Et snaut år er gått siden første gang jeg bragte dette med lovpålagt samtykke for sex på bane i innlegget Sex- og samtykkekontrakt. Siden det så ikke ble mer snakk om dette her, var jeg dum nok til å gå ut i fra at idiotiet var blitt nedstemt. Jeg burde vitterlig vite at idioti aldri blir nedstemt! Som seg hør og bør, er temaet selvsagt atter igjen bragt på bane, i det regjeringen kritiseres for ikke å ha gjort sitt i hht å få innført det respektive tillegget til straffeloven så fort som råd er.  Så at vi i løpet av kort tid vil få en lov som likestiller sex uten samtykke (hvilket det tydelig fremkommer er snakk om et verbalt samtykke etter direkte forespørsel) med voldtekt, anser jeg like sikkert som Amen i kirken. Jeg er imidlertid langt mer usikker på hvor langt praktiseringen av denne loven vil gå i hht underminering av menns rettssikkerhet!..

Let’s face it; Det er et ubestridelig faktum at en betydelig andel av de seksuelle samkvem som finner sted over det ganske land foregår utenfor et bindende partnerskap, -altså enten i form av rene ‘one night -.stands’ eller i typ ‘friends with benefits’ -relasjoner. Disse er typisk ‘a spear of the moment kind of thing’ der ett eller annet rusmiddel i mer eller mindre grad gjerne har gjort sitt i hht å svekke impulskontrollen. Det er ikke dermed sagt at det er snakk om å være ruset fra sans og samling! – Kun en reduksjon i hht hemninger i en slik grad at en har det med å gi etter for øyeblikkets lyster og begjær, for å si det sånn..

Som jeg tok opp i innlegget som er linket over, er tanken på hvordan overholdelsen av denne samtykkeplikten skal utspille seg i praksis intet mindre enn absurd. Av den grunn, vil det etter alt å dømme enten ende med at kleinheten overtar for begjæret slik at det ikke blir noe av, eller så vil man som før være oppslukt av å rive av hverandre klærne, -hvis handling utført av begge parter i mine øyne må kunne betraktes som et samtykke så klart å tydelig som det er mulig å få blitt. – Og det er det brått kan bli riktig så snedig i hht dette her med påkrevd samtykke; For dette med det manglende samtykket gjelder jo da vitterlig like fullt for begge parter, og ikke bare for kvinnen i forhold til mannen!  Så det ultimate idiot-scenarioet jeg ikke kan hjelpe for at jeg håper jeg for oppleve å bevitne når vi først skal belemres med en slik lov, er at begge partene anmelder hverandre for å ha gjennomført det respektive samtykkeløse samleiet.. Jeg mener.. Det bevises altså atter igjen at intet er så galt at det ikke er godt for noe, i det dette lovtillegget unektelig tilrettelegger for at juridisk absurditet skal kunne tas til et helt nytt nivå..

Uansett er respektive lovtillegget ensbetydende med å overøse rettssystemet med ord mot ord -saker, der den anklagede parten selvsagt vil ta til motmæle med at det respektive samtykket så visst var blitt innhentet. Og det er her jeg ikke kan se noe annet utkomme enn at mannens rettssikkerhet i hht likebehandling/likhet for loven er gitt å gå lukt til helvete. Når det fra lovgivernes hold sies med rene ord at dette er et lovtillegg hvis hensikt er å beskytte kvinnen, så er jo vitterlig scenen satt i forhold til at kvinnen vil gå inn i de respektive tvister med en hinsides større troverdighet i utgangspunktet enn hva tilfellet vil være for mannen. For om så det pr. i dag ikke er gitt å få igjennom en voldtektsanklage sånn uten videre, så er jo oppkommet av dette lovpålagte samtykket en tydelig føring i hht lemping av kravene for at kvinner skal få medhold i overgrepssaker.

Fra mitt ståsted, evner jeg derfor ikke å se annet utkomme enn at kvinnens ord vil veie tyngre enn mannens i et urovekkende stort flertall av de rettstvister som vil avstedkomme det respektive lovtillegget. – Og som om ikke det var mer enn nok, er tanken på at en mann skal kunne komme noen vei med en påstand om manglende samtykke direkte latterlig. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg den bevisbyrden som følger for at en mann skal kunne vinne frem med en slik anmeldelse!

Kort oppsummert, står vi altså ovenfor oppkommet av en lovbestemmelse som er garantert bli diskriminerende i forhold til mannen, hvilket er alt annet enn greit. Faktisk kan jeg ikke se at det kan være mer akseptabelt med en lov som åpenbart vil svekke menns rettssikkerhet, enn det er å pålegge kvinnen om å dekke seg til med hijab og heldekkende gevanter i ikke-familiært påsyn. Kjønnsdiskriminering er nemlig like fullt kjønnsdiskriminering, og derav fullstendig uakseptabelt, uansett hvilken vei det går..