På den ene siden, har verdenssituasjonen generelt- og en Putin som er fullstendig ute av kontroll spesielt, ført til at Sverige har søkt om medlemskap i NATO. Et medlemskap som vil føre til en trygghet broderfolket i øst aldri før har kunnet nyte godt av. Men på den andre siden, later det til at de vil måtte betale en i overmåte høy pris for den respektive tryggheten; Nemlig ytringsfriheten.i  

Hvordan kan bedrifter pålegges å akseptere et ulovlig betalingsmiddel?

Som jeg går ut i fra at ingen har unngått å få med seg, har altså svenskene evnet å velge side i hht internasjonale motsetninger og konflikter for første gang siden Napoleonskrigen i det de nå har søkt om medlemskap i NATO. Problemet er bare at denne søknaden dermed ligger inne til behandling samtidig som ballongen endelig har sprukket i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen som har gått over stokk og stein i flere tiår. Og når tiår med innestengt frustrasjon, provokasjon og til slutt rent raseri først sprekker, så blir eksplosjonen gjerne deretter. I de fleste tilfeller ville det imidlertid ført til voldelige opptøyer, men i svenskenes tilfelle, begrenser det seg imidlertid til at det brennes noen bøker; Altså papir. Men Tyrkias famøse leder, Recep T. Erdogan, ser ganske så annerledes på dette her. Førgelig koker det hele ned til følgende dilemma; For å få Tyrkias aksept i hht å få innvilget sin søknad om NATO-medlemskap, betinger dette at broderfolket i øst innfører lovforbud mot pyring av papirark dersom disse utgjør et eksemplar av muslimenes hellige blekke, Koranen. – Et eventuelt forbud som vil innebære en avkortning/begrensning av ytringsfriheten..

Og en rettighet/frihet med modifikasjoner, er simpelthen uforenlig med at det fremdeles kan være snakk om en frihet/rettighet. M.a.o vil en begrenset ytringsfrihet innebære at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet.

Ergo, så koker altså det hele ned til at et nærmest umulig valg for hvem som helst, nå har tvunget seg frem hos dette folket som ikke engang klarte å velge side under krigen! Jeg mener.. Selv Quisling, Henry Rinnan, og Josef Stalin, for den saks skyld, evnet da i det minste å velge seg en side, for så å stå ved denne løpet ut! – Og nå er altså dette folket som ikke har hatt så mye som en antydning til ryggrad siden Napoleonskrigen tvunget til å foreta et av de aller vanskeligste valg som tenkes kan; Nemlig valget mellom trygghet og ytringsfrihet..

Her må det imidlertid presiseres at det ¨å skulle ta stilling til dette spørsmålet, forutsetter at en evner å sette ens syn på koranbrenning som sådan til side, for så å ta stilling til dette her på et rent prinsippielt grunnlag; Altså hva er viktigst for deg; Trygghet, eller full frihet til å ytre ens mening i det offentlige rom?

Jeg kan såvisst ikke si hva jeg ville falt ned på om jeg var i svenskenes sted, just like that. Men et par refleksjoner, har jeg da i det minste fått gjort meg..

På den ene siden, ville jeg på et rent prinsippielt grunnlag ha valgt ytringsfriheten, simpelthen pga at jeg verdsetter den personlige friheten over alt, -også trygghet. Men på den andre siden, er det jo Sverige vi snakker om her.. Og da blir en jo nødt til å spørre seg om det i det hele tatt er noe offer å snakke om, kontra det at de i realiteten har vært avskåret fra å ta til orde for sånt som å få en viss begrensning i hht de horder som har fått strømme inn i landet de siste 30 årene. For der har så mye som et ymt i den retning erklært en rasist i fascistiske proposjoner, med alt hva et slikt stigma fører med seg av uheldige ringvirkninger. Ergo er jo det at det nå i det minste ikke straffer seg å uttrykke sin mening verbalt i så henseende langt mer enn hva de kunne driste seg utpå med for bare en fem års tid tilbake. Så hva vil da et forbud mot pyring av noe papir si når premien er en trygghet de aldri før har kunnet kjenne på?

Men for all del.. Det er også en mulighet for at de kan slippe unna valgets kval i god gammel svensk stil også denne gang! Dersom Sverige skulle klare å få åpnet døren inn til den Europeiske Unionen hvor det er DE som har et medlemskap der Tyrkerne gjerne vil inn, så skal vi slettes ikke se bort i fra at den godeste Erdogan foretar en 180 graders snuoperasjon til et ‘fuck de blekkene’, for det er tross alt en inkludering i det gode europeiske selskap det er snakk om her! Da vil mitt dilemma brått dreie seg om hvorvidt jeg verdsetter komikken i at dette broderfolket nok en gang har evnet å gli igjennom uten å ta stilling til noe som helst, eller om irritasjonen over at de nok en gang evner å sno seg unna et valg uten at passiviteten får nevneverdige konsekvenser.

Vel.. Jeg kan jo iallefall ikke si annet enn at det vil bli særs interessant å bivåne hvordan dette her vil utspille seg etterhvert som det tetter seg til!..