Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?..
Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..
Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.
Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..
Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.
Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv. For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..
Noe skyld ligger i endringen i kosthold, hvorav sunn mat koster skjorta og halvfabrikater med høyt kcalnivå er en hel del rimeligere. Det er ikke bare å finne balanse, for en kan ikke bare spise mindre eller være mer aktiv. Lite kalorier i frukt, grønt, hvit fisk og kylling, skulle gjerne spist mer av det, men det har man simpelthen ikke råd til. Så da blir det pølser noen ganger, og en kan jo ikke holde seg til ei jævla pølse til middag og holde det gående hele dagen. En kan jo heller ikke ta noen ekstra joggeturer rundt nabolaget, da spesielt ikke om en har skader, lyter eller andre funksjonshemminger. Industrien har lagt opp til overvekt, potetgullposer er gigantiske nå, da jeg var barn fantes små potetgullposer og prisen ver ikke slik at det betydde så mye. Nå er det familiepakker med mossakka, lasagne eller whatever som er billigere enn vanlige pakker. Altså det hele er så omfattende, at det er faktisk drit vanskelig å finne balansen. En utrolig slitsom jobb for noen faktisk. Kunne vært enklere hvis det hele hadde vært lagt opp slik at det var økonomisk gunstigere å knaske sunt. Men joda, det er en selv som bestemmer, alt ligger i hodet.. men andre faktorer spiller inn også, og da i særdeleshet utviklingen i samfunnet. Dårlig gjort å legge ut akkurat dét bildet av meg, slike bukser er jo bare stygge da!
Samfunnet kunne unektelig ha tilrettelagt bedre for sunne matvaner, men non the less, tror jeg at en også har en tendens til å bite seg merke i de faktorer som passer en selv dårligst.. For jeg, som i skrivende stund sitter å dytter innpå potetgull og dipp ene og alene for å kunne komme opp i det kaloriinntaket jeg er nødt til å sette til livs pr. dag for å unngå å gå NED i vekt, opplever det nemlig sånn at det er den kaloririke maten som settes opp, samt at alt skal bestrebes et lavest mulig tall hva næringsinnhold angår.. Men non the less, er jo sunne matvarer de samme for oss alle, så..
Hva spesifikke priser angår, syntes jeg prisnivået på frukt og grønt er generelt bra, da en f.eks får en himla mange appelsiner, epler og bananer for en 50 -lapp! Men råvarer som kjøtt og fisk er imidlertid alt for dyrt, for ikke snakke om pålegg- og sunne drikker (smoothies er jo f.eks hinsides dyrt!)
Men non the less, altså.. Det er som sagt ikke alle som har skyld i egen overvekt, liksom det også her finnes grader av skyld, men det er nå allikevel så at et klart flertall av tilfellene ER ens egen skyld. At noen har det vanskeligere enn andre grunnet anlegg, er jo selvsagt. Det blir jo på samme måte som at jeg er nødt til å bestrebe meg på å holde vekten oppe på et sunt nivå, da det ikke er rom for den minste slinger i valsen før den dropper som en murstein!
– Ellers kan jeg bare flire av ‘krenkelsen’ *hahaha* 😛 😀
Det du beskriver er jo også at det er drit vanskelig å finne balansen, potetgull og dipp faktisk, tør bare unne meg noen biter på lørdagskveldene. Da snakker vi 8 flak og 6 dypp.
Om vi m.a.o tok gjennomsnittet av din- og min forbrenning, ville vi faktisk blitt en nært opptil perfekt ballanse 😜🤭
Jeg er mer spent på hvem som i såfall skulle håndhevet grensene for hvem som skulle fått hjelp eller ikke hvis det var avhengig i om det var selvpåfør eller ikke, for det er ingen tvil om at dagens livsstil medfører ENORME kostnader for blant annet muskel og skjelett plager. Man trenger ikke være overvektig en gang for å få det.
Jeg tror det å avslå å gi noen hjelp fordi de har påført seg plagene selv, er feil vei å gå. Kanskje heller brukt litt midler på kampanjer for sunne livsstilsendringer i samfunnet. Gjøre det lettere å leve sunnere rett og slett.
Enig! For i det øyeblikket vi ev. åpner døren for regress i hht egen skyld, så er det kjørt. – Da er det bare et tidsspm. før det begynner å poppe opp unntak og begrensninger fra den frie helsetjenesten som paddehatter..
er det ikke slik i Norge at friske, sunne og oppegående skal betale for dem som sliter?
Det er jo dét som er den solidaritetsmodellen det norske/nordiske samfunnsmodellen er bygget på..
Dette er det første innlegget jeg har lest fra deg, og for å være ærlig, skapte det ikke en god følelse akkurat.
Jeg synes dette var på grensen til en ovenfra og ned-holdning.
Jeg er sykelig overvektig, i følge BMI.
For meg var det utrolig vondt å bli overvektig etter å ha vært slank store deler av livet.
Svangerskap, medisiner og psykisk sykdom har vært faktorer som endret kroppen min til det ugjenkjennelige. Med disse utfordringene fulgte inaktivitet, som også resulterte i en for stor kropp.
Jeg er for så vidt enig med deg i en ting; at det skaper trøbbel for kroppen å være stor. Men alle bør få den hjelpa de trenger. Det er jo ikke bare du som betaler skatt 😉
Å hjelpe mennesker, uansett om det er selvpåført eller ikke, kan være en investering for samfunnet. På sikt kanskje akkurat det mennesket, får en jobb, eller tør å være sosial igjen og hjelper til på frivillig basis og på en måte “betaler for seg” til slutt.
