I det jeg logget inn på blogg.no i dag morges og fikk se meg selv helt der oppe på en 9 plass, så fikk sjokket både kaffe og brød til å gå i vrangstrupen. For en som har stabbet seg frem til et nivå hvor en på en god dag har karet seg innenfor topp 50, er dette stort. Så stort var det at det er først nå jeg har fått samlet tankene rundt dette såpass at jeg er i stand til å dele de på et vis som er forståelig for andre..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal det i ærlighetens navn sies at det er faktisk ikke jeg som kan tilskrives æren for dette kvantespranget opp til toppens tinde på den listen.. Som jeg vil tro mange av dere fikk med dere i går, så ble jeg, -eller, dvs bloggen, viet et helt innlegg til ende med hederlig  omtale fra kongerikets ubestridte ener på bloggfronten; Kokkejævel, -eller Asbjørn, som han egentlig heter. Og bare sånn for å illustrere hva jeg legger i ‘stort’ i denne sammenhengen, så er det å få en slik anerkjennelse fra denne mannen for meg som blogger noe tilsvarende hva en musiker er antatt å føle i det h*n ser seg selv akkompagnert av rosende ord på Instagrammen til legender som Tommy Lee og/eller Morten Harket..

Og lik som i musikkbransjen, gir fremsnakk av de største også her i bloggverden en boost av dimensjoner. Med andre ord, har jeg, som i sin tid startet på scratch for så å ta den lengst tenkelige veien opp og frem, plutselig fått en rakett i min metaforiske bakdel hvis oppskytningskraft selv ikke en realitydeltagelse kunne gjort stort bedre! Sånt får virkelig frem følelsen av ydmyk takknemmelighet, det er iallfall sikkert!

Samtidig, har jeg også begynt å kjenne litt på at det faktisk er litt skremmende også, for nå som jeg har fått denne hjelpende ‘raketten’ til topps, så er det ene og alene opp til meg.. Jeg skal ærlig innrømme at det sniker seg inn en liten usikkerhet som snor seg rundt i alt det positive; Er jeg god nok??  WÆÆ! – Hva om jeg bare ramler rett ned igjen og blir der, – hva da??

Jeg vet jo at dette er noe nær sagt alle føler på fra tid til annen, men det betyr jo ikke at en ikke skal jobbe med å få bukt med tankemønstret. Ikke sånn og forstå at en skal være arrogant, men det går faktisk an å være trygg på seg selv og sine evner uten at en dermed hever seg over andre. Nå har jeg fått en gylden mulighet, og da skal fokuset være på å gjøre mest mulig ut av den, og intet annet!

Så igjen må jeg bare få rettet en stor takk til Asbjørn, samtidig som jeg ønsker Kristine hjertelig velkommen, og lykke til som ny blogger!