Jeg har også tidligere, senest i DETTE innlegget, tatt opp dette med hets/mobbing på den ene siden vs. det å la seg fornærme for den minste ting på den andre. Dette er jo et dilemma som i særlig grad gjør seg gjeldende for de av oss som opererer på nett, det være seg som blogger eller som en eller annen SoMe -profil; For på den ene siden, så er jo unektelig nettoperatører spesielt utsatt for sjikane, men samtidig er det også en god del tilfeller der det må være lov å stille spørsmål om ikke utgiveren er i overkant nærtagen. Jeg mener.. En må da kunne forlange at folk som har gått inn i denne bransjen med åpne øyne i det minste kan oppvise et minstemål av tykkhudethet.. – Eller??..
I motsetning til de andre gangene jeg har bragt denne tematikken på bane i generelle termer, så vil det denne gangen være rettet inn mot egen ‘andedam’, -altså blogg.no..
Vel, la oss først kjøre en kjapp gjennomgang av bakgrunnen for det hele:
For nøyaktig ett år siden, var atmosfæren her på plattformen regelrett elendig. Vi hadde noen omfattende ‘blogger-kriger’ gående som stadig dro til seg fere og flere aktører. Så påtagelig var altså dette her at selv jeg, -den minst observante figuren på planeten, ikke kunne unngå å snappe opp at det var folk som led under dette her. Spesielt Asbjørn aka Kokkejævel gav uttrykk for ikke å ha det bra, i det mye av det respektive bråket var rettet mot ham.
På dette tidspunktet, var jeg fremdeles en ‘noob’ i bloggersammenheng, i det jeg enda ikke hadde fått min ‘heisatur’ opp til det sjiktet jeg befinner meg i dag. Jeg går derfor ut i fra at det ikke er stort fra eller til jeg får gjort, men bestemmer meg åkke som for å bidra med den dråpen i havet jeg antok å kunne utgjøre. At konseptet ‘Dagens blogg’ skulle vise seg å bli noe vannvittig mye mer enn denne antatte dråpen, hadde jeg jo på ingen måte kunnet se for meg i det jeg startet opp fra en posisjon som tilsa at en normalt god innsats på bloggfronten plasserte meg et sted mellom 40 -70 plass på topplisten..
Men dette konseptet skulle altså ikke bare bli mitt første steg opp til en topp 20 -blogger, for dets soleklart viktigste utkomme, var at det spilte en betydelig rolle i hht det stemningsskiftet som så finner sted utover våren i fjor.
Når jeg nå i den siste tiden har begynt å se tendenser til at vi kan være på vei til å gjenoppta en del av den giftigheten som rådet på dette tidspunktet i fjor, så er jeg nok spesielt oppmerksom på dette stemningsskiftet siden jeg tross alt la ned såpass med innsats for å få bukt med problemet i utgangspunktet at det rett og slett føles på sin plass å slå ned på det jeg nå kan se..
Fjorårskampanjen var, som sagt, grunnet i det som for meg fremsto som i overkant harde skyts rettet mot enkelte bloggere. Det hele hadde rett og slett eskalert slik at jeg hadde full forståelse for at det kunne oppleves som hets og mobbing. Men nå har det seg imidlertid slik at ufine krangler og den følgende giftige atmosfæren som følger slike ikke nødvendigvis er gitt å ha sitt utspring i at det rettes i overkant hyppige og ikke minst harde skyts mot den fornærmede part slik tilfellet var den gang.. En tilsvarende ‘krig’ kan nemlig like fullt bli igangsatt av en som går til frontalangrep for noe som en strengt tatt lett burde kunne overse og legge bak seg, eventuelt etter en diskret henvendelse til den som har begått ‘overtrampen’, uten å gjøre konflikten synlig for andre.
For når en tar beslutningen om å bli utgiver på nett, så må det kunne forventes at dette gjøres vel vitende om at dette innebærer å stille seg lagelig til for hugg. Denne bransjen, er rett og slett ikke for de som er nærtagne ovenfor stygge meldinger og kommentarer. For om en aldri så mye mener at det ikke BURDE vært slik, så ER det faktisk så at ‘nettroll’ og krasse kritikker er en del av dette gamet. Å skulle kunne fungere, -og lykkes som blogger, så holder det m.a.o ikke bare å være en god skribent og/eller fotograf! Det kreves nemlig like fullt at en er ganske så tykkhudet!..
