Korona-permitert!

Da har altså tiden kommet for å stenge spisestedene over det ganske land, hvilket innebærer at også jeg er hensatt i korona-ledighet på ubestemt tid. Nå er første virkeløse dag unnagjort, og jeg kan herved fastslå at korona-ferie så visst ikke er som annen ferie, for koronna-ferie suger!.. 

 

 

Jeg har helt siden dette virusspetakkelets ankomst, klart å holde på en følelse av normalitet tross de stadig flere forholdsregler vi har måttet forholde oss til. Men i det øyeblikket jeg la fra meg telefonen etter samtalen med sjefen min i går, var det som om en katapult ‘pælmet’ meg rett inn i en untakstilstand hvor verden som omgav meg plutselig fremsto som et galehus av globale proposjoner. Ikke sånn og forstå at denne stengningen ikke var forventet, for når sant skal sies, var jeg hinsides overrasket over at resturantene ikke ble innkludert ved første korsvei, sammen med de øvrige serveringsstedene i forrige uke. Men, skulle det vise seg, det å ha vissheten om hva en har i vente, er ikke ensbetydende med å ha styring på de følelsesmessige reaksjoner som potensielt følger i det dette faktisk blir en realitet.

– Og i dette konkrete tilfellet, var den ‘følelsmessige reaksjonen’ tomhet. – En tomhet i betydningen av å være parkert på ubestemt tid, blottet for nytteverdi. – Like stusslig som den rå campingcruiseren som strippes for all erverdighet i det den legges under presenningen i hagen etter endt sesong, eller motorsykkelen, hvis motor brøler ut med alle sine hestekrefters kraft sommerstid, som vinterstid er hensatt i all sin stusslighet innerst i garasjen, for den saks skyld..

 

[foto: business today] Jeg er neppe alene om å være drittlei dette viruset med all den faenskap som følger..

Samtidig, er jeg smertelig klar over at jeg i realiteten sklir uskadd igjennom unntakstilstanden, da det å bli litt satt ut følelsesmessig over å få hverdagslivet satt på vent, ikke er sammenlignbart med redslen for at dette skal koste de alt fra firmaer til hus og hjem som så mange andre må leve med! For jeg er nå i det minste blandt de heldige hvor inntekten ikke står og faller på denne jobben alene, samtidig som særheten min over ikke å ville bo dyrt, må sies å ha vist seg å komme til sin rett i krisetider, for å si det sånn. Med andre ord, har jeg i bunn og grunn bare å holde kjeft og takke min skaper for at jeg slipper å leve i angst for følgene av å bli satt på vent. – Men nå har det seg nå en gang også slik at jeg drifter en blogg, hvis konsept jo går ut på å lansere mine tanker og meninger om dette og hint, uten at det foreligger noen betingelse om til enhver tid å være rasjonell i forhold til det store bildet, og se utover min egen nesetipp.. – Så i den forbindelse, tillater jeg meg herved, i all min urimelighet, å klage min urettmessige nød over at livet som korona-permitert suger big-time. Siden hele landet er parkert, er man nærmest som en fengslet i ens eget hjem, og det er kjedelig. – Så jævla kjedelig!!..

Så når jeg hører slikt som avlysninger for oppkomne eventer i mai, får jeg nærmest kvelningsfornemmelser, for om dette her vedvarer, og vi fremdeles suser rundt i ørkesløsheten i mai, er jeg stygt redd min forstand er en saga blått! Det beste en realistisk sett kan håpe på da, er at jeg enda ikke har rukket å gnage meg igjennom veggen, -og at det gebisset som så må settes inn etter all den gnaging som tross alt forventes å være foretatt holder en upåklagelig kvalitet.

– Vel.. Her må det vel påpekes at det vitterlig ikke skal mye til å overgå det tannsettet jeg fikk utdelt fra naturens side, så heil til veggnafsing og møbelknasking med påfølgende gebiss!

->  STAY SAFE! (- and sane!)  <-

Frodiths fargeutfordring: GRØNN!

Tenkte jeg liksågodt kunne trå til med det fjerde fargen i FRODITHs fargeutfordring; Grønn! 

 

Siden grønn er blandt de mildt sagt underrepresenterte fargene i klesskapet mitt, gir det rom for litt mer kreative løsninger, for å si det sånn (hehe). Valget falt denne gang på en ‘alienated’ versjon av ‘selv’..  

(Her må jeg presisere at bildet er betydelig moderert i forhold til virkeligheten, dersom tvil skulle foreligge (haha)). 

 

Knerten i det grønne <3

 

 

5 tips for å gjøre isolasjonen lettere!

