TV2’s nyhetsavdeling kan i dag for det første informere det norske folk om at kongeriket er svindelrammet, og for det andre at dette kan føre til at tilliten til teknologi og digitale tjenester svekkes.
Det ubegripelige ved denne artikkelen, er at de vinkler denne svekkede tilliten som noe negativt! Den er jo snarere sunn skepsis langt på overtid, spør du meg!
Og TV2 skuffer ikke. Som en av landets fremste informasjonskanaler vet de vitterlig å levere varene i form av at både de individuelle- og de samfunnshelhetlige sidene ved den respektive utviklingen blir fremlagt i den rikholdig formulerte artikkelen. Oppskriftsmessig gjøres dette, som seg hør og bør, ved å starte ballet med å gi offerne et ansikt, hvis ansikt likeså erketypisk er tilhørende et ‘picture perfect’ kvinnemenneske i 30 -årene. – Altså et tiltalende utseende, men dog innenfor grensen for det objektivt relaterbare, og ikke minst respekterbare, som kombineres med en generell fremstilling av en tidstypisk oppegående norsk borger som derav har en bred appell i befolkningen. – M.a.o et prakteksemplar av en ‘kan det skje henne, kan det like gjerne skje meg’ -type.
Den subjektive opplevelsen av å ha blitt svindlet på nett, følges dernest selvsagt opp med den obligatoriske ekspertuttalelsen som forskriftsmessig begynner med å gi sin psykologiske vinkling på den respektive opplevelsen, for så å redegjøre for de konsekvenser som avstedkommer dette her for oss som samfunn. – Og det er i bunn og grunn her showet begynner, for mitt vedkommende..
For den nevnte ekspert, – hvilket i denne anledning vil si psykolog Vidar Kristiansen, skuffer vitterlig ikke m.h.t å lire av seg floskler og selvfølgeligheter på det vis som hyler av A4-tankegangens enkelhet i sitt fulle display fra første setning. Kristiansen åpner nemlig med å slå fast at det å ha latt seg lure i en nettsvindel er en lei opplevelse, hvilket begrunnes på følgende måte [Jeg siterer]:
«– En kan kjenne seg hjelpeløs, engstelig, dum og ensom.»
– Neimen, No shit Sherlock! -tenker nå jeg.. Men i denne idiotiets tidsepoke, er der å henge meg opp i at det leveres floskler innpakket som et geniets åpenbaring en irritasjon som hører fortiden til, så den får passere ‘without further do’, for å si det sånn. Det jeg imidlertid anser (høyst) nødvendig å tas tak i her, er altså dette med vinklingen..
Og med det, mener jeg rett og slett å besvare det som faktisk kunne vært informativt og derav interessant i anledning det at et stadig økende antall nordmenn utsettes for nettsvindel, med de individuelle- og samfunnsrelaterte følger som avstedkommer den svekkelsen av tillit som da angivelig er blitt stadfestet; Nemlig hvorvidt denne tapte tilliten faktisk er et onde, for så å legge frem de argumenter som taler for at det ikke nødvendigvis er så.
For selv jeg, som slettes ikke innehar noen som helst ekspertise innen psykologi å slå i borde med, evner jo å kunne presentere dette her fra en alternativ vinkel som setter saken i et helt annet lys..
På bakgrunn av den individuelle historien som altså utgjør bakteppet for denne artikkelen, hvor vedkommende slo til på et tilbud på en Facebook-side hun anså for å være høyst troverdig/tillitsverdig, for så at det slår henne at noe må være galt i det både Facebook- og hjemmeside fordufter som dugg for solen kort tid etter avsendt bestilling. Svindelen er m.a.o et faktum, hvorpå den harmdirrende kvinnen uttaler følgende:
«– Det er skikkelig surt. Svindlerne er blitt så proffe, og det er vanskelig å gjennomskue dem. Det er virkelig skummelt. Når de klarer å lure så mange, har dette gått for langt, sier hun til TV 2.»
Ut i fra dette, kan en altså konkludere med følgende:
A) Dama viser seg så blåst at hun har betalt for varen i det hun foretok bestillingen.
B) At det florerer av en tilsvarende naiv lavpannethet over det ganske land.
Med forbehold om at jeg har vært oppdratt av et sett foreldre, fortrinnsvis mor innehavende av en skjult genialitet av globale proposjoner, så ble jeg allerede i god tid før internettet- og dets forretningsvirksomheter var blitt allemannseie at en aldri måtte betale for en vare før den var mottatt. Denne livsvisdom ble meg presentert i forbindelse med at mitt moderlige opphav hadde mottatt den siste katalogen fra postordrefirmaet Ellos, hvilket avstedkom med at vi satt oss ned og slo opp på barneseksjonen, hvorpå kryss ble avtegnet på de ønsker som ble fremlagt. M.a.o var jeg allerede rustet for å unngå nettsvindelen allerede da de første digitale virksomheter ble lansert! – Derfor har jeg særs vanskelig for å se hvordan det i det hele tatt har latt seg gjøre å unngå slike grunnleggende prinsipp i dag, 30 år etter at nettet ble allemannseie.
