For noen dager siden, var Treacher Collins -rammede Emma Stadaas (21) blant toppsakene hos landets nyhetsformidlere etter at hun tok til motmæle da en far ba henne gå ut av kolonialbutikken fordi hennes særpregede utseende gjorde ungen hans ukomfortabel. 

Vel, tenkte jeg.. Dette er jo et logisk utkomme av å bringe barn av en tid der de skal forskånes for alt som ikke er hjemmehørende i et lysrosa eventyrland ut i virkeligheten.. 

En jævla hore!  

Mannen som kommer bort til henne på matbutikken har, i følge Stadaas, et vennlig ansikt- og høflig, imøtekommende tilnærming. Alt er m.a.o på stell i forhold til hvordan en ter seg når en henvender seg til fremmede mennesker, -bortsett fra selve henvendelsen. Han spør nemlig om hun kan være så snill å forlate butikken en liten stund, fordi hun gjør barnet hans ukomfortabelt.

Det er ikke første gang Emma Stadås opplever ufine kommentarer m.m pga utseendet, men hun er imidlertid ikke blant de mange som ville lusket ut med bøyd nakke i denne settingen, for hun ber mannen istedet ta en prat med avkommet. Alt er m.a.o tilsynelatende på stell i hht både mediedekning og hendelsesforløp i denne saken, så vil det da si at det er så til de grader skrantent på ting å ta tak i for tiden at jeg nå er i ferd med å skrive et drittkjedelig innlegg der jeg jatter med rikspressen i den åpenbare hyllesten av Emma Stadaas som tok tyren ved hornene??

Nei, selvsagt ikke. Det ville ville jo vitterlig ikke vært meg å ta tak i en slik sak uten å vri den ut av sin normale vinkling, for å si det sånn!

Nå får selv ikke jeg vridd det å stå opp for seg selv og sitt egenverd til noe annet enn et gode. Men man får jo ikke noen heltehistorie uten at det involverer en ‘skurk’, hvilket selvsagt er gitt å bli denne faren som kan finne på å komme med en slik henvendelse til et medmenneske. Og her finnes det faktisk rom for å kunne ‘tweake’ det hele slik at vi får også denne saken belyst fra en annen side..

Brutalt ærlig, som jeg har en lei tendens til å være, så er det, om en så liker det eller ikke, et ubestridelig faktum at den her fyren ikke skilte seg ut fra brorparten av de som har med barn i butikken han faktisk sa det de alle tenkte eller ville ha tenkt i samme setting. Jeg mener.. Ting er som de er, og måten vi reagerer på i gitte situasjoner er så langt i fra i tråd med moralen vår. Selv blant oss uten barn, reagerer de fleste av oss reagert på det som er annerledes på en måte vi, interlektuelt sett ikke vil være bekjent av. Men ikke desto mindre går det også her et skille mellom de av oss som er født før- og etter 1983. For det var da man begynte å skulle skåne den oppvoksende slekt fra verden; Både i A) Fysisk forstand ved at hjemmene ikke lenger ble gjort rent, men hhv sterilisert og desinfisert, mens støvsugerne helst skulle eliminere boligen for alt av støv. Lekeplassene ble sikret opp og i mente, og alt var farlig. Og B) Mentalt i form av at unger nå brått skulle forskånes fra alt som hhv er kroppslig- og/eller ubehagelig og vondt på ett eller annet vis.

Og herfra har denne tendensen bare ballet på seg. I USA er det allerede kommet dithen at man ikke lenger skal lære ungene om slikt som menstrasjon i barneskolen, ingen skal noensinne få oppleve at de voksne er redde, sinte og/eller lei seg, for ikke glemme at de ei heller skal konfronteres med avvik som kan avstedkomme med en viss frykt, usikkerhet, eller som vår mann uttrykte det; Med ubehag.

Når en ser handlingen i lys av de oppvekstkår denne mannen etter alt å dømme har hatt, og det samfunnet han oppdrar sitt/sine barn i, er det jo brått ikke rart i det hele tatt at han reagerte på denne annerledes utseende jenta som han gjorde. Og for ungen sin del, ville det vel snarere vært rart om h*n ikke opplevde denne annerledesheten ubehagelig. Vi som rakk å komme til verden i tide for å få en oppdragelse som innebar at vi ble trenet opp til å kunne mestre det samfunnet/miljøet vi var født inn i kan selvsagt også reagere på det ukjente, nfor å si det sånn. men vi har dog en bagasje som gjør at vi umiddelbart kveler slike uberettigede reaksjoner, da vi rett og slett har fått lov å oppleve uværsdager allerede fra tidlig alder.

Nå ville vel de fleste imidlertid hatt anstendighet nok til å holde kjeft der den her fyren handlet ut i fra sin reaksjon. Men det er ikke dermed sagt at han er så fryktelig som pressens vinkling gir ham ut for å være. – Kanskje han valgte å gjøre som han gjorde i ren panikk i det han innså at han var sjanseløs i hht å hindre at ungen sa noe? At han m.a.o tenkte som så at det er tross alt bedre å få det i min verbale innpakning enn i form av barnets brutale ærlighet?? Eller kan det bare være at han er et sant produkt av sin tid og dermed instingtivt reagerer på ting som måtte dukke opp i omgivelsene med at barnet må skjermes for alt av ubehag for enhver pris?

Ellers kan det selvsagt også være at han var en selvrettferdig ‘drittsekk’ som gav flatt faen i denne jentas følelser, for alt jeg vet. Poenget er at vi vet ikke hva denne her fyren har i bagasjen. Ergo kan en handling som i utgangspunktet fremstår uakseptabel, forkastelig, eller rent ut ondsinnet, for den saks skyld, brått bli langt mer relaterbar/forståelig om det sees i lys av spesifikke opplevelser eller andre faktorer i vedkommendes liv. Ikke sånn at de nødvendigvis blir akseptable av den grunn, men at de iallefall blir forståelige når de blir satt i en viss kontekst. Vi må m.a.o huske at ethvert menneske vi møter på vår vei kjemper en kamp vi ikke vet en dritt om..