Av en eller annen merkelig grunn, så er det imidlertid en uforholdsmessig stor andel av mine kolleger blant nettutgiverne som overhodet ikke har tatt høyde for dette kravet om at en ikke lar seg affisere av de ufinheter en måtte få kastet på seg i denne bransjen. I så henseende, så evner jeg faktisk ikke å oppdrive så mye som et minstemål av empati/sympati, da jeg mener en må kunne forlange av godt voksne mennesker at de tenker igjennom de ulike aspektene av det de begir seg inn på!
Men som regel, så er ikke dette noe jeg lar meg affisere det minste av utover en aldri så liten øyehimling over den respektive korttenktheten, da det i det store flertallet av tilfeller dreier seg om kommentarer/mld. fra utenforstående. Men nå og da, så er den respektive fornærmelsen rettet mot en eller annen omtale som er utført av en medblogger, og det er her det brått kan utvikles et satans ståhei når det involverer en av disse lettfornærmede..
Og som om ikke dette var nok, så er det faktisk for småtteri å regne i det man også kan legge til muligheten for at enkelte sitter på gjerdet å bare venter på at en eller annen (og da gjerne en hvis persona gjør de spesielt egnede for formålet) skal omtale de på et vis som kan blåses fullstendig ut av proposjoner for å øke oppmerksomheten rundt sin person. For liksom nettroll er en del av gamet, så er det et ufravikelig faktum at ‘kriger’ selger som faen! Så ved å gripe sjansen om den dukker opp, i form av å blåse det opp til en gigantfornærmelse, har en unektelig boostet besøkstallene sine en god del i den tiden krigen varer. At dette er ødeleggende for hele bloggermiljøet, er noe de i beste fall ikke har tenkt over, ig i verste fall noe de gir flatt faen i..
Jeg sier ikke at man ikke skl reagere om noen gjør en urett på ett eller annet vis. Det jeg imidlertid vil be om, er at en velger kampsakene sine ut i fra hva som faktisk er såpass graverende at det bør slås ned på, og hva som er tåpeligheter en bør kunne riste av seg uten problem.. Og dessuten er det heller ikke slik at de episodene det bør sies fra om er nødt til å håndteres i offentligheten (les; i kommentarfetene).
Herregud, folkens! Vi er voksne mennesker som domminerer blogg-Norge nå for tiden! Rosa 18-20 åringer er passé, så la oss for guds skyld oppføre oss deretter!..
Musikk i ørene mine 😊
Takker så mye 🥰
Det slo meg at jeg muligens hadde gått for langt i det øyeblikket jeg trykket ‘send’, men på den annen side, så føltes det nødvendig å si i fra om dette her. -Og for at det skal ha noe for seg, så tror jeg neppe det er noe alternativ å pakke det pent inn i diplomatiske formuleringer, så.. *hehe* 🤭
Nei, bedre å kalle en spade for en spade, og som du sier, vi legger hodet på blokka i det vi åpner opp om oss selv i innleggene. Såpass må vi tåle.
Definitivt! 👍
Kan virke som om «Den nye Blogg» er blitt en blogg der de såkalte toppbloggere er blitt en gjeng som klør hverandre på ryggen. Noen er så lett fornærmelig at det er komisk. Før i tia var kommentarfeltene til bloggerne fylt opp med kommentarer fra utenforstående, som du kaller oss. Det var ros og ris. Og konstruktiv
kritikk, spesielt når det gjaldt eksponering av barn og ytterliggående høyrepopulistisk propaganda. I dag er det stort sett bloggere som «snakker» med hverandre, som en liten koselig familie. Ellers har du velsignet rett i alt du skriver i innlegget. Tøff dame du 😎
‘Utenforstående’ var vel ikke akkurat det beste av ordvalg, men folk skjønner forhåpentligvis hva jeg mener *hehe*.
Mye av grunnen til at bloggerne domminerer kommentarfeltet for tiden, er at vi har et teknisk problem der mange ikke får kommentert. Det er jævlig irriterende at det drøyer med å få det fikset, for kommentarer er unektelig en viktig del av dette konseptet..
Jeg har aldri fått noen kommentarer som har virket sårende på meg. Antagelig er jeg for lite krass i replikkene. Det hadde vært artig å få slike potensielt sårende kommentarer for å se hvordan jeg hadde reagert.
Jeg var forberedt på å få en del da jeg startet, så det er overraskende at det har vært forsvinnende lite.. Men det som har vært, har mer enn noe annet vært ganske morsomt, når sant skal sies, for det er bae for dumt *hehe*
Amen Gry! Godt sagt og enig med deg😍
Takker så mye 🙂
Det irriterer meg skikkelig når jeg ser hvordan enkelte later til å nærmest lete etter ting å henge seg opp i for å begynne å krangle..
Det er helt sykt! Lite annet å gjøre de da🥰
Ja, ikke sant.. 🙄
Godt skrevet, og fin oppsummering!
