Tradisjonen tro, må det vel være lov å si, betyr 17.mai vel overstått at bunadkranglingen erstattes av de tilsvarende irriterende idiotiske pridediskusjonene. Som om det ikke var mer enn nok med det årlige oppblusset av de sedvanlge kranglene om det skal flagges eller ei her og der, akkopagnert av de som har strandet i en fjern fortid i hht at homofili burde forblitt forbudt, og legningen pålagt ‘behandlet’. Når vi så først fikk disse +/- 100 kjønnsidentitetene kastet på oss med krav om at hele samfunnet skulle endres etter vannviddets pipe, var det eneste som kunne gjøre det enda et hakk verre at den still motsatte ytterkant også kom på banen; Altså disse Trump wannabes som regelrett vil de som mener å falle utenfor de naturlige kjønnstilhørigheter til livs..
Jeg er jo blant de som har gått beinhardt ut mot dette kravet om at samfunnet skulle tilpasse seg dette oppkommet av kjønnsidentiteter som dukket opp i kjølvannet av gjenåpningen etter pandemien. – Og alt hva jeg har gått ut med i dette anliggendet, står jeg 100% inne for. Tilsvarende står jeg også like fullt inne for hva jeg aldri har tatt til orde for; Nemlig at de det gjelder, -altså de som mener de faller utemom våre biologiske kjønnsinndelinger i form av mann og kvinne, ikke skal få lov til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende.
Det er nemlig en vesensforskjell mellom slikt som selv å anse seg- og sine likemenn (i betydningen å ha tilhørighet i denne gruppen) hjemmehørende under pronomenet ‘de/they’, og derav benytte disse selvvalgte pronomen i sin omtale av hverandre, og det å kreve at vi andre skal gjøre det samme. Tilsvarende er det et rimelig stort gap mellom det å lære barn i barnehage og skole at det såvisst ikke er to kjønn, men hundre, å kreve at man later som om menn både kan føde og amme, osv, osv, og det å ønske de som faktisk lever så uten å påtvinge andre disse merkverdighetene til livs!
Greia er at vi i løpet av få år har gått fra det giftige null, niks og nada av aksept, spesielt hva transpersoner angår, men også i betydelig grad i hht legning, og rakt ut i motsatt ytterlighet med den nevnte eksplosjonen i oppkomme av både kjønnstilhørigheter og legninger, for så at vi nå etter alt å dømme er på full fart tilbake til utgangspunktet. Dette er jo en galskap som faktisk ikke står tilbake for kjønnsidentitetseksplosjonen på sitt verste!
Fra mitt ståsted, kan jeg ikke begripe hvorfor alle og enhver ikke kan få leve sine liv fullstendig etter eget forgodtbefinnende om dette gjøres uten å skade- eller påtvinge andre å rette seg inn etter deres levesett. Om mulig enda mer ufattbart er det at de som genuint er ‘født i feil kropp’ skal tape all troverdighet i så måte, og dermed risikerer å måtte vente med å starte behandling i retning det respektive skiftet til de har oppnådd en viss alder. – En alder som da vil være for høy til at dette skiftet kan bli så komplett som det blir dersom de ikke blir nødt til å gjennomgå sitt biologiske kjønns pubertet. De av oss som f.eks så programmet ‘født i feil kropp’, hvor bla.a Emma Ellingsen i sin tid medvirket, kunne jo ikke bli levnet særlig tvil om at det her var en total skjæring i hht biologisk kjønn og der de var hjemmehørende som personer. Her kunne en jo trygt slå fast at det så langt i fra var snakk om noen fase, om så Ellingsen & co var aldri så unge.
Jeg mener.. Den gyldne middelvei, bestående av aksept uten krav om at ens medmennesker og samfunnet som sådan skal innrette seg kan da ikke være så forbannet vanskelig å oppnå!? Om så noen skulle stappe klærte fulle av vatt og bomull, ikle seg hårbøyle med rosa dyreører og vagger av gårde fordi de identifiserer seg som en forbannet teddybjørn, må da være ett fett så fremt de ikke inntar landets barnehager, skremmer livskiten av ungene, og forlanger samfunnets aksept av deres respektive artstilhørighet!