Fredag var det dyrebutikkdag igjen, og denne gangen kom ‘casa Henriksens’ logrende ‘glad-fis enda bedre ut enn hva det ble betalt for, for å si det sånn! I tillegg til den nye tøyleken vi kjøpte, FIKK hun nemlig med seg en til fra butikkpersonalet!!
‘Dyrebutikken’ for oss er nemlig en sånn liten ‘Dogmann’ -filial der personalet kjenner oss igjen når vi kommer. – Altså en butikk med den gode, gamle nærbutikk-viben jeg husker fra mine tidlige barneår, hvor jeg fikk pølse av slakteren på hjørnet, og personalet kunne navnet på samtlige kunder.
Og i denne lille butikken får jeg altså oppleve denne nærbutikk-greia fra mutter’n sin side, om en kan si det på den måten, i form av at de god-bitene- og gaveremediene som vi fra tid til annen får med til Leah.
For Leah sin del, bød imidlertid den ekstra leken på et aldri så lite luksusproblem, for hvilken skulle hun selv velge å bære med seg hjem!??
Dette ble så elegant løst i form av at det ble foretatt et bytte underveis. Men ikke desto mindre bar vi en hver hele veien!