Da jeg startet med blogging, fikk jeg noen velmenende råd fra venner. Blant annet beskjed om at jeg måtte tåle syrlige kommentarer og meningsytringer som kunne være sårende. Har merket at noen er “flinkere” til å lete etter muligheter for å krenke og fornærme, og det sier jo mer om dem enn om den som blir utsatt for dette.
Oh yes, kriger og dårlige nyheter selger som hakka møkk. Noen ganger er fornærmelse uunngåelig, og skal man ha frem sin sannhet, blir det med “på kjøpet”. Utgangspunktet mitt er “gjør med andre som du vil at andre skal gjøre mot deg”, og det funker som regel greit. Men man kan få seg noen overraskelser underveis.
Ja, uansett hva en sier, så risikerer en at en eller annen blir krenket av det.. Det eneste en kan styre, er jo hvordan en selv reagerer på det som måtte komme, og som blogger, mener jeg det er påkrevd at en har en viss grad av tykkhudethet.. 😉
Det er sant, man “stikker seg frem” som blogger, så da må man regne med reaksjoner også. Ikke lett å styre egne følelser, men man styrer hvordan man vil reagere i alle fall. 🙂
Så sant, så sant 😉
Jeg blogger for å kose meg. Alle har sine tanker om hva de vil med bloggen, men jeg vil kose meg, snakke med folk og ha det bra. Sånn startet min blogg, jeg trengte et sted å slappe av og glemme litt livet utafor, hvis det var slitsomt. Så mitt fokus har alltid vært å ha det bra her inne. Så derfor orker jeg ikke disse innleggene med sure kommentarer til hverandre. Og holder meg unna. De ødelegger bare gleden ved blogging, så forter meg ut igjen hvis jeg ser sånne innlegg. Og vil i alle fall ikke delta. Ikke fordi jeg er feig, men fordi jeg ikke liker det. Skrift og tale er også så forskjellig og det kan lett bli STORE greier av små ting. Så jeg fortsetter i min lille verden, med kos på menyen 😀
Selv om bloggen min i stor grad bæres av meningsytringer, så har jeg, for det jeg kan huske, kun gått ut mot en spesifikk blogger ved et eneste tilfelle. Vedkommende hadde imidlertid opptrådt på et så til de grader usmakelig vis at jeg ville gjort det samme i dag.
Før en går ut mot medbloggere på egen plattform, burde man virkelig tenke igjennom hva som kan skje som følge av dette her, og derav vurdere hvorvidt det er verdt det.. 😉
Nå er ikke jeg blogger.Så kan egentli ikke si noe om det å bli hetsa på nett.+Ganske tykkhudet.
Men når har du i de senere år, hatt inntrykk av at noen går inn i noe med åpne øyne. Når det gjelder egentlig det meste. Men i dette tilfellet, internet relatert virksomhet.
Vi lever i 2022.Og folk er fortsatt overasket over at naken bildene de lagret på telefon/PC/nettbrett etc. ER havnet på nett. Det faktum at det har skjedd de 10 pers forran dem i klage køen,er gått alle hus forbi.
Folk tror facebook er laget for å være et nytt leketøy,ikke for å tjene penger.
Når jeg var yngre var det ganske normalt å si ting som:Du burde skjønt hvor dette ville føre.=Du var klar over konsekvensene det ville få,men det var så gøy du ga faen.
Eller det derre var en dum ting å gjøre=Du brukte ikke hodet.og utsatte deg for risk.
I dag,er alt sånt vekke har jeg intrykk av. Nu kalles det Skylde på offeret. Og er totalt uhørt Så om du blir ranet etter å ha brifa med stinn lommebok på by’n. Helt klart ikke din feil.
Har inntrykk en del folk,tror at bare de får en blogg vil alle oppdage hvor kul å kreative de er..Og worshipe dem.
E rlitt beside the point i forhold til netthets osv. Men poenget er det samme.Alle vet det skjer. Avisene skriver daglig om det(nesten) Så for å bruke dine ord,litt omformulert:Har du tenkt deg inn i cyber, ta på deg panserhud. Det vil komme hardtskyts mot deg,uansett hvor urettferdig det måtte være
Så sant som det er sagt!
