I skrivende stund, går altså årets finale av ‘Skal vi danse’ av stabelen med hhv tidligere kombinertløper Magnus Moan og sportsanker i TV2 Simon Nietche. – En konkurranse som også ble bragt på bane tidligere denne uken (hvis innlegg du kan få med deg ved å klikke HER), hvor jeg kritiserte det gjeldende reglementets mangler i hht å tilrettelegge for at det i det minste er to av de beste parene som står igjen til slutt, -og ikke minst stikker av med seieren. Her ble det bla.a mer enn antydet at det var sortien til Joakim Kleven og hans dansepartner Benjamin Jayakoddi i program fire sto for årets urettmessige tap i denne konkurransen. Jeg antok da at jeg hadde sagt mitt i den anledning, og dermed kunne legge den ballen død. – Og det kunne jeg vel for så vidt også. – Inntil jeg for få minutter siden klikker inn på et intervju der han snakker om sine reaksjoner rundt denne sjokk-exiten. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg har fremdeles ikke den ringeste anelse om hva denne Kleven har foretatt seg for å oppnå en kjendisstatus som går ut over det å tilhøre vennekretsen til Sophie-Elise Isaksen. Men ikke desto mindre, er jeg(!) – som knapt har vært fan av noe eller noen i mitt liv, brått blitt regelrett blodfan av fyren i løpet av en intervjusekvens som ikke strakk seg utover en 7-8 minutter!.. – Og sånt er jo intet mindre enn absurd! Som om jeg ikke hadde mer enn nok særegenheter fra før, mener jeg!..

Dette her kan en vel trygt si ville vært en absurditet hos ethvert tilsynelatende velfungerende menneske, men med min historikk hva ‘fandom’ angår, så er det absurde tatt til et helt nytt nivå.. For denne nevnte abnormt mangelfulle historikk hva nesegrus beundring, borderline dyrking, av andre mennesker angår, består nemlig helt konkret av følgende:

1)  For mitt vedkommende, kicket puberteten inn omtrent på samme dag som det som må ha vært den andre Karatekid-filmen, med det utkommet at Ralph Macchio (eller hvordan nå en staver det navnet) skulle bli mitt første- og eneste ‘celebrity crush’ i ungdommen. Denne beundringen fadet ut med tiden, en prosess som etter alt å dømme ble fremskyndet i det de ikke hadde lykkes like godt med å gi ham det perfekte utseende i den tredje filmen.. Dessuten, så blir jeg jo dratt med på et testløp pålydende 800m rett i forkant av min 15 fødselsdag, vinner hele dritten som den eneste som ikke hadde trent en dritt fra før, og er innen den påtroppende sesongens utløp forlengst erklært et av kongerikets store friidrettshåp. – Og i og med sånt fører til daglig omgang med det nevnte kongerikets inneværende sternegalleri på idrettsfronten, hvilket på toppen av det hele stort sett besto av unge herremenn som var ‘fit to the T’, så ble det brått mer nærliggende å få utløp for den slags uoppnåelige ungdomsdyrkelser i hemmelige crush for den ene etter det andre i det stjernegalleriet som jeg ikke bare fikk oppleve i levende live, men som både snakket til meg og passet på meg!..

2)  Dernest vil jeg vel si at den eneste jeg kan si at jeg har vært – og er ‘fan’ av i ettertid, er bandet Queen generelt og dets vokalister, hhv den legendariske Freddie Mercury & mannen som i dag står for de om mulig enda større vokalprestasjonene i så henseende; Adam Lambert, spesielt.

Selvsagt har jeg digget både musikalske prestasjoner, filmer med store rolleprestasjoner og idrettshelter utenom disse her! Men for mitt vedkommende, har dette av en eller annen grunn da dreid seg om prestasjonen(e) som sådan, uten at jeg har brydd meg nevneverdig om- og/eller med de som står bak disse prestasjonene ut over det..

– Og så dukker altså denne Joakim Kleven opp, hvis eneste prestasjoner jeg har bevitnet er de på dansegulvet i ‘Skal vi danse’, og derav ingen av de som fikk ham dit i utgangspunktet, og i løpet av et øyeblikk snur opp-ned på et adferdsmønster som har holdt stand igjennom all den tid jeg har bevandret planeten inntil nå..

Saken var nemlig den at han skulle bli den første, så vidt meg bekjent, som har erkjent at det faktisk var for jævlig å ryke ut, og at denne exiten, som opplevdes ufortjent, kom som et gedigent sjokk! Videre, svarte han som sant var, at han hadde mer eller mindre gått helt i svart i det han umiddelbart etter å ha mottatt sjokkbeskjeden vil bli stilt til veggs på direktesendt, riksdekkende fjernsyn, gjennom å dele sine tanker på dette her i en setting der det eneste som ’tillates’ i så måte, er å dandere ansiktet i de rette folder, for så å gi et løgnaktig svar pålydende ‘at en er bare takknemlig for å ha fått delta’, at ‘denne gang var det min tur, det er sånn det er i denne konkurransen’, og ikke minst ‘at nivået er så jøyt i år at hvem som helst kunne ha røket, i det alle fortjente å få bi.. Dette topper så fyren med å kunne fremlegge på et så ærlig vis, samtidig som han fremstiller den hinsides mye dårligere duellmostanderen i det mest fordelaktig lys som tenkes kan, i tillegg til å uttrykke en ektefølt stolthet over å både være førstemann i programmets historie som ble belønnet med toppkarakteren 10 i første program, og å ha vært førstemann ut med en partner av samme kjønn.

I det hele tatt et nydelig menneske, hvorpå jeg i kraft av dette, nå har pådratt meg en sånn gnagende irritasjon, borderline å være i harnisk over et horribelt reglement, av den varige typen..

Det eneste som nå kan redde stumpene av den konkurransen, er at Simon Nitche, som tross alt er blant de parene hvis prestasjoner er i tråd med det som per definisjon er en verdig vinner basert på årets totalnivå, har blitt utropt til vinner av den finalen jeg enda ikke har fått sett!..