30 dager skulle det altså ta før selv den lovgivende makt måtte innse at den merkeplikten av retusjerte bilder som trådde i kraft 01.07 ikke funket i tråd med formålet. – Altså var akkurat så idiotisk som jeg- og mange med meg anså det for å være fra den dagen bestemmelsen ble presentert, på godt norsk..
Er dette en retusjert person mon tro??
Jeg mener.. No shit, Sherlock!..
Altså.. Her vedtas det altså en lovbestemt merkeplikt ved praktisk talt all form for bilderedigering, hvilket i praksis vil si tett opp til alt som legges ut i offentligheten, av den hensikt å få bukt med kroppspress hos unge. – Og dermed er jo det første dilemmaet som dukker opp hvordan i heiteste det kan forsvares å påtvinge samtlige dette her når formålet er siktet inn mot unger og ungdom under 23? Her kan jeg jo ikke annet si enn at en 16-17 åring som hadde sett seg ut meg som sitt uoppnåelige idol hadde hatt et pokker så mye større problem enn et sedvanlig ungdomskompleks! Alle mine aldersløshetsbestrebelser, gode gener og uber-kule persona til tross *hehe*, så er det jo ikke til å stikke under en stol at dersom så var, ville jo det stakkars pikebarnet vært hinsides en sådan pubertal usikkerhet. – Å idolisere en influencer fra foreldregenerasjonen, ville jo unektelig jo vært vært ensbetydende med det totale krisemenneske beyond repair..
Fra mitt ståsted, har dette helt siden forslaget ble fremlagt vært det springende punktet for min ihugede motstand mot denne bestemmelsen. For folk flest, -og da mener jeg faktisk også blant de av oss som opererer på nett, henvender seg faktisk ikke til den respektive målgruppen, da forholdet mellom unge og eldre også her jevnes ut ‘by the day’. Det aller mest synlige eksemplet på dette, er jo min egen plattform, altså bloggen, som i løpet av en toårsperiode har gjennomgått en regelrett revolusjon fra å ha vært nærmest synonymt med de ‘rosabloggende’ ungpiker til å breie seg ut til å bli en genre for alle. Men det gjelder så langt i fra bare blogg-genren. Voksne influencere som f.eks Vendela Kirsebom, Jan-Thomas og Camilla Piel, for å nevne noen, popper opp som paddehatter, og jeg tør sverge på at INGEN av disse (selv ikke Jan-Thomas) er tenåringsidoler..
Så lenge alt juks, bedrag og manipulering av virkeligheten er foretatt ved hjelp av kamerainnstillinger, lyssetting og styling, og altså ikke ved å foreta endringer på selve bildet, er alt imidlertid greit. Følgelig, skal altså dette her være en autentisk fremstilling av meg og min fremtoning, og derav ikke inbefattet av merkeplikten..
Dermed så kan en jo ikke annet gjøre enn å spørre seg om dette faktisk er så til de grader aldersdiskriminerende som det syntes å være, da denne bestemmelsen jo fullstendig ignorerer et stadig økende flertall av befolkningen! For en merkeplikten har jo overhode ingen relasjon til formålet med bestemmelsen for hverken Vibbedille, Lena, Bunny’en, Vendela, Lene eller meg, for å si det sånn! – Og dette med formålet for loven har faktisk langt mer å si i hht hvordan lover skal tolkes enn hva man skulle tro i utgangspunktet.
Men de som skal ha æren for å ha klart det formidable kunststykket å få det mest ubrukelige styret i dette landet på denne siden av unionsoppløsningen til å ta til fornuft, er faktisk ikke oss nettoperatører, -eller influencere som det så fint heter seg i disse ulvetider, men fotografene!
For gudskjelov, må det jo være lov å si, så skulle altså deres gehør i form av å være en greit anerkjent profesjon som boostes ved å kunne legge til en kunstnerisk ‘snert’, vise seg å komme oss underkjente nettoperatører til gode; Vi kunne jo hylt om det samme ’till the end of times’ uten at det så mye som avstedkom med en rykning i et øyenbryn. Men når fotografene brått kunne vise til hvordan denne merkebestemmelsen fratok dem muligheten til å legge til de effekter som unektelig må til for fotokunstens skyld, så skulle det altså vise seg at det reageres sporenstreks i maktens korridorer! – Og så lenge formålet oppnås i form av at den idiotisk formålsløse merkeplikten oppheves pronto, så skal jeg også kunne utvise storsinn nok til å la det faktum at akkurat det samme har vært greia for et betydelig antall av oss bloggere, SoMe-profiler og reklameaktører, da det også her er plenty av eksempler på fotokunst benyttet for slikt som å f.eks gjenskape stemningen i et innlegg..
Du har misforstått loven. Du kan fortsatt redigere bildene dine akkurat så mye du vil, men hvis de skal brukes i markedsføring må de merkes.
Dersom en ikke har noe fortjeneste fra bloggen/SoMe -kanalen what so ever, så er en, som du sier, home free. Men fra det øyeblikket det registreres en fortjeneste på dette her, -det være seg en og annen sponsor, fra partnerprogrammet, eller whatever, så var en vitterlig ikke på trygg grunn lenger. Begrunnelsen for dette her, var da at de bildene som da følger det respektive innlegget brått var å anse som del av en annonse; Altså typ modellbilde.
Nå skal det sies at jeg stilte mine spm fra et rent juridisk perspektiv, -altså hva det er hjemmel for dersom de gitte vilkår foreligger. Herav følger jo da selvsagt alt av arbeid og styr som kreves for å komme til dette punktet der fakta er på bordet, slik at en dermed har en sak. I tillegg er det jo i praksis heller ingen som vet hva som faktisk vil bli utkommet av en ny lovbestemmelse før det er blitt prøvd ut i retten..
Men non the less, altså; I forarbeidene til denne loven har de åpenbart gått ut av sitt gode skinn for at bestemmelsen skal kunne favne så vidt som overhodet mulig.
Nå strekker ikke mine juridiske kvalifikasjoner seg lenger enn til å ha avlagt en brukbar eksamen i grunnfag juridicum, men her fikk jeg i det minste med meg juridisk metode, slik at jeg i det minste har en viss snøring når det kommer til å kunne forutsi hva som iallefall vil bli et issue den dagen loven, i sin originale, mest rigide form ville blitt prøvd i en rettssak.. – Og her ville det jo, så langt jeg kan se, kræsjet totalt i det en aktør som har bikket 35, som seg hør og bør begrunnet sin sak med at formålet med loven, altså å forebygge krpoppspress blant unge, overhodet ikke har noen relevans i hht deres plattform, da de jo henvender seg til en målgruppe som holder god margin til hva som selv i ordets videste betydning kan refereres til som ‘ungdom’. På bakgrunn av dette, ville dermed luftslottet etter alt å dømme kollapset uansett. Dvs. De måtte i det minste ha fått igjennom en betydelig utvidelse i hht hvem det var behov for å beskytte i så måte for at kabalen skulle kunne gå opp!
Men når sant skal sies, virket et slikt scenario langt mer fjernt/søkt da jeg, for.. – tja.. en 5-10 min. siden enn hva det gjør nå, for ved nærmere ettertanke har det jo i løpet av de siste par årene formelig haglet på med hendelser og bestemmelser som ville vært å anse som konspirasjonsteorier QAnon -style så sent som ved inngangen til 2020, så her skal en pokker ikke ta noe for gitt! Er det noe vi burde ha lært nå, er det jo at all tenkelig galskap er fullt mulig galskap! *hehe* 😛 😉
Vanskelig å sette grenser for fotokunst, kanskje… Og det er vel gjerne de unge som er mest kreative og er mest opplyst mht hva bilderedigering kan gjøre…
Tja… Det er vel antagelig så at det fremdeles er en overvekt av den yngre garde som har den grunnleggende kunnskapen innen dette her; Altså at de vet å bruke de respektive redigeringsprogrammene på best mulig måte. Men mitt inntrykk er at det faktisk er de på min alder som sitter på det meste av ekspertisen! For min aldersgruppe traff faktisk så spot om m.h.t PC/mobiloppblomstringen at vi var enten de første eller det andre kullet der det valgfaget som fremdeles het ‘maskinskriving’ brått ble endret til å bli noe sånt som ‘data-lære’ (eller noe i den duren) istedet! Altså var vi den generasjonen der ‘alle’ utdannet seg til ett eller annet datarelatert, og dermed befinner seg på sitt peak av sin karriære i dag…
Selv om min egen interesse og derav skolering utover det grunnleggende kom noe senere, så merker faktisk også jeg et snev av denne hangen etter å briljere på ens felt innenfor dette her når det kommer til sånt som grafikk.. For mens de fleste benytter seg av nedlastbart verktøy/materiale for slikt som designing av markedsføringsmateriell o.l, så er noe sånt brått hinsides under min verdighet *hehe*. – Her skal nemlig alt, og da mener jeg ALT av verktøy og filer (patterns, textures, photoshop-actions, brushes.. – you name it) lages fra scratch, med copyright og the whole escalada! Det ENESTE jeg kunne tillate meg å strekke meg til, var å benytte enkelte nedlastbare fonts for så å foreta de nødvendige endringer for at det ikke skulle være noen som var like. – Og min galskap er etter alt å dømme ganske så moderat i denne dataverdenen.
Nå gjelder jo dette her først og fremst det jeg gjør i jobbsammenheng, men ikke desto mindre så ville jeg unektelig flydd i taket dersom det brått skulle dukke opp en i overmåte familiær annonse, logo, e.l for et eller annet spise-/serveringssted! – Og jeg tør ikke engang tenke på utkommet dersom det ved nærmere ettersyn også skulle vise seg å inneha noe sånt som min egenproduserte sølv metallic og/eller sirlig opptegnede border! *hahaha* 😛 😀 .
I see your point! Ja, vi fikk noe grunnleggende med oss vi som hadde maskinskriving som valgfag i åttende, hehe 😀 Men ellers har jeg nok personlig falt litt av lasset etter hvert, bare lært meg det jeg har hatt bruk for selv. Ser at mine oppvoksende døtre har god kunnskap og erfaring på området. 🙂
Det har jo selvsagt svärt mye med interesse å gjöre. Det en har behov for å sette seg inn i, det setter en seg inn i 😉
Jepp, sånn er det 🙂