Jeg får seriøst helt fnatt når folk begynner å jamre seg over depresjoner, angstanfall og det som verre er pga noen kommentarer på innleggene deres. Ikke for at jeg mangler forståelse for at sånt kan være vanskelig for mange, men fordi folk som har problemer med å takle sånt opererer på nett (hhv blogg og/eller SoMe). For rammes en psykisk av troll-kommentarer, så er en faktisk ikke skikket til det en driver med! 😉
På meg så virker det som du selv går ut mot flere bloggere her med dine ordvalg om at andre leter etter ting for å begynne å krangle, du påstår noen er krenket, fordi du har fått med deg at noen har ytret sin mening. Slik jeg ser det så er det jo nettopp du som har laget mest tjohei i dette tilfellet, da jeg har lest både dette innlegget og dine kommentarer i diverse kommentarfelt. Hvis jeg tenker rett om hendelsen du hinter om i dette innlegget så var jo det en sak som var long gone og overstått lenge før du produserte dette innlegget. De kommentarene som ble skrevet over et par dager var kun fra deg, og så kom dette innlegget. Jeg tror ingen av disse såkalte krenkede du henviser om egentlig var i nærheten av så krenket som du vil ha det til, og jeg tror ikke noen lette etter noe å krangle om, for ingen kranglet. Its all in your head grrrrl 😜😘
Her er det åpenbart noen temmelig graverende misforståelser ute og går, ja.. Jeg får rett og slett bare ta det litt sånn punktvis for at det ikke skal bli et helt innlegg i innlegget her..
– Dette er IKKE basert på noen enkelt episode eller på enkeltmennesker utover det som fremkommer ved at de er navngitt, og/eller at den respektive konflikten er gjengitt med rene ord. Det er imidlertid et sammendrag av tendenser jeg har været i løpet av de siste par mnd.
– Ei heller er dette ment som et ‘fy-fy’ i hht det å rette kritikk mot andre bloggere og de uttalelser som fremmes her. Som det fremgår av både dette innlegget og flere tidligere utgitte innlegg, er jeg blant de som har gått hardest ut i hht det at en som utgiver av en offentlig publikasjon faktisk er nødt til å tåle en støyt, både av det ene- og det andre slaget, liksom en må være beredt på å besvare spm.
– Det jeg imidlertid vil frem til, er at det er en balansegang å ta stilling til når det kommer til hvordan en bør forholde seg til ens medbloggere. For mens vi på den ene siden, er hverandres publikum, liksom alle andre lesere, så er vi på den andre siden en isolert gruppe som skal fungere sammen i den andedammen kjent som Blogg.no.
Og denne balansegangen går begge veier;
A) Den kritikken/omtalen rettes mot, i hht hva som må betraktes som konstruktiv kritikk som fortjener å bli besvart, hva som er usaklig, men som en bør kunne overse uten å la seg affisere av, og hva som er av en slik karakter at det bør reageres på, i det det har bikket grensen for hets det bør reageres på.
B) Den som omtaler/kritiserer, i hht å velge sine kampsaker med et viss omhu, og at den kritikken som rettes er konstruktiv og saklig. Hva øvrig omtale angår, bør en også foreta en kjapp vurdering i hht folks generelle hang til å la seg fornærme av det minste, satt opp mot hva de bare må kunne tåle.
Denne balansegangen er såpass kinkig at det umulig lar seg gjøre ikke å trå feil dann og vann. Men når så skjer, er det helt avgjørende hvordan en velger å håndtere det; Å gå knallhardt ut i kommentarfeltene slik at konflikten blir et offentlig skue, eller en kan gå inn for en diskré konfliktløsning ved at en ber om den andres e-mail, for så å ta det på privaten. For det er nå en gang slik at vi som bedriver skriftlig kommunikasjon er stuck til ordvalget alene i hht å gjøre oss forstått slik vi har ment, da vi hverken har stemmeleie eller kroppsspråk til rådighet. Ergo er det forbannet fort gjort at det som ff.eks er ment som en åpenbar spøk/vits fra den ene, kan oppleves som et regelrett personangrep av den andre, osv. Min erfaring, tilsier imidlertid at uansett hvor galt det ser ut (for meg som leser), er det praktisk talt ALDRI ondsinnet ment! Derfor vil slike konflikter også la seg løse dersom partene får snakket sammen i fred og ro, og ikke minst uten innblanding fra andre. For uansett hvordan en vrir og vrenger på ting, uansett hvor sterkt en mener folk må kunne tåle en støyt (slik som meg), og uansett hvor sterkt en måtte føle seg angrepet, og hvor sterkt en måtte være uenig i noe, for den saks skyld, så må vi som bloggere faktisk ta vurderingen i hht hvilke følger det respektive utspillet er trolig å få for stemningen på plattformen. Eksempelvis, kan jeg jo røpe at det var flere enn ett tilfelle jeg formelig klødde i fingrene etter å foreta en regelrett verbal massakre av en viss medblogger da c19 -tiltakene var på sitt verste, men hvor hensynet til stemningen på plattformen på plattformen gjorde at jeg rettet min kritikk/mine motsvar i langt mer diplomatiske vendinger, med et sarkasmenivå redusert til det minimale i forhold til hva jeg ville ha gjort uten å måtte ha dette hensynet med i betraktningen.
