Unngå bomkjøp av klær og sminke!

Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd det å føle oss kjempefine i et nyinnkjøpt antrekk i det vi dro avgårde på fest eller annen form for ‘happening’, for så å oppleve å nærmest bli som en ‘veggpryd’ å regne kvelden igjennom. – Og siden dagens sosiale spilleregler ikke tillater å stille spørsmål rundt årsaken til et bortfall eller kraftig reduksjon av komplimenter i forhold til hva en vanligvis opplever, forblir det stilige antrekkets manglende ‘gjennomslagskraft’ et mysterium. Svaret på gåten, er imidlertid det samme i praktisk talt alle tilfeller; Fargen(e) er ukledelig..

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Mine beste life-hacks!

..- Og dette gjelder like fullt for make-up og hårfarge som for klær. Med aldre ord; Alt som er opptil-, rundt- eller i ansiktet av gale farger er ugunstig for fremtoningen.

Problemet, er at det å se hvilke farger som er ukledelig gjerne er langt lettere sagt enn gjort av to årsaker:

Det er farger en gjerne tror er kledelig når en står forran speilet hjemme, kort fortalt fordi de kaster en skygge som lett kan misforståes som glød, men som i realiteten er ‘anything but’ for andre som ser helheten utenfra.
Det er ofte vanskelig å si om en farge tilhører det spektret en kler eller ei. Her er det lett å bli ‘lurt’, spesielt dersom en ikke vet hva en skal se etter.

Hvorvidt en farge er kledelig eller ei, avgjøres først og fremst av hudtonen. Videre spiller også hår- og øyenfarge inn, men siden disse (fra naturens side) er gitt å matche huden, så kan en trygt rette all fokus på hudtonen. Jeg vil tro mange av dere har fått med dere at en fargeanalyse med ditto fargekart, består av fire typer: Vår, sommer, høst og vinter, hvorpå vår og høst -typene består av varme farger, mens sommer og vinter -menneskene kler de kalde fargene. Videre, er vårfargene de sterke og klare innenfor de varme spektret, som f.eks aprikos, solgul og fersken, mens høstfargene består av de noe mørkere, duse fargene som er typiske for naturens egne denne årstiden, som sennepsgul, rustrød og brun. Hva de kalde kategoriene sommer og vinter angår, er de duse, ton-i-ton pastellfargene, som rosa, lyseblå og sitrongul, karakteristiske for sommerkartet, mens de kalde, sterke og klare fargene er vinterens fargetoner.

Men når sant skal sies, spiller ikke det å kunne plassere seg i en av disse kategoriene noen rolle. Det som står og gjelder, er hvorvidt en er av den kalde eller den varme typen. Dette lar seg best forklare ved et vist eksempel..

Her følger to opplastinger av hva som i utgangspunktet er det samme bildet, bare at jeg har ‘photoshop’et lebestift-fargen fra kald til varm på det nederste bildet:

Ingen av disse fargetonene befinner seg i utgangspunktet på mitt fargekart. Jeg tilhører nemmelig sommerkategorien, og lebestiften på det originale bildet, har en vinterfarge, mens denne er ‘varmet’ opp til en høstfarge på bildet under. Alikevel kan en trygt slå fast at den øverste fargen er ‘rett’ til min hudtone, i motsetning til fargen under. I virkelighetens verden ville forskjellen blitt enda tydeligere, da bildet i utgangspunktet er moderert i ‘Lightroom’, i tillegg til at jeg har passet på at lyset treffer riktig i utgangspunktet da bildet ble tatt. Videre kan jeg røpe at de minst flatterende fargene jeg kan iføre meg, er de på vårkartet. – Får jeg typ fersken, aprikos, orange, e.l opp til ansiktet, er utkommet full krise. Uten å overdrive, gjør disse fargene at jeg ser askegrå ut i ansiktet, og derav fremstår som alt annet enn sunn og frisk, for å si det sånn..

Og her finner vi de gruppene som er vanskeligst å kategorisere; Vår og varm vs. sommer og kald. Disse er nemmelig til forveksling like i den betydning at de har begge typiske nordiske farger; Blondt hår, lys hud og blå øyne..

Det eneste som for en ‘legperson’ skiller de to, sett med det blotte øyet, er øynene.. Mens den kalde har en isblå, gråblå eller mørkblå farge på iris, har den varme ofte en lysere blågrønn fargetone. Om sommeren, kan en dessuten skille de ved at den varme (vårtypen) får en gylden, varm bruntone, mens den kalde (sommeren) får en mer rødbrun, og ditto kald farge.

