Unnskyld meg, men nå kan jeg virkelig ikke forstå annet enn at samfunnet, slik vi kjenner det, må være på randen av å kollapse totalt! Jeg mener.. Når det gjøres et vedtak bestående av at avviste asylsøkere som unngår lovens lange arm i hht utsendelse i fem år premieres med oppholdstillatelse, no questions asked, så er det vel kun et tidsspørsmål før slikt som å få tappet verdier fra de rikeste over en viss periode blir belønnet med fortjenestemedaljer, heder, ære, gull og grønne skoger!..
Er det riktig at private feilgrep skal kunne gå ut over jobben?
Altså.. Dette er engangsbestemmelsen som gjør at den etterhvert så mye omtalte familien fra Sri Lanka har fått oppholdstillatelse etter å ha oppholdt seg ulovlig i landet i åtte år. Å unngå lovens lange arm på dette viset i hht utsendelse, er som kjent muliggjort ved denne greia med at kirkebygninger av en eller annen absurd grunn ikke er underlagt Norges lover på lik linje med de øvrige områder av planeten som omfattes av kongeriket. – Så la oss like greit begynne der;
Om det så aldri så mye er til min forargelse, er det jo fremdeles slik at den Norske kirke i sin helhet er finansiert av staten. – Og ‘staten’ er og blir oss; Deg og meg, altså borgerne av dette landet, hvilket så i fellesskap styres i form av de representanter hvis grupperinger av meninger og oppfatninger i antall er fordelt i hht den respektive prosentandelen stemmer de er gitt ved siste valg. Følgelig er jo alt som er av lover, regler og praksis her til lands utkommet av en flertallsavgjørelse, liksom alt av statlige foretagende, institusjoner og service, -hvilket selvsagt inkluderer Den norske kirke, er finansiert med våre egne penger. På bakgrunn av dette, kan jeg jo ikke si annet enn at det er et rent paradoks at et sett bygninger vi selv eier- og finansierer skal ikke skal være underlagt alt av de bestemmelser som gjelder for absolutt alt annet av sjø og land som faller inn under kongeriket Norge!
Uansett hvor en står i hht innvandringspolitiske spørsmål, så må jo de samme prinsippene råde på dette området som for alle andre bestemmelser. Nettopp pga at vi, som nasjon, er nødt til å foreta våre avgjørelser i hht flertallet, er det jo ikke til å unngå at alle og enhver av oss er uenig i en del av de beslutninger som tas. Som den edsvorne liberalist jeg er, vet jeg dette bedre enn noen, da det i min idealverden råder et frihet under ansvar-prinsipp som gjør meg til ihuget motstander av stort sett det som er av vedtekter som går på tvers av dette. Men ikke desto mindre, er vi faktisk like fullt nødt til å respektere det reglement- og praksis som strider mot ens personlige mening for at samfunnet skal kunne fungere! Å gå ut med at jeg følger alt av regler vil dog vitterlig være å tøye strikken litt vel langt i hht sannheten, men like forbannet er jeg, som alle andre, selvsagt nødt til å akseptere de eventuelle forelegg som måtte følge disse smått anarkistiske tilbøyeligheter. Det beste en kan håpe på i så måte, er jo derav at en unngår å bli tatt for de avstikkere i hht loven en måtte foreta.
Nå er du og jeg selvsagt tilhørende det lille globale mindretallet ytterst priviligerte i hht det at vi har vunnet alle fødesteders jackpot. Om ei heller Norge er perfekt, så er det uansett forbannet mye bedre enn nær sagt samtlige av planetens øvrige nasjonaliteter. At folk gjør alt for å unngå å bli sendt tilbake til de mer eller mindre vanskeligstilte lokaliteter de måtte komme fra, har jeg derfor full forståelse for, så jeg klandrer overhodet ikke de som måtte benytte seg av de irrganger de måtte finne for å kunne bli værende. Det er med andre ord ikke de- men oss det er noe ‘galt’ med i denne sammenhengen. For når jeg tenker etter, er det faktisk en drøss med potensielle lovbrudd jeg ikke bare ville hatt/har full forståelse for- men som jeg til og med anser for å være samfunnstjenlig. – Og da snakker vi så visst ikke slike bagatellmessige forseelser bla.a jeg bedriver, men hard-core crimes! Jeg mener.. Når sant skal sies, er det jo vitterlig de hvis drapsmann ville ha gjort verden til et bedre sted, men det er jo like fullt åpenbart for alle og enhver at det å begynne å gi ‘frikort’ for drap, om så på den mest psykopatiske voldsforbryteren som tenkes kan, ikke er hjemmehørende i et sivilisert samfunn by a long shot.
