Siste skoledag var på fredag, folkens, hvilket betyr at sommeren 2022 offisielt har startet. Det er imidlertid et skår i gleden; For i likhet med julen, er sommerferien en tid som er spesielt belastende for de barna som vokser opp i fattigdommens ytterste nød her til lands, og ikke engang får dekket sine behov for elementært vannsportsutstyr. Og som om ikke det var nok, er det en rekke barn over det ganske land som i løpet av hele sin oppvekst ikke kan skilte med en eneste utenlandsferie som strekker seg utover Sverige og Danmark. I lys av dette, tenkte jeg at jeg kanskje kunne bruke bloggen i fattigdomsbekjempelsens tjeneste, og igangsette en aldri så liten innsamlingsaksjon for de fattige barna i Norge…  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Få også med deg innlegget Uhjelpsaksjon til Fredrikstad barnehage!!

Skoleklokkene har, som sagt, ringt ut for siste gang, og kongerikets oppvoksende slekt har to samfulle måneder med sommerferie liggende foran seg; Åtte uker hvis solskinnsdager vil bli arkivført i minneboksen for ens barndoms somre i resten av det livet som følger, mens regnværsdagene vil være så godt som luket ut allerede i oktober..

Vel.. Det er nå en gang slik det har vært, og slik det fremdeles bør være!

Det er jo slettes ikke slik at dette minnet om ‘ens barndoms somre’ lenger er alle barn (med oppvekst i et møblert hjem) forunt, slik det var for en hvis oppvekstår hovedsakelig kan tidfestes tilbake til 80 -tallet; Altså tilhørende den aller siste generasjon som skulle få vokse opp i den totale uvisshet om at den nød som her er beskrevet var noen nød. – Lykkelig uvitende, altså, om at de første steg i retning av at tilgangen til et badevann, et håndkle, og kanskje noe slikt som en frizbee og/eller et badedyr e.l ikke lenger skulle være alt som trengtes for den ultimate sommeropplevelsen allerede ville gjøre seg gjeldende for de som skulle begynne i 7 klasse da vi selv skulle opp i niende [tilsvarende 8- og 10 i dagens skole]..  

På dette området, har vi altså hatt en utvikling uten sidestykke, slik at de materielle betingelsene som forelå for kunne leve det fullverdige liv frem til slutten av 80-/begynnelsen av 90 -tallet, er helt utenkelig at noen skal kunne leve under i dag uten å pådra seg betydelige traumeskader inn i voksen alder.

I 2022 vet vi jo at ethvert barn har krav på å få ha de samme tingene- så vel som de samme former for opplevelser som blir gitt de av sine medelever som kommer fra de mest pengesterke familiene. Dette vil altså si at barnets materielle behov varierer ettersom hvilken skole de tilhører, og hvilke elever som vil utgjøre den respektive målestokken til enhver tid. Samtidig er det en kjensgjerning at fattigdomsproblematikken blant barn er kraftig økende, hvilket jo skyldes den økende kjøpekraften blant nordmenn generelt.

Her er det dessuten viktig å presisere at selv i de tilfeller der de med lavest inntekt får en større lønnsforhøyelse ut i fra hva som var utgangspunktet, og dermed blir i stand til å øke standaren på sin husholdning, øker samtidig fattigdomsnivået for barna fra disse hjemmene i det de rikeste går stadig lenger i den grenseløse luksus og overfloden som de viser barna sin kjærlighet med.

Det har jo vært foreslått en rekke tiltak for å få bukt med problematikken rundt at barn får oppleve dette med at det er ulikheter hva tilgangen til materielle goder angår, som f.eks innføring av skoleuniform, forbud mot synlige statusmerker av klær, skolevesker og annet utstyr, pristak for det som tillates brukt på skolen, osv. Men siden slike tiltak jo kun vil kunne gjøres gjeldende for skoletiden, vil jo forskjellene allikevel komme for en dag på fritiden..

Så eneste mulighet for å få begrenset det stadig økende antall nødlidende norske barn, er rett og slett igjennom den gode gamle uhjelp-spiriten; Altså den givergleden som så til de grader har vist seg å råde her på berget i forbindelse med de talløse innsamlingsaksjoner som er blitt avholdt i det ulike deler av verden er blitt rammet av alt fra sultkatastrofer til krig- og naturkatastrofer (med alt det av faenskap som følger). Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at den samme hjelpsomheten og offerviljen like fullt vil gjøre seg gjeldende for å bistå i det nøden har rammet våre egne… Så hvordan er stemningen, folkens!?

Jeg mener.. Fuck Afrika, det er da så varmt der nede at de trygt kan leve med det ikke å ha tak over hodet med det første, og etter at vi fant ut at insekter er mat godt som noe, så burde jo iallefall ikke sult lenger være noe problem der nede! Hva ukrainerne angår, så innebærer jo årstiden at boligmangelen heller ikke her kan sies å utgjøre et akutt problem før vi kommer godt ut i september! Dessuten må det jo kunne antas at de lever langt tryggere i slikt som huler i fjellet og stråhytter, da bolighus jo både utgjør synlige bombemål, så vel som at det er boligene som invaderes i forbindelse med utføringen av terrorhandlinger mot sivilbefolkniongen! Dette er derfor det ideelle tidspunkt for å rette fokuset på å besørge at så mange barn som mulig får minst en uke i syden, i tillegg til enten sportsdykkerutstyr, vannski (med tilhørende båt) eller surfbrett m/ditto utstyr..