Dette er et viktig tema, absolutt.. Men jeg mener det er litt mer sammensatt enn det du presenterer 🙂
Som jeg ettertrykkelig har presisert, så er jeg ‘all for’ et 100% statsfinansiert helsevesen, da det å åpne døren for unntak på dette området vil være ensbetydende med å bryte ned hele det solidaritetsprinsippet det norske samfunnet er bygget opp på.
At ordvalget som er brukt kan oppleves brutalt, borderline støtende, har jeg imidlertid full forståelse for. Når det er sagt, var jeg fullt klar over det kontroversielle ved å uttrykke meg på dette viset, men ikke desto mindre ble det gjort med hensikt.. For om det bryter aldri så mye med den politisk korrekte kutyme over ting det er ‘lov’ å si i det offentlige rom, så er det slik de som mener det motsatte ser på saken.
Jeg har m.a.o valgt å kalle en spade for en spade, da det for meg ville vært meningsløst å skulle bringe et betent tema på bane i en ‘air-brushed’ utgave. I mine øyne, blir det en temavegring på linje med det å jodle i vei om svensker og engelskmenn når de skal gjøre rede for ståsted i innvandringsdebatten. For liksom alle er fullt klar over at man med ‘innvandrer’ i debattsammenheng refererer til fremmedkulturelle, fortrinnsvis fra Midt-østen og Nord-Afrika, ville mine meningsmotstandere i denne saken aldri i livet giddet så mye som å lese innledningen i dette innlegget dersom jeg ikke hadde hatt ‘baller nok’ til å kalle en spade for en spade i denne saken.
Når det er sagt, håper jeg du har fått en forståelse av årsaken til valget av uttryksform, -eller, om ikke annet har forstått at denne uttrykksformen ikke er representativt for bloggen generelt, -selv om det må sies jeg ikke kan defineres som noe ‘persilleblad’ ellers heller. Dette er hovedsakelig en blogg som bæres av meningsytringer og belysning av dagsaktuelle, gjerne kontroversielle tema, og derav ikke noen koseblogg i den forstand.
Ingen kan jo bli likt av alle, -iallefall ikke om en står for noe, -og det er selvsagt helt greit. Følgelig, er det så at dersom en søker ‘feel-good’ -blogger der alt er lyst, vakkert, fint og flott i en problemfri drømmeverden der alle er snille mot hverandre i en salig idyll, er nok ikke dette bloggen for deg. Men dersom du ønsker å utvide horisonten din i form av dagsaktuelle issues, har du imidlertid kommet til rett plass, det være seg like fullt om du er enig- eller uenig i mine konklusjoner. Her er det nemlig rom for alle, uansett hvilket ståsted en måtte ha til dette og hint.
Gry kan erte på seg en gråstein når hun tråkker arrogant og nedlatende folk på tærne. Likevel er hun verdt å stikke innom for hun kan få deg til å tenke litt, eller bli lynende provosert. Det har jeg blitt flere ganger. Men jeg trorchun er snill, sånn innerst inne
But you still love me.. 🤣🤣😂🤣
Det kan vel ikke benektes at jeg har sansen for å ‘røre litt i gryta’, for å si det sånn 🤣😂
Men jeg sier jo faktisk bare det andre snakker om seg imellom, men ikke har ‘baller’ nok til å stå for i offentligheten! Jeg mener.. Den dagen jeg ikke lenger har det i meg å kalle en spade for en spade i det jeg legger opp til en debatt, så får jeg rett og slett finne noe annet å gjøre 😉
jeg synes det er rart at ikke flere forsker på hvordan få fordøyelsen til å takle utfordringene med endret kosthold.
Noen spiser lite og legger på seg. Selv spiser jeg som en hest uten å legge på meg. Det må jo ha noe med fordøyelsen å gjøre.
Ja, når du sier det, er det faktisk veldig rart i grunnen!..
Jeg er jo også blant de som har forbrenning som et russisk atomkraftverk.. Faktisk er det så galt at jeg må telle kallorier for å sørge for å få i meg nok av de til å klare å holde på de stakkars kg jeg har 😜
Hvis man ikke skulle gi mennesker med selvpåført sykdom gratis hjelp hadde vi i det minste løst kaoasitetsproblematikken på våre sykehus. Kutt ut livsstilssykdommer, nikotinrelaterte sykdommer, alle ulykker og skader forårsaket av alkohol for ikke å snakke om alle idretts- og fritidsskader. Alt fra sykkel, via slalomski til trampoline.
Når det er sagt er det litt merkelig å bli sur for at staten ikke lenger vil dekke medikamenter som man mener ikke har den ønskede virkning.
Om vi skulle åpnet for noe sånt som dette her, ville vi jo som sagt tatt det første steget på veien til å kaste hele den solidaritetsmodellen landet er bygget på på båten. For hvor mye ville til syvende og sist gjenstå dersom en skulle gå dette med potensiell skyld ordentlig etter i sømmene!?
Men non the less, er dette noe som titt og ofte blir bragt på bane i en eller annen form, hvilket innebærer at det er noe en god del av oss tenker, og dermed bør tas på alvor