Som en del av dere antagelig har friskt i minnet, så har altså mamma tatt grep, og praktisk talt tvunget avkommet (altså yours truly) til tannlegen for gjenoppretting av det katastrofeområdet av et tannstell jeg har.  Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg aldri i mitt liv har vært så livredd som jeg var i forkant av den første timen for en tre ukers tid siden (hvilket er utførlig skildret i innlegget Nervøst sammenbrudd!!).  Det var derfor med enorm lettelse jeg kunne konstatere at jeg fremdeles var i live i etterkant av prøvelsen, – og nå kan jeg meddele at jeg har overkommet første behandlingstime med bravur!! – Jeg vil faktisk gå så langt som å påberope meg å ha vært en sann fornøyelse av en pasient! På bakgrunn av dette, så anser jeg at det i aller høyeste grad er berettiget å uttrykke en rettmessig harme over måten jeg, som voksen, hverken ble belønnet med sprettball eller snurrebass for det utviste heltemot! – Regelrett uhørt, spør du meg!! 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Altså.. Dere skulle virkelig ha sett meg i det jeg jumpet opp i den stolen og lot meg senke ned til strekkbenkvinkel i et torturkammer, for så å få alle de remedier stappet in i nebbet uten å avbryte med så mye som en eneste brekning underveis.. Selv ikke da jeg brått kjente en smak så skrekkelig at det vekket en gryende mistanke om at hun kunne ha gjort den fatale bommerten å ta en arsenikkflaske istedet for hva det nå enn var som hun skulle brukt for det respektive formålet, så ble det ikke rikket i så mye som et øyenlokk! Som en god, gammeldags helt med dødsforrakt, så tvang jeg frykten i kne i det jeg tviholdt på tanken om den mikroskopiske sannsynligheten det er at moderne tannlegeklinikker har arsenikkflasker stående i produktskapet..

Denne utviste tannlegedrømmen av en adferd og stayerevne, var jo unektelig av en slik karakter at ikke kunne gå upåaktet hen hos hun som nå kan sole seg i den ærefulle glansen av å være ‘min tannlege’. Som seg hør og bør, vanket det stadig skryt og rosende ord underveis i behandlingen, for så at jeg etter vel overstått får vite at den utviste tapperhet og stayerevne betalte seg i form av at hun fikk gjort mer enn hva som var oppsatt på dagens agenda! Følgelig, har jeg nå et prakteksemplar av en fiks ferdig høyre hjørneetann i tillegg til en godt påbegynt fortann!

Nå går jeg ut i fra at samtlige har fått gjort seg opp et ganske så autentisk bilde av hvordan den respektive begivenheten har forløpt, og dermed er inneforstått med hvorfor jeg reagerer som jeg gjør på hva jeg opplever som å ha blitt forbigått..

Ikke for å være breial og blærete her, men i sannferdighetens navn så er det no way at noen av de ungene som frekventerer denne klinikken kan utvise noe i nærheten av den stoiske ro, uten å la seg merke med hverken smerte eller ubehag som det ble utvist fra frk. Henriksen i den tannlegestolen i dag. Allikevel, så premieres altså disse livets aspiranter og lærlinger med en valgt gjenstand etter hver eneste time, mens jeg på det groveste ble forbigått på belønningsfronten! Altså har vi å gjøre med en systematisert forskjellsbehandling av pasienter her i landet, basert på hvor lang fartstid den enkelte har på planeten..

Jeg har enda ikke klart å avdekke hvor grensen for denne utstøtelsen går. Jeg mistenker faktisk en blir strøket fra premielisten allerede før nådd myndighetsalder, men hvorvidt dette stemmer, kan jeg altså ikke bekrefte. Sikkert er det iallefall at jeg, som obde tunger skal ha til at har over doblet myndighetsalder er hinsides å bli sin rettmessige belønning til del. Så nå sitter jeg da her med en forbigående lammelse i nedre del av ansiktets høyre side uten å vite hva jeg faktisk ville ha endt opp med å velge av snurrebass eller sprettball..