Aller enklest, er det å kategorisere høst-menneskene. Har en rødt i håret, er en høst, enkelt og greit. Det være seg alt fra den lyseste ‘ginger’ via ‘gulrot’ og ‘strawberry blonde’ til den dypeste kastanje. Vinterne er også forsåvidt greie, med sine karakteristiake mørke toner, alternativt kontrastfulle toner bestående av mørkt hår, vipper og bryn til en lys hud.

Er en usikker, kan ens fargetilhørighet fastslås på følgende måte; Sett deg (usminket) forran et speil av en viss størrelse i fullt dagslys. Har du farget hår, kan det dessuten lønne seg å fjerne dette fra ansiktet etter beste evne for å unngå at det påvirker. Videre er dette aller best utført med hjelp av en venn. Med deg, har du et knippe håndklær e.l hvis farger inndeles i kategoriene kald og varm. Disse legger du opp til ansiktet der halsen begynner, som om det skulle være en genser/overdel. (legg de gjerne over skuldrene), og sett kalde og varme toner opp imot hverandre for sammenligning. Legg gjerne det ene over det andre, for så å dra det øverste opp/ned, slik at du får umiddelbare skifter fra kald til varm og vice versa. Se etter følgende:

Hvilke toner (kald eller varm) kaster skygge under haken slik at kjevebeinet blir mindre (overgangen ansikt/hals) blir mindre markant?
Hvilke toner gjør det en måtte ha av rynker og linjer mer fremtredende?
Hvilke toner later til å synliggjøre slikt som mørke ringer under øynene mest?
Hvilke toner står best til øyenfarge og ev. naturlig hårfarge?

Videre, kan mange også få en god pekepin ved å ta en titt i klesskapet og sminkesamlingen, for så å sjekke fargene på det av sminke og klær som har vært brukt i tilsvarende situasjoner som beskrevet i begynnelsen av dette innlegget, eventuelt ting som er blitt kjøpt, men av en eller annen frem til nå uforståelig grunn ikke er blitt brukt. Som oftest er disse tingene hensatt til å forbli fyllstoff i skuffer og skap fordi fargen er ‘feil’.

Kalde farger: Både sort, hvitt og grått er kalde. Videre er sølv kaldt mens gull er varmt. Av øvrige kalde farger, kan nevnes den rødfargen som finnes i det norske flagget (i motsetning til den i det danske som er varm), de fleste blåfarger, pasteller som denne, denne og denne, sjokkrosa og lilla.

Varme farger: Mens sort, grått og hvitt er kaldt, befinner off-white, beige og nudes på den varme siden av spektret sammen med gull. Ellers kan nevnes rødfargen i det danske flagget, fersken, orange, brun, oliven og aprikos.

Men å ta denne teorien ut i praksis er imidlertid lettere sagt enn gjort. Å skille varmt- fra kaldt når en står der i butikken, hvor en i tillegg må forholde seg til en lyssetting som påvirker både farger og synsinntrykk krever gjerne en lang tids trening. – Og i de mest vriene tilfeller, må selv jeg, til tross for å hatt dette for profesjon i en 15 års tid, finne ett eller annet å sammenligne med for å kunne plassere den respektive fargen.

Derfor har jeg snekret sammen et verktøy for å benytte deg av når du er ute og ‘shopper’, Printer du ut det hhv varme eller kalde kartet som er i tråd med hudtonen, har du nettopp det du trenger for å foreta sammenligningen mellom den respektive fargetonen i kartet og på produktet du vurderer å gå til innkjøp av. Alternativt kan du, ved hjelp av kartene, lære deg å se ‘den røde tråden’ som gjør at du med egne øyne greier å skille de kalde fargene fra de varme, men dette krever imidlertid som regel litt tid og fargetrening. Nå er det jo sikkert de som lurer på hvordan dette kan la seg gjøre, da farger jo ytterst sjelden er identiske! – Greia er at de som er tilhørende de respektive fargegrupper matcher, slik det også fremgår av kartene under.

Først, har vi de to fargegruppene satt opp mot hverandre, slik at du kan se hvordan blått ligger i bunnen som en base-farge for de kalde fargetonene, mens det er gult som ligger i bunnen for de varme: