18 år og ENDELIG voksen! Jeg husker dagen som om det var i går, -men i går var det vitterlig ikke! Sannheten er at det er årtier imellom dagens ‘selv’ og det ‘selv’ som sto på startstreken til å ta fatt på det voksne liv.. Ånden er riktignok den samme, og det er ingen vits å nekte for at mine foreldre har vært særs rause på gen-fronten, både i hht opprettholdelse av utseende og kroppslig funksjonalitet. Men det er allikevel en vesensforskjell på datidens- og dagens utgave som kan oppsummeres med ett eneste ord: Livserfaring, -eller livsvisdom om du vil. Og innimellom blir jeg slått av tanken på hva jeg ville gjort annerledes i livet dersom jeg kunne skru tilbake tiden og blitt 18 igjen, men da med alt av opparbeidet visdom intakt… 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Villeste ‘enten-eller’ -innlegg ever!

→  Etter å ha fått levd til å erfare at de muligheter en får i livet ikke blir sittende på vent i all evighet, ville jeg ha vært langt mer handlekraftig. Jeg ville visst at muligheter må gripes der og da, når de kommer!  Flere enorme muligheter har nemlig gått til spille pga nøling og sommel fra min side..

→  Jeg ville visst hvordan en igjennom hele voksentilværelsen vil lengte tilbake til tiden en fremdeles bodde hjemme. – At den problemfrie barndommen vil være den beste perioden i ens liv.

→  Jeg ville kjent til egne behov i hht selvrealisering, og dermed kunnet stake meg ut en vei for å oppnå dette på raskeste- og mest virkningsfulle vis, slik som f.eks det å ha en ‘stemme’, -å bli hørt i samfunnet..

→  Av det mer kontroversielle slaget, ville jeg faktisk unngått samboerskap også (altså ikke bare ekteskap) dersom jeg fikk starte på nytt med dagens erfaringer. Å dele husholdning er synonymt med hverdager, og hverdager knekker romantikken mer enn noe annet, så jeg har innsett at det å ha hver sin hule å returnere til etter lange arbeidsdager og små-muggent humør ville vært den klart beste løsningen for at et forhold skulle forbli så nært opp til idealet som mulig.

→  Jeg ville ikke bare vært fullstendig innforstått med at jeg umulig kan bli likt av alle, men at det også vil være de som ikke kan fordra meg.

→  Jeg ville også visst at det slettes ikke er noen automatikk som tilsier at en økt grad av raushet vil gi en tilsvarende grad av raushet tilbake. Jeg ville dermed vært meg bevisst på å at deling og tjenester skulle forbeholdes de personer der døren går begge veier fra start.

→  Jeg ville hatt en klarhet i hva som var viktig for meg, liksom hvilke valg som var de rette i forhold til dette på alle områder.

→  Jeg ville vist å ikke ta noe som helst for en selvfølge!

→  Jeg ville vært fullt ut på det rene med at uansett hvordan det føles der og da, så er det så langt i fra sikkert at den virkeligheten en lever i vil vedvare. Hva forhold angår, har faktisk muligheten for at det IKKE vil vare ‘until death do us part’ oddsene klart på sin side. På samme vis, ville jeg ha visst sånt som at det å ha en godt betalt jobb, slettes ikke er synonymt med at dette vil vedvare livet ut, osv. Derfor ville jeg tatt mine forholdsregler i forhold til slikt på en helt annen måte enn hva som er blitt gjort.

→  Hvorvidt det ville vært ønsket, er jeg heller usikker på, men non the less ville jeg vært innforstått med hvor forbannet kort livet faktisk er. Følgelig, ville jeg ha vært klar over hvordan tidsoppevelsen av sånt som f.eks en tyveårsperiode for en tjueåring er totalforskjellig fra en 40 årings opplevelse av hva en 20 årsperiode innebærer. .