På bakgrunn av det altså er svært så vanlig at folk lar seg lure på det ovenfornevnte vis, vil jeg gå så langt som til å påstå at det for det første er av det gode m.h.t å unngå gjentakelser at det reaageres i tråd med den angitte beskrivelsen å utsettes for en sådan svindel. Jeg mener.. At det nå peker i retning av en generell avekkelse av nordmenns tillit til det som måtte dukke opp av tilbud på nett, er da faen meg på høy tid, spør du meg! Begrepene ’tillit’ og ‘mistillit’ er jo fulladet med hht positivitet og negativitet i vår kollektive bevissthet. Men ordbetydningen som sådan er jo faktisk synonym med (f.eks) ‘godtroenhet’ og (sunn) ‘skepsis’, hvis langt mer nøkterne ladning gjør at de ville vært langt mer velegnet i anledning dette anliggende. Den betydning som er ilagt den ‘svekkede tilliten’, både i forhold til den individuelle opplevelsen i hht nettsvindel- og hva angår samfunnet som sådan, er jo i realiteten den betydning vi ilegger terminologien ‘økt skepsis’. – Og imotsetning til den iboende negativiteten som avstedkommer en svekket tillit, får vi i mine øyne en langt mer korrekt fremstilling i form av det langt mer positivt ladede ‘økt skepsis’.
M.a.o har vi altså atter igjen et eksempel på hvordan vår oppfatning i hht de nyhetssaker vi får servert flir formet av de respektive artikkelforfattere og presentatører om en ikke er seg fenomenet bevisst. Med det som utgangspunkt at en ønsker å utforme ens synspunkter på selvstendig grunnlag, og ikke ut i fra et manipulert mind-set, er man altså avhengig av å foreta en mental gjennomgang av den respektive informasjonen som går ut på å sile ut de rene fakta en har fått forelagt i fra den ‘innpakningen’ de ble levert i. Presentasjonens makt er nemlig tilnærmet uoverkommelig om en ikke er den bevisst!
Noen trenger beskyttelse mot egen dumhet.
Ja, jeg blir fullstendig satt ut av hvor enormt mye av sånt som en har gått ut i fra er grunnleggende livsviten for ethvert noenlunde oppegående menneske som brått viser seg å ikke være tilfellet i det hele tatt. Generelt har jeg nådd et punkt der det skal svært så kraftige skyts til for at det skal kunne avstedkomme en sjokkreaksjon hos meg, men unntaket i så måte er definitivt hva den menneskelige dumskapen angår. Dette området syntes rett og slett ikke å ha noen grenser.. 😛
jo da, Gry, fokuset er lettlurte nordmenn. Men er det ukjente svindlere eller er det kjente som utnytter oss verst?
Min historie gjelder en norsk kjendis.
Men norske media boltrer seg i stadig flere skjeletter som faller ut av norske Regjeringenes skap. Statskassesvindelen deres går tilbake til regjeringene AP Gro. dvs. 30 år. Trolig enda lengre!
Nå tåkelegges (rettferdiggjøres?) landets forråtnede tilstand med nettsvindelen. Verden vil bedras. Norge sies best i klassen på det meste.
Her ble det ‘trykket på den rette knappen’, føler jeg.. Det her er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å få ‘gravd’ meg ned i *hehe* 😉
Jeg har nemlig ‘sneiet’ borti forholdet med at myndighetene, via bankene, i realiteten er i ferd med å ta kontroll over tilgangen til pengene våre. Som kjent, fikk jo bankene utvidet sin myndighet til å sperre tilgang til konti betraktelig for et par-tre år siden, -sammen med en rekke instrukser om hvordan denne skulle settes ut i livet fra høyeste hold. ‘Ballet’ blir så åpnet med å forlange full legitimering midt i den verste koronatiden, hvor det praktisk talt var klin umulig å få fornyet pass innen den angitte tidsfristen. Like forbannet ble bankkontoen sperret for uttak/transaksjoner pronto, -når en altså på toppen av det hele hadde et tilnærmet forbud mot kontantbetalinger, om en ikke hadde fått utsatt fristen hos banken. Dette vil så til hverdags bli utkommet der det f.eks blir registrert hva som kan sies å være en avvik fra norm m.h.t uttak- og innskudd og konti om en ikke har en plausibel forklaring de kan si seg fornøyd med, osv, osv. Altså er man tvunget til å oppgi private forhold under påskudd av å skulle forhindre hvitsnippkriminalitet. Her skjønte jeg m.a.o at det er noe som skurrer..
– Har du noen mulighet til å utdype dette her, eventuelt link for ytterligere info?