Slik jeg ble meg fra 1-10!

Ett tall for hver milepæl i den prosessen som en gang ble gjennomgått for at jeg skulle bli meg..

Hva var det som gikk galt, Mamma??

 

1:  Deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. – Snakker om eksponering av barn! Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang, så om en følger dagens hysteri på den fronten, er det intet mindre enn for et mirakel å regne at jeg ikke er blitt enda mer skrudd enn hva jeg er.

2:  Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over. Siden jeg ved den respektive unnfangelse må antas å ha begynt den spørreperioden jeg tok til et nivå verden neppe har sett maken til, hverken før- eller siden, begriper jeg faktisk ikke hvordan mine foreldre kunne gå for en unge til..

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etterhvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok (uten bilder, må vite!) for egen maskin. ..

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte min fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken.

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det alternative som Tarot, osv.

9:  Som den edsvorne space-geek jeg har vært så lenge jeg kan huske, kunne jeg ramse opp solsystemets daværende ni planeter lenge før jeg begynte på skolen. Nå er imidlertid Pluto blitt ‘degradert’ til ‘dvergplanet’, slik at det bare er åtte igjen.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var allikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn min ett år eldre venninnen min fikk året før, bare så det er sagt). Denne sykkelen fulgte meg faktisk ut videregående.  .

 

2 kommentarer

    1. At du er god i norsk har jeg skjønnt. Selv var jeg sju før jeg lærte å lese. Jeg var nesten 8 før jeg begynte på skolen på grunn av lang skolevei.
      Mamma sa at jeg maste fælt på henne om hjelp til å lese.

      1. Jeg lærte fra å følge med når mamma leste tegneseriebladene for oss. Det begynte med disse utropene som ‘POFF’, ‘AU’, ‘HAHA’, osv, for så å gå videre derfra 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg