55 år har gått siden de såkaldte 68’erne startet det som har vist seg å bli tabuenes endelikt. I dag er det knapt noen tabuer igjen. Vi snakker om sex like fritt som vi snakker om været, homofile/lesbiske har tilnærmet full aksept, onani har gått fra å forårsake blindhet og sinnsykdom til å bli tilnærmet livsnødvendig.. 

Global warming- eller global cooling?..

Annonsørinnhold

Black Friday: Her er årets villeste tilbud!

[foto: DF-foto]

Utviklingen som har skjedd i løpet av disse 50 årene er jo udiskutabelt særdeles positiv, og en stadfestelse av at det meste var virkelig ikke bedre før. Hva angår hetrofil sex i sin helhet, og en stadig større del av den homofile har vi imidlertid nådd dithen hvor nok er nok. -Vi vet alt vi trenger å vite, og ‘over-sharing’ inntreffer regelmessig i samtaler. Kvantespranget hva angår følgene av å onanere/unngå å onanere er et skoleeksempel på at den økte åpenheten resulterer i at det som faktisk er realiteten bare blir stående i en forbigående periode før det går videre ut og forbi sannheten til at det nærmest blir gitt å være ødeleggende for kropp og sinn dersom en ikke gjør det/gjør det ofte nok.

Med lanseringen av p-pillen og videreføringen av ‘abortloven’ fra 1960 som fra 1/1-1976 overlot det til kvinnen å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd frem til utgangen av 12 svangerskapsuke, var ikke uønskede barnefødsler lenger noe problem.  [foto: ukjent/viralt]

Sannheten er jo, som kjent, at dette overhodet ikke er skadelig på noe vis, og i følge dagens forstå seg-på’ere skal det visstnok til og med være helsefremmende! – Og fakta er- og blir fakta uansett hvordan de etiske retningslinjer, tabuer og grenser fortoner seg i det aktuelle tidsrommet i den og den kulturen og aldersgruppen. Problemet er at vi, som seg hør og bør for positive samfunnsutviklinger, vel må kunne sies å ha bikket over til den motsatte ytterligheten også hva dette med kropp- og sex angår. Det overdrevne sexfokuset som råder i dagens samfunn er vel og merke ikke like giftig som på de fleste andre områder hvor i utgangspunktet positive endringer blåses fullstendig ut av sine proposjoner, men non the less..

Jeg mener.. Når vi har kommet til et punkt der folk vekselsvis ikke blir trodd- eller at det ansees for å være noe ‘galt’ med de dersom de ikke f.eks ikke onanerer nevneverdig, ikke nærer noe ønske om å benytte seg av hverken dildoer eller noe annet av de talløse remedier som tilbys, osv, er vi jo brått tilnærmet like langt ute på villspor som vi var da man f.eks anså onani for skadelig! Så vidt meg bekjent, har det enda ikke vært et eneste dødsfall som på noe vis kan linkes til manglende onanifrekvens, orgasme, eller i det hele tatt noe som helst relatert til sexuell ‘tørke’ og/eller avholdenhet.

Jeg må innrømme at jeg syntes det meste av sexleketøy ser ut som regelrette torturgjenstander jeg ikke ville turt prøve om livet mitt sto på spill..   [foto: kondomeriet]

Videre ser en utviklingen av en kultur, og da spesielt blandt de unge, hvor sex og følelser er i ferd med å rives fra hverandre som om de utgjorde hver sin side av et papirark. Her var utvilsomt en sprekk i glasset udelt positivt for å fjerne oss fra den moralske tvangstrøyen med jomfruelighet til ekteskapet, og den slags. Seriemonogami er så absolutt ikke å forakte, da dette forhindrer at en blir tvunget til å bli værende i forhold som ikke fungerer, eller at en går til alters uten å kjenne hverandre på det intime plan i det hele tatt. Det er først når folk generelt og ungdom spesielt blir gitt den oppfatningen at grenser for hva som føles komfortabelt skal feies til side. -Verdien/kvaliteten av et sexliv blir dermed tatt fra det følelsesrelaterte- til en opplevelsesgreie der det er om og gjøre å prøve alt. – Vi får altså et tilsvarende syn på dette med seksuelle eskapader som vi har i hht greia om å få reist rundt for å oppleve mest mulig av verden! Vi har m.a.o kommet dithen hvor det råder et ‘try-seksuelt’ sex-press. Det er nemmelig en vesensforskjell på det udelt positive i å ha friheten til å prøve og kjøre på etter eget forgodtbefinnende uten nedlatenhet & stigmatisering, og det å føle et press på at dette er noe en bør/må gjøre. Følgen er da at vi ender opp med et like unaturlig forhold til sex som i de puritanske tider, bare på den andre ytterkanten.

Det er selvsagt flott at de tidligere tiders tabu hva sex angår er brutt. Men det er ikke dermed sagt at alt og alle detaljer bør deles, og at det må være ett eller annet sexrelatert hvor enn en vender blikket.  [foto: VG]

Hva jeg mener helt konkret, er at det allerede er i ferd med å utvikle seg en norm på at en er ei ‘snerpete og innskrumpet kjærringspetakkel’ -eller impotent som mann om en ikke villig vekk hiver seg rundt seg rundt på både trekanter & fler-kanter, drar i vei med en ‘Nordtug’ som overhodet ikke er relatert til kappløp på ski, høstet erfaring med homofil/lesbisk sex som hetro- liksom hetrofil sex som homo, i tillegg til å ha nattbordsskuffen full av sexleketøy. Endeløse erfaringsutvekslinger m.h.t steder, situasjoner & stillinger gjør at de av oss med en noe begrenset fantasi i kombinasjon med en gitt dose bluferdighet det har vist seg vrient å bli kvitt har marginalt å bidra med. Hjelpemidler & ‘leketøy’ får et stadig villere design, og nyheter enhver med respekt for seg selv må forsøke for så å elske popper opp som paddehatter. – Og i det noe blir stemplet ‘unormalt’ i negativ betydning, bør en reagere, for da er det mest sannsynlig en uheldig utvikling på gang.

Frisinnethet- og åpenhet er i mine øyne handler snarere om følgende;

A) At man allerede ved første korsvei får fortalt sannheten i forhold til det som har med sex- og kropp å gjøre.

B) At enhver, ut i fra egne ønsker- og behov, i størst mulig grad ikke bare skal kunne avgjøre hva- og hvor mye en ønsker å dele av eget sexliv- men også hva- og hvor mye en ønsker å få vite om hva andre måtte drive med.

Sannheten er jo at vi alle har ulike behov, preferanser og grenser, og at det dermed er langt ut til de ytterkantene hvor vi kan begynne å snakke om avvikere. Det er jo her vi bør holde oss, og ikke konstruere avvik der de ikke finnes. Betegnelsen ‘avvik’ burde forbeholdes uakseptabel/ulovelig seksuell adferd, mens andre variabler burde plasseres i kategorien ‘individuelle forskjeller’, der de faktisk hører hjemme.