkommende dermed er antatt å ha begått drap-selvdrap! Fra mitt ståsted, dukker derav unektelig spørsmålet opp om hvorvidt det strengt tatt ikke burde vært en eller annen instans, bistandsadvokat, journalist, eller hva det ellers måtte være, som kunne påpeke det åpenbare for denne hardt prøvede, og dermed antageligvis ikke utpreget rasjonelt tenkende familien før utspillet nådde hhv de respektive klageinstanser og media!?

Eneste måten å kunne tilbakeholde at siktede i saken er den avdøde familiefaren, ville unektelig vært å omtale saken som et kvadrippeldrap (er det ikke dét det heter når det er fire, mon tro?) så lenge som mulig.. Og da åpner dette selvsagt for spørsmålet om hva ‘så lenge som mulig’ innebærer i dette tilfellet. Nå er jo jeg vitterlig ingen etterforsker, men jeg har i det minste forstått det slik at disse her har såpass snøring på hva som kjennetegner et selvmord- og derav hva som skiller dette fra drap som er (forsøkt) kamuflert som selvdrap. Når de så går ut med at den avdøde faren er siktet i saken, samtidig som de konsekvent omtaler det inntrufne som et trippeldrap, må en vel dermed trygt kunne gå ut i fra at det i dette tilfelle er så sikre bevis på at så er tilfelle som råd er.

Videre kommer jeg ei heller utenom dette med å ta ut en siktelse mot en avdød. Jeg mener.. Hvor vil de egentlig med det? – At en rettssak skal avstedkomme endt etterforskning som en hvikljen som helst annen drapssak der gjerningsmannen er i live!? Det ville jo i så fall være fullstendig meningsløst, spør du meg, for hva så, liksom? – Straffeutmåling satt til evig tid ‘under torva’??

Selvsagt må en slik sak etterforskes for i størst mulig grad å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det i dette tilfellet er ‘case closed’ i det politiet har gravd frem det som råd er, for med det å kunne avsi et hendelsesforløp ut i fra de bevis de har klart å avdekke.