En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.

Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)

Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå..  

Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..

• Fyllebilder:  Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv.  Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag  ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
• Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen:  Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemmelig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! Det gjør nemmelig både sjefen(e) såvel som kollegene dine også! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren.. Dette anser arbeidsgiver nemmelig for å være en indikasjon på en umotivert ansatt, og dessuten er ikke negative ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere..
• Fødselsdag og -år:  De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås.  Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..
• Adresse/bosted og tlf.nr:  Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis, og som fremdeles har sine ‘relaps’ med intense ringeanfall..
• Bilder/omtale av personer uten deres samtykke:  Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig..

Tidligere Paradise hotel -deltager, nå blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik, benyttet takketalen (som kan sees her) etter å ha mottatt prisen for ‘årets sterke mening’ til å hudflette den nå avtroppede medblogger Sophie Elise Isaksen. Uansett hva en måtte mene om Isaksen og hennes virke, kan det da virkelig ikke være aksept for den opptreden hun her ble utsatt for! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå skal det sies at det i mine øyne var Gjeldsvik som svertet seg selv, og ikke Sophie Elise med denne opptrednen, da seansen var så til de grader pinlig at det gjorde fysisk vondt å bevitne. Men dette gjør jo ikke noe fra eller til hva angår det faktum at en Vixen-vinner, som attpåtil har dette med nettmobbing som en av sine fanesaker, benytter anledningen til å ‘trashe’ en annen. – Og dette har hun tydeligvis fritt kunnet gjøre etter alt å dømme, til aksept fra både Vixen som sådan, presse og publikum. Dette er rett og slett ikke greit!  – Og årsakene er mange:

For det første, er Kristin Gjeldsviks angrep på Sophie Elise Isaksen uthenging av én blogger av de mange toppbloggere som faller inn under samme genre.

For det andre, syntes det i mine øyne å være regelrett ondsinnet å angripe på den måten det her ble gjort, og da spesielt siden Isaksen har gått åpent ut med at det å være gjenstand for konstant kritikk var hovedårsaken til at hun valgte å legge ned bloggen.

For det tredje, har vi tross alt fremdeles en viss ytringsfrihet her til lands, slik at hverken Gjeldsvik eller noen andre har noen rett til å kreve at det ilegges en sensur for hva som kan ytres i en blogg ut i fra egne meninger og standard.

At bloggere må tåle kritikkl, er jeg helt enig i, men kritikken i denne saken, ble gitt gjennom den videoen som var en sterk medvirker til Gjeldsviks pris i kategorien ‘sterk mening’. I anledning dennes utgivelse, hadde Isaksen  muligheten til å forsvare seg, hvilket hun vitterlig ikke hadde fra tilhørerplass under en annen vinners takketale! Når en tilstedeværende blir regelrett hengt ut til spott og spe forran et fullsatt publikum, mener jeg det er under enhver kritikk at arrangøren ikke tok grep, hverken under eller i etterkant. Likeså burde pressen ha vist seg sitt ansvar verdig ved å ta avstand fra denne typen oppførsel, og ikke bare referere til det inntrufne som om det var en hvilken som helst takketale. Og sist, men ikke minst, har vi alle et felles ansvar for å ta avstand fra mobbing og hets, uansett!

#vixen #vixenawards, #vixenawards2020

Da er det atter igjen bare å holde seg fast og stålsette seg for en dose førsteklasses idioti, folkens, for her kommer en ny runde med kåring av kvinneguidens galeste!  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

• Hva er grunnen til det? 

Et mer tomhjernet spørsmål lar det seg vel neppe gjøre å stille..

Jeg siterer:  “Noen som kan forklare meg hvorfor asiatere har så små peniser? Takk gud jeg er hvit”.

Jeg mener.. WAF!?..

• Han truer meg med ekteskap? Finnes ikke vennskap lenger i 2020?

Her har vi ei som åpenbart har falt litt utenom når det kommer til dette med personlig grensesetting, og kjenkjennelse av personlige trekk en ikke er tjent med å ha i livet sitt!

Jeg siterer;   ”

Jeg har truffet en mann (9år eldre) 3-4 ganger og han sa forrige gang at han er veldig forelsket i meg. Han sier jeg skal få maks to måneder på å tenke på om jeg vil gifte meg med ham eller ikke. Hvis jeg sier om to måneder at jeg ikke vil gifte meg/bli sammen med ham, bryter han kontakten med meg. Jeg er ganske sjokkert, da jeg er veldig ung og har aldri vært i forhold før.

