Selv om dette nå må sies å være en variert blogg, kontra den rene nyhets- og aktualitetsbloggen som var utgangspunktet, er det unektelig fremdeles meningsytringene som i stor grad bærer utgivelsen. Det er de innleggene hvor det fyres løs, og da gjerne i en smått kontroversiell retning som, sett over ett, sanker flest lesere. Jeg har helt fra barnsben av fremstått som godt over gjennomsnitts engasjert, og om mulig enda mer frittalende. Dette gir unektelig et inntrykk av at jeg er en ‘samfunnssynser’ og meningsytrer med et engasjement som er riktig så bredt! Men sannheten er imidlertid at det er vel så mange sentrale/viktige saker og emneområder jeg, når sant skal sies, driter langflatt i..
Les også; Hva gjør vi med Putin?
Her ville jeg, dersom jeg var leser- og ikke utgiver av denne bloggen, vært redd jeg hadde klikket inn på et innlegg bestående av kamuflert selvskryt, narsissisme -style, ved at det nå vil listes opp uvesentlig fjas, i den hensikt å fremstå som noe tilnærmet et samfunnsfaglig orakel; – En borderline idealborger med både altoppslukende engasjement-, så vel som det reneste verdenshav av innsikt og kunnskap i alt som er av saker med reell betydning, mens man, som seg hør og bør for genierklærte idealborgere, holder seg for god til på befatte seg med sånt ubetydelig viss-vass som kjendisstoff, ubekreftede rykter, og den slags.
Men den gang ei.. For her bedrives i det minste ikke klick-bait! Dette dreier seg nemlig om saker en voksen, relativt oppegående borger vitterlig burde ha brydd seg med. – I det minste nok til å skumme igjennom hovedoppslagene for i det minste å få et viss innblikk i det respektive anliggendet! Vel.. Dette vil nok uansett bli klart som dagen i det vi setter i gang med dagens confession:..
¤ Alt som er av lokalnyheter er meg knekkende likegyldig. Jeg abonerer ikke en gang på lokalavisen! – Og når sant skal sies, gidder jeg som regel ikke engang å bla igjennom de gangene den kommer i form av gratisutgaver..
¤ Dette blir nok imidlertid for peanuts å regne i det jeg kan fortelle at det området som både later til å engasjere desidert flest- og sterkest, saker som dreier seg om barn og unge, ikke kunne brydd meg mindre. Det nærmeste jeg kommer i så måte, er å irritere meg over hvordan denne gruppen blir latterlig feilaktig fremstilt som ofre- og mest skadelidende i hvert eneste issue; For Nei, ungene var ikke spesielt utsatt i koronaperioden, da de hverken måtte hanskes med tap av livsverk, hus & hjem, eller redselen over ikke å kunne oppdrive nok midler til å finansiere mat, medisiner og varme for de selv og ungene de har ansvaret for! – Og er det krig, er det de som tvinges til å utkjempe denne som lider klart mest overlast! Så alt fra saker ang. skole & undervisning til kroppspress og følger av foreldres alkoholvaner interesserer meg altså midt bak..
¤ Men det jeg selv virkelig skjemmes over, er imidlertid at jeg er for en borderline psykopat å regne i hht å ta inn over meg naturkatastrofer og lidelse generelt under fjernere himmelstrøk.. Mens omverdenen syntes å samles i fortvilelse over sånt som jordskjelv- og flomofre, så blir ikke sånt som en massiv jordskjelvkatastrofe i Pakistan eller Tyrkia dedikert mer av min tid enn det halvsekundet det tar å scrolle forbi overskriftene.. Skammelig nok, øker min empati propesjonalt med avstand- og derav det rammede samfunns beslektskap med min egen verden. Eneste unntaket er dersom jeg får et bekjentskap med et enkeltmenneske blant de rammede.
¤ Skamme meg, vil det nok etter alt å dømme også være de som mener jeg burde gjøre over mitt særs labre engasjement i miljø- og klimaanliggende. Jeg har kun litt hetta over nedhoggingen av både reinskog og annen skog grunnet den overlast de arter som har tilholdssted her lider, hviljket også gjelder plasten i havet grunnet risikoen for å tette igjen pustehullene til hval og delfin. Jeg kaster visstnok ikke dritten min fra meg annet enn i søppeldunker, men ut over det, gir jeg flatt faen hva egen art og dennes overlast angår. M.a.o finnes ikke antydning til hverken fly,- båt- eller bilskam, bryr meg døyten om at det gnåles om bruk- og kastmentalitet. Dette går rett og slett inn det ene øret, og ut det andre.