Vi er nå midt i en unntakstilstand av globale proposjoner. Corona-viruset har nådd alle verdens hjørner, og vi har alle et ansvar for å få stoppet spredningen så fort som overhodet mulig. For mange, innebærer isoleringen vi er pålagt i kombinasjon med den konstante strømmen av krisemaksimerte oppdateringer i nyhetskanalene og i sosiale medier at de blir lukket inne i en boble av angst. Derfor mener jeg det er særdeles viktig å gi folk det nødvendige verktøyet for på best mulig vis å komme seg igjennom denne perioden mentalt.  

 

 

→  Behold perspektivet! Altså; Ta situasjonen på alvor og følg de angitte retningslinjer, samtidig som du ikke lar deg rive med av vinklingen av nyhetsoppdateringene. Dette virusutbruddet er såvisst ikke noe å kimse av, og vi har alle et ansvar for å få satt en stopper for djevelskapen så fort som mulig. Samtidig, er det vel så viktig å være helt på det rene med at det på ingen måte er noe tilnærmet spanskesyken, svartedauen, eller en koppeinfeksjon vi har å gjøre med her..

→  Hold kontakt med utenomverdnen!  Regelmessig kontakt med familie, venner, kolleger, osv er alfa og omega m.h.t å unngå følelsen av isolasjon/ensomhet, hvilket nærmest er som en oppskrift for utvikling av angst og depresjon å regne. Vi lever gudsjelov i en teknologiens tidsalder hvor den daglige mellommenneskelige kontakt langt på vei kan erstattes gjennom Skype/video-samtaler, sosiale medier, e-mail, osv, osv. Her erdet kun  kreativiteten som setter grenser.

→  Skjem deg bort ved å gjøre det som ‘booster’ humøret!  Eksempelvis, kan du lage favorittretten din, for så å innta måltidet mens du ser en favorittserie på TV, du kan ta med deg ei vinflaske og ei pakke duftlys på badet, for så å nyte et skumbad en Hollywood-stjerne verdig, eller hva det nå enn måtte være som bringer frem godfølelsen.

→  Legg opp dagene så nært opp til normalen som råd er! Sett på vekkerklokken og stå opp som om du skulle på jobb som vanlig. – Gjenskap arbeidspkassen så godt det lar seg gjøre, og sett av hva som normalt er arbeidstiden til en eller annen form for kreativt, produktivt arbeid hjemme. – Spis lunsj, middag, osv som om du skulle vært på jobb, osv. Om du ikke får gjort noe i hht yrket ditt hjemme, last ned en app og begynn å lære det språket du lenge har ønsket, lær deg et håndtverk, eller rydd/sorteser klesskapet for den saks skyld. Dette er også viktig for å holde hjernen gesjeftiget med andre ting enn å la seg fylle opp av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

→  Begrens tiden du bruker på nyhetsoppdateringer!  Sett av maks en halvtime 2-3 ganger pr dag til nyhetsoppdateringer. Dette er mer enn nok til å holde deg ‘up to speed’ angående tingenes tilstand, samtidig som du da forhindrer at du utvikler en overdreven redsel/angst grunnet overdreven innput av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

 

 

9 tegn på at en person misliker deg!

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

 

 

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

  • Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
  • Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
  • Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
  • Unngår øyenkontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
  • Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
  • Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
  • Kryssede armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
  • Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
  •  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

 

 

 

Dersom JEG fikk bestemme!..

En urnorsk tilhenger av et demokratisk styresett til tross; De fleste av oss bærer vel også med oss dette ene alternativet som vi innerst inne, og i all dunkel hemmelighet kan tenke oss i dettes sted; Nemmelig å få all makt i egne hender..  Det er tross alt DET som skal til for at vi skal få et helt ideelt styre av dette landet, ikke sant!?.. 

 

df-foto

 

Vel.. Her følger iallefall de verdier og saker JEG brenner sterkest for:

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

 

                                                                                                                       df-foto

 

Men nå er det jo like mange syn på hva som ville vært det ideelle styresett som det er mennesker, hvilket jo gjør at det nærmeste vi kommer det ideelle, faktisk er at vi alle får være med å bestemme gjennom det demokratiet vi har. Men like fullt, er det jo et artig tankespinn! Derfor ville det jo vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hvordan deres verson av det ideelle styret ville ha sett ut!..

 

Tilbake etter bronkitt!

For første gang siden sommeren 2002, har jeg vært nødt til å erklære meg syk og sengeliggende grunnet bronkitt.  At jeg, som er ‘hun som aldri blir syk’, i dag har gjennomført min første arbeidsdag på over ei uke, føles med andre ord tilnærmet surrealistisk. Samtidig slår det meg hvordan nettopp dette gjør meg så ekstremt priviligert.. 

 

 

For i det å oppleve ei drøy uke med feber og hostekuler som et ekