Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen..
At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien..
– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.
Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.
Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.
Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.
I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene. Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.
Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.
Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.
‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.
Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??
Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!
Det har vel vært snusk i kongerekkene siden tidenes morgen.. Ikke noe nytt. De godene, pengene og juvelene de har fått så langt er jo betaling for å gjøre “det vi vil ha dem til”, og ikke for å selge bøker eller medaljonger. Så det er jo litt forskjell i komersen… 😀 Jeg vet ikke helt hva jeg synes om republikk eller monarki egentlig. Har liksom likt at vi har en konge.. Mulig litt sentimental, vant med det, vil ikke endre. Og gud vet HVA vi får, om vi velger noe annet… Mye snusk blant presidentene rundt om kring også…
Selv om jeg er prinsippielt imot nedarvet posisjon og opphøydhet, har jeg latt det fare fordi jeg virkelig har sansen for Harald. Men når det kommende kongeparet bevislig har tilrettelagt for alt voldsutøvelse til seksualforbrytelser, så er det faktisk mer enn hva jeg kan se gjennom fingrene med.
Ut i fra det som er fremkommet det siste året, klarer jeg bare ikke å se for meg noe verre alternativ enn Haakon og Mette-Marit som landets kongepar.
Ikke sånn å forstå at ikke også tilliten til våre folkevalgte har fått seg en real knekk de siste årene, men allikevel..