¤ Ut over å sette meg inn i hva de enkelte etpartiene står for, så får valgkamp være valgkamp for min del. Valgkampsaker- og sendinger kunne ikke brydd meg mindre, da jeg for det første henter den informasjonen jeg har behov for igjennom de aktuelle partienes program, og for det andre, allikevel ikke gir min stemme til noen av de etablerte partiene.
Nei, flatterende er det nå iallefall ikke dette her!! Men nå har jeg (gudskjelov) heller aldri gitt uttrykk for å være noe i nærheten perfekt! Det jeg imidlertid HAR gått ut med, er å være ærlig. – Dønn ærlig, om det så er aldri så kontroversielt, og hvor langt jeg så må skride utenfor de politisk korrekte rammer, både i hht mine betraktninger i forhold til det som skjer i samfunnet rundt oss, og i hht de beskrivelser som gis av meg personlig! For like fullt som jeg har mine styrker, talent der jeg briljerer på outstanding vis, i tillegg til noen supre sider på det menneskelige plan, har jeg tilsvarende mine svakheter, sider som er regelrett horrible, og områder der jeg er borderline retarded. Og siden evnen til å se- og ikke minst si ting akkurat slik de er er blant positivene, så innebærer dette nødvendigvis også uparfymerte redegjørelser av meg selv på mitt mest nedrige. – Slik som i dette tilfellet..
Vet du dette var skrevet på sådan måte at jeg tok meg selv i å le flere ganger, har likevel mange likheter med deg her, men samtidig en del ulikheter, hellige kaninmåne du skulle fått deg et avkom eller tre, trillingjenter 😂😂😂
Åh herregud.. 😮
Enkelte mennesker er rett og slett uegnede i foreldrerollen og jeg er definitivt et av dem *hehe*.
Dessuten HAR jeg 5 lodne småtroll i ‘The furry 5’, hvilket innebærer en mamma-rolle jeg fungerer mesterlig i 😉
Vel. Da jeg hadde barn leste jeg nok en del barnestoff. Men ikke nå og også jeg hopper over stoff du har nevnt i innlegget uten om lokalt kulturstoff og sport.
Sånt må jo vi inn til byen (altså Oslo) for å finne noe som er verdt å se på. Her i ‘harry-landets’ midte er det jo begrenset med kulturtilbud, og hva sporten avgår, så vil jeg vel si det er tilnærmet ikke-eksisterende *haha* 😉
Jeg leser en eneste avis, og det er lokalavisen her i byen 🙂 Eller jo, jeg leser av og til VG, abonnerer til og med, men sjelden jeg er innom og leser. Orker ikke så mye av verdens kriger og elendigheter 🙂
Og så er vi jo sånn bygget, at vi kan ikke være engasjert i alt som finnes. Derfor er vi utstyrt med interessefelt. Og så er det helt sikkert lurest å holde oss til våre tildelte interesser 🙂
Jeg leste en gang at det faktisk er noe i hjernen vår som gjør at vi ikke tar inn over oss, og derav føler den samme empatien for de grusomheter som skjer i andre deler av verden. På samme vis er vi tilsvarende flate følelsesmessig ovenfor katastrofer som rammer i store antallkontra det som rammer en enkelt, gjerne navngitt enkeltperson. Her er jo Anne Frank et lærebokeksempel, da vi fortviler over at hun døde 14 dgr før leiren ble frigitt, mens de øvrige hundrer av tusener som døde i Bergen Belsen kun blir et tall i forhold..
Ja, det er noe i det. Med en gang det blir mer personlig, som et navn, en person, et bilde, så rammer det oss hardere enn når det er snakk om tusenvis av “ansiktsløse”. Men det er lenge siden jeg sluttet å lese om allverdens katastrofer, for jeg kjente at jeg ble direkte påvirket, og det gikk utover min personlige psyke. Så nå kan jeg til nøds lese overskrifter, og kanskje diskutere litt med andre som har lest artiklene, få litt info fra dem. Så slipper jeg å få alt det tragiske innpå meg i så stor grad. Det er en måte å sortere på 🙂
Jeg beskytter også meg selv mot unødvendig uro og engstelse gjennom sånt som konsekvent å unngå spekulasjoner rundt Putin og krigen. Jeg leser kun faktaoppslagene; Hva har skjedd når- og hvor, da dette faktisk er det eneste som har relevans. All denne synsingen, spåingen og tilsynelatende tankeleservirksomheten av Putin har absolutt ingen rot i virkeligheten, og derav ingen relevans utover å spre frykt og uro basert på teoretiske muligheter og tenkte scenario. I C19 -tiden, holdt jeg hodet kaldt ved å dra de rene fakta ut av katastrofe-/dommedagsformuleringene. For det de FAKTISK hadde å opplyse, var totaltforskjellig fra det bildet en satt igjen med etter å ha lest oppslagene slik de sto..