Er dette normalt??? Finnes ikke vennskap lenger i 2020? Jeg så for meg et godt vennskap, men nå går jo ikke det…”

• Tærne mine

Av alle verdens problemer..

Jeg siterer:  “Hvorfor kommenterer alle tærne mine, uansett hvor jeg går må alltid noen si noe om mine tær. Det er kommentarer som :

Du har pene tær

Fin farge på tåneglene dine

Hvordan klarer du å ha så lange tånegler

Fryser du ikke på tærne

Så lange tær du har

osv osv”

Så drit i å bruke sandaler, da, så er problemet løst!..

Mens en del ble avslørt, det være seg enten umiddelbart eller over tid, var det også en del av min barndom- og ungdoms synder som jeg kom unna med. Forhåpentligvis er foreldelsesfristen nådd, slik at jeg slipper å bli gjort arveløs når jeg nå for første gang avslører de groveste av oppvekstens synder for aller første gang..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

→  For å begynne relativt pent, kan jeg bekrefte at mintankene mot meg stort sett var korrekte når det kom til de forsvunne godterier i skapet.. Jeg var imidlertid en utspekulert liten jævel, og skjulte mine spor på forbløffende vis. Var det ikke for grådigheten, med den påfølgende hyppigheten av forbrytelsen, ville langt flere av disse raidene fått passere uten spørsmål. Eksempelvis, ble papiret aldri kastet i søpla, men etterlatt på steder de aldri ville bli oppdaget, som f.eks ned i sprekken mellom senga og bokhyllen..

→  Langt værre vil jeg si det var å rappe småpenger.. Etterhvert fant jeg ut at risikoen for å bli oppdaget ville reduseres betraktelig om jeg byttet ut større valører med mindre, som å bytte tiere med kronestykker, femmere med 20 -kroner, osv. – Og (desverre, vil nok de fleste si) hadde jeg helt rett..

→  Det var jeg (og Hilde) som sprengte postkassen til naboen med kinaputter..

→  Det var faktisk sammen med de vennene mine foreldre tok for å være det beste selskap, og ikke med de antatt mer ‘shady’ som samtlige debuter innen slikt som røyking, drikking, osv fant sted..

→  Jeg er blandt de ‘gale ungene’ som utførte det livsfarlige stuntet å balansere over elven på undersiden av Rolvsøybrua.. Dette er et stunt jeg får frysninger av å tenke på i dag, da et feilskjær her ville betydd den visse død. Den gang, var det imidlertid alfa og omega å sørge for at det ikke fantes den ting en gutt våget som ikke jeg våget..

→  Samtlig av episodene hvor vi endte (gapskrattende) oppe i klatretårnet på skolen med den gale moren og bestefaren ‘borte i gata’ hylende under oss med hyttende never, var fremprovosert av oss, fortrinnsvis av meg og Aasen brødrene. Hva våre lettere bestyrtede foreldre neppe var klar over, var at slikt som ‘egging’ av hus, og den slags ble gjort nettopp for det morsomme i å bli jaget av disse..

→  Sist, men ikke minst, har vi kanskje den aller mest utspekulerte av min oppveksts synder; Denne fant sted da min bror og jeg hadde begynt å eksperimentere med sigarettrøyking, men ikke alltid kunne finansiere dette.. Min mor hadde imidlertid bestandig røykpakker liggende, og for ikke å bli oppdaget, tok jeg meg den nødvendige tid og møye til å få åpnet plastforseglingen i en av endene, lirket ut pakken for å få tatt en røyk eller to, før den møysomt ble lagt tilbake i plasten, og forseglingen limt igjen slik at det var umulig å se den noensinne var blitt åpnet.. Følgelig, skjedde dette såpass mange ganger at min mor oppdaget at det slettes ikke var 20 sigaretter i en betydelig antel av kartongens pakker. Derimot var sporene skjult såpass, om jeg får si det selv, fortreffelig at mistanken aldri falt på hennes unge og håpefulle smådjevler i forkledning, så hun tok pakkene ens erend tilbake til forretningen, hvilke også lot seg lure, for så å returnere med en full kartong og vel utført misjon.. Her hadde jeg imidlertid vett til å stoppe mens leken var god, så inntil den nevnte moder klikker seg inn på dette innlegget, lever hun i den hellige overbevisning av å ha hatt sitt på det tørre i denne saken..