Bare i løpet av den siste uken har USAs vandrende katastrofe av en president, Donald Trump erklært navnskifte for The gulf of Persia (Den persiske gulf) til The gulf of Arabia (Den arabiske gulf), beordret økt spionasjevirksomhet på Grønland og sagt rett ut at han er villig til å bruke militærmakt for å få slutt på de massive demonstrasjonene mot hans ‘politikk’ generelt og utkastelsen av innvandrere spesielt. Og fremdeles har det ikke kommet så mye som et knyst fra kongressen i hht at det tross alt følger et ansvar med det at de, iallefall så vidt meg bekjent, er de eneste som kan få stanset denne rabiaten. 

 

Burde noen kunne bures inne på livstid?

 

Atter igjen har jeg brukt timer av min tid til å finlese, grave og spa i alt jeg evner å finne ang. Watergateskandalen og derav daværende president Richard Nixons avgang i 1974. For Donald Trumps katastrofe av et presidentskap oppleves på et vis som er best sammenlignet med en ballong i så måte; Som ballongen fylles med luft til den til slutt er strukket ut til bristepunktet, for så at den sprekker, fyller Trump sine hinsidige beslutninger og grandiose fadeser seg opp til den metaforiske ballongen sprekker. Og når så skjer, -at det altså fyller seg opp mer innenfor et gitt område enn jeg evner å ta inn over meg og fordøye, så reagerer jeg med å frenetisk grave etter informasjon som eventuelt kan føre meg nærmere en forståelse av det som utgjør den respektive stressfaktoren.

Ikke sånn å forstå at dette her nødvendigvis spiller nevneverdig rolle for utkommet av saken som sådan. Men om det så tilhører sjeldenhetene at jeg har kunnet gjøre nevneverdig fra eller til i hht de respektive anliggendet, har hvert eneste ett av disse studieraidene på steroider jeg har gjennomgått så langt i livet avstedkommet med avsindig mye kunnskap (av varierende nytteverdi). Sist gang jeg gjennomgikk et slikt ‘anfall’, under pandemien, førte f.eks til at jeg svei av et par tre uker på en bersjerkgang av et studie i virusets biologi etter å ha kommet over et hint som trigget det hele. Og da min samboer ble rammet av alvorlig hjertesvikt var jeg blitt den reneste hjertespesialisten under hans sykehusopphold etter å ha sittet ved PC’en nærmest 24/7 og slukt all info jeg evnet å spa frem. – For ikke snakke om da jeg etter terrorangrepet på undergrunnsbanen i London leste hele forbannede koranen fordi jeg måtte finne ut hvorvidt det var noe spesifikt ved akkurat islam som lå til grunn for galskapen eller om det hele var grunnet i det samme som hadde grunnet den faenskapen som har blitt gjort under kristent flagg opp igjennom historien.

Men for første gang, opplever jeg nå ikke å finne en dritt som kan forklare hvorfor Donald Trump & co gis fritt leide til å holde den pågående galskapen gående. Grunnen til at jeg, som nevnt, har lagt hovedfokus på Nixon og Watergate, er simpelthen at Nixon, som kjent, ble tvunget til å gå av som president som følge av sine ugjerninger. Jeg har dermed vært på en nærmest desperat jakt etter noe ‘mer’ enn det som har kommet ut til allmenheten, da Watergate rett og slett fremstår som en forbannet bagatell sammenlignet med de hasardiøse overtramp, lovovertredelser og renspikkede føderale forbrytelser Trump har begått. M.a.o skjønner jeg ikke hvordan det kan ha seg at Trump kan bli sittende, tilsynelatende uten at det løftes en finger for å få satt en stopper for galskapen, mens Nixon måtte gå!!

 

 

Kongressen reagerte jo resolutt da Nixons lyssky affærer kom for en dag (nå hadde de hatt en mistanke om at han var ‘up to no good’ i et par års tid, men allikevel..), så hvorfor i helvete sitter de på hendene og bare lar Trump herpe hele forbannede nasjonen, med fare for at han tar med seg store deler av verden forøvrig i dragsuget?? Det henger jo bare ikke på greip!

– Og når så kongressen bare sitter der og laller som en gjeng retards blottet for handlekraft, -hvorfor kommer ikke sånt som sikkerhetstjenesten, -eller CIA, for den saks skyld, på banen!? For å si det rett ut; Hvordan kan det ha seg at den mannen ikke er funnet død på et hotelrom etter å ha blitt rammet av et akkutt ‘hjerteinfarkt’ e.l for lenge siden? Jeg mener.. Disse her har da vitterlig ikke latt seg hemme i sin utførelse av handlinger som går langt utenfor den allmene oppfatning av rett og galt tidligere!

Sist, men visst pokker ikke minst må en så spørre seg hva som forklarer verdenssamfunnets passivitet! Det lengste jordens øvrige statsledere går, er jo å brumme litt innenfor egne landegrenser og i samtaler med sine nærmeste allierte, men så snart faenskapen kommer stabbende inn i rommet og fyller det med sin karakteristiske spyorange glød, så legger de seg jo så paddeflate at det neste steget ville vært å tilby seg å pusse skoene hans! Ukrainas hardt prøvede leder, Volodymyr Zelensky, er den eneste som har utvist et minstemål av ryggrad her, og det til tross for at han er den som definitivt har mest å tape på ikke å gå for en sådan flatlegging! Det nærmeste en kommer så mye som en antydning til ‘baller’ etter ham, er faktisk duoen Stoltenberg/Støre, som i det minste kunne vise til at de foretok den respektive flatleggingen i sitt møte med Trump med tanke på at de hadde å gjøre med en jævla idiot som kan manipuleres i ønsket retning ved å smøre det allerede hinsides forvokste egoet hans. – Og det sier vitterlig sitt, spør du meg!

Så hva er det egentlig som foregår her!??