Uten sammenligning forøvrig, gjelder jo de samme prinsippene hva dette med å premiere et lovbrudd i hht opphold i landet. Når flertallet av nasjonens stemmeberettigede har avstedkommet en streng innvandringspolicy, så har rett og slett de folkevalgte representanter som er satt til å håndheve disse bestemmelsene å gjøre nettopp det! At det nå åpnes for at det gis oppholdstillatelser for de hvis søknader i utgangspunktet er endelig avslått bare de greier å unngå lovens lange arm lenge nok, anser jeg dermed for ikke mindre enn en alvorlig trussel mot demokratiet.
Endelig, dette har vi jobbet lenge for. Å gi ureturnerbare asylsøkere et verdig liv. Dette er mennesker, gamle, unge og barn som er født i Norge. Felles for dem alle er at de har noen reelle rettigheter, heller ikke rett til helsehjelp. De har levd på siden av det norske velferdssamfunnet. I strid med de etiske og humanitære prinsippene staten Norge er tuftet på. Årsaken til at de er ureturnerbare er så ymse, Som feil tro, feil legning, opposisjonelle. Enkelte risikerer Lange fengselsstraffer noen dødsstraff ved retur.
Lovendringen gjelder ikke kriminelle asylsøkere eller de som trygt kan returneres til sine opprinnelsesland. uten represalier. Tiden var overmoden for en lovendring – gi de ureturnerbare et verdig liv.
Er de såkalt ureturnerbare, i hht at de risikerer liv & helse, forfölgelse, osv i hjemlandet, så FÅR de jo gjerne godtatt söknaden om opphold i utgangspunktet! Selvsagt forekommer svikt i systemet med påfölgende feilvurderinger og urettmessige avslag også her, men med de flerfoldige ankemulighetene så får en jo rettet opp i de feilene som er blitt gjort i det respektive avslaget, slik at en i anken sörger for at de resoektive data blir dokumentert, innsendt og motatt.
Når en da til slutt kommer til et endelig avslag, har faktisk selv JEG såpass tiltro at alt av relativt dokumenterte relevante faktaopplysninger er tatt med i betraktningen når de ved dette endelige avslaget faktisk erklæres for å være ‘returnerbare’.
Dette er faktisk så langt i fra et argument som stötter opp om et innvandringskritisk syn. For langt mer prekært er det faktisk at enhver ‘returnerbar’ som tilegner seg en oppholdstillatelse på mer eller mindre shady vis tar opp plassen til en som VIRKELIG har behov for å römme landet!!
For om en liker det eller ei, praktiserer nå engang kongeriket Norge en relativt strikt innvandring/flyktningpolitikk i hht flertallsviljen som seg hör og bör for et demokrati. Ergo er det kun et gitt antall som tillates tatt inn pr år (forutsatt at ikke noe ekstraordinært skjer som förer til en viss oppjustering, men non the less, altså..) Er det da virkelig etisk forsvalig å åpne for at folk hvis retur til hjemlandet ‘kun’ innebærer en hakket stussligere levestandard i et land med en ditto redusert teknologisk utvikling når prisen for å gjöre dette unntaket faktisk er at en annen tortureres og/eller drepes på det mest bestialske vis??
En er faktisk nødt til å sette de ulike behov opp i mot hverandre når det kommer til å fordele et slikt begrenset antall plasser for det og så langt som det er menneskelig mulig å sörge for at disse går til de med störst behov.
En aldri så liten rettelse… Felles for dem alle er at de IKKE har noen reelle rettigheter.