Ja, da var det berømmelige prinsessebryluppet endelig vel overstått. De to ble smidd i hymens lenker over en tre dagers event med de forventede viderverdigheter som poppet opp hist og her, og (dessverre?) uten ‘kjerringa’ og meg trampende demonstrativt frem- og tilbake over grensen til kommunedel Geiranger i protest over at selverklærte privatpersoner skal kunne begrense borgeretten til fritt å kunne bevege seg på offentlige områder over hele landet, hvis begrensning på toppen av alt ble overholdt på de utestengtes regning.  

Men realiteten er at det er på høy tid at jeg, i likhet med praktisk talt enhver annen meningsytrer over det ganske land som har gått ut mot dette her, får presset hodet såpass ut av egen bakende at vi får et minstemål av perspektiv på ting her. Verden har nemlig langt mer prekære problem å engasjere seg i enn prinsessen og sjamanens gjøren og laden..

OL på steroider en realitet i 2025!

Prinsessen og sjamanen oppfører seg unektelig temmelig spesielt, for å si det mildt. Men samtidig foregår et regelrett folkemord i Israel, ukrainerne forsvarer seg fremdeles med nebb og klør mot Putins militære maskineri, områder som er kontrollert av hhv Taliban, IS og andre fundamentalistiske islamske regimer er fremdeles et helvete å være del av generelt- og for kvinner spesielt, mens Kim Yong-un gjør Nord Korea til et helvete for samtlige. Afrika er fremdeles en verdensdel preget av endeløse kriger og en ditto vedvarende fattigdomskrise, og stort bedre kan det vel heller ikke sies å være verken i den sydelige delen av Amerika, eller i store deler av Asia.

Følgelig blir det strengt tatt litt i overkant navlebeskuende å blåse et par tullingers i overmåte kontroversielle adferd opp til å bli en storm (- og det så til de grader at det tidvis bikker til orkan styrke i kanstene) i et vannglass ved denne jamringen over noe som vel strengt tatt ikke gjør nevneverdig fra eller til på den gjengse borgers tilværelse. -Forutsatt at en da ikke er dum nok til å blåse av en formue på en mirakelkur av en metallblings medfølgende en snor (til å ha rundt halsen), eller for å lære seg å konversere med engler, tusser og troll.
– Dessuten kan jeg heller ikke si annet enn at vi, selv innenfor det gitte emneområde, burde kunne utvide perspektivet en smule i hht hva som er verdt å bruke tid og energi på å la seg engasjere i. Det påtroppende kongeparet (må det være lov å si med kongens alder & helsetilstand tatt i betraktning) har tross alt fostret opp en regelrett rabiat, for så å ha måttet legge ned en betydelig del ressurser i å få dekket over det faktum at det befinner seg en sann drittsekk på innsiden av den ‘poshe’ vestkantfremtoningen som inntil nå har fremstått utad.

Her har det tross alt blitt foretatt et bevisst valg om å prioritere det å kunne fremstå med en utad plettfri fasade, kontra det å ta tyren ved hornene og tvinge igjennom tiltak (både i hht ren adferdsregulering- og å tilkalle de nødvendige instanser for hva jeg vil si er påkrevd behandling av et regelrett ‘herpet’ sinn) som sannsynligvis ville ført til at offentligheten fikk kjenskap til at også de adelige får livets ubehagelige oppgulp i fleisen dann og vann. Ved å foreta dette valget, har de, med vitende og vilje, utsatt slikt som f.eks hvert kjæresteemne han har kommet trekkende med etter at de ble kjent med tendensene til bersjerkgang. Hvordan det har vært å vokse opp med ham som storebror, måtte gudene vite, og jeg kan vel heller ikke se for meg at han er en man kan stole på håndterer konflikter generelt innenfor det siviliserte. Her har vi m.a.o å gjøre med en ustabil villmann (i begrepets fulle betydning- og vel så det) som har utgjort en reell fare for omgivelsene generelt- og de som har kommet i skade for å ‘krysse hans stier’ spesielt i årevis. Dermed kan også jeg uten omsvøp gå med på at vi i hht Marius Borg Høiby har å gjøre med et reelt problem, med flerfoldige forgreininger, som er verdt både tiden- så vel som brydderiet å la seg engasjere i.