Påfallende tidspunkt dette innlegget kom på da 😜
OK.. JA, jeg mener hun der Dask dama overreagerte noe inn i helvete, og laget en masse unødvendig fuzz i det offentlige rom! – JA, for meg, kunne det se ut som om det var et sympati- og oppmerksomhetsraid ute og gikk, uten at jeg kan si at det faktisk VAR så!
JA, mye av grunnen til at jeg fikk disse assosiasjonene akkurat i dette tilfellet, var at motstanderen, altså Britt, var peace of cake å ‘ta rotta på’ i hht nettopp dette med å få sympatien på sin side grunnet tidligere konflikter. Og JA, respkten jeg måtte ha hatt for dama for ut vinduet fordi jeg ikke kan begripe hvordan en kan legge så forbannet mye betydning i en sleivete bemerkning fra et kvinnemenneske en har nix og nada relasjon til.
Hadde jeg kun sett på plattformen som en konkurransearena, er det NETTOPP denne her jeg ville dratt! – Og når JEG ser en vei som ligger staket opp forran en, så går jeg ut i fra at den er vel så synlig for de som faktisk SER på dette som en konkurransearena. Samtidig, så føler jeg det å se potensielle triggere for giftighet fører med seg et viss ansvar om å gjøre dette kjent for andre, for med det å øke muligheten for skadebegrensning.
MEN dette er, som sagt, KUN den siste episoden i en tendens jeg har følt er begynt å komme tilbake den siste tiden. – Og fordi den er den siste, følger det logisk at den også blir den mest nærliggende i tid. Om så var at jeg HADDE snakket om dette spesifikke tilfellet, så hadde jeg sagt hva det gjaldt rett ut, – slik jeg har gjort her.
– Sånn er det, take it or leave it! Som sagt, ser de ulike konfrontasjoner og konflikter ulike ut avhengig av øyet som ser, og det er NETTOPP derfor det beste er å ta opp de overtramp en mener er begått mot en utenfor offentligheten.
Hvor laget hun denne fuzzen? Jeg har ikke sett det noen steder..
I kommentarfeltet.. Men dette er det heller ikke noe poeng i å deive å male noe mer på fra vår side.. Det er, som sagt nelt naturlig at en situasjon fremstår ulikt basert på øyet som ser. Det eneste jeg vil påpeke, før jeg legger denne ballen død (way over-due, når sant skal sies), ville jeg aldri ha kommentert det innlegget du refererer til om det ikke var for tonen jeg følte var under utvikling i kommentarfeltet. Jeg stusset over at hun der Dask uttrykte seg så til de grader fornærmet i det respektive kommentarfeltet, men ut over det, gir jeg flatt faen i hele greia. Det jeg reagerte på, som sagt, var at det for meg så ut som om det lå an til å fyre seg opp til en heksejakt i kommentarfeltet, og ikke selve innlegget. For innlegget var en refleksjon fra et enkeltmenneske, mens det i kommentarfeltet var folk som hadde begynt å fyre hverandre opp med karakteristikker som ‘ond’, osv. Og det er faktisk ikke greit! Uenighet er en ting, mens å fyre opp til de reneste hatkampanjer er noe helt annet! Men for all del, det er slettes ikke sikkert dette ville utviklet seg sånn! Men tendensen til at noe slik kunne være under oppstart var der, og da mener jeg det tross alt er bedre med en heads-up for mye enn en for lite!.. Og så får folk mene hva de vil om det, men da er det, som sagt, snakk om en plain and simple difference of opinion, og ikke opptakten til en massesuggesjon.
Poenget mitt var at jeg kan kun se én kommentar fra Dask, hvilket jeg ikke anser som noen fuzz eller noe, mens jeg ser deg kommentere ganske mange steder + dette innlegget. Atpåtil er det ganske lange avhandlinger du kommer med, så det er vanskelig å ikke kommentere mer. Men nå lar jeg det ligge, jeg står ved at noen som sender melding til sine medbloggere i forkant av postet innlegg med beskjed at det en har skrevet «ikke er vondt ment», da har vedkommende skjønt hvordan innlegget ville bli oppfattet, men likevel valgt å poste det. Et par dager etter fikk jeg også en slik melding, men jeg bet ikke på agnet, valgte å ikke lese innlegget om meg da jeg vet det er ment med hensikt å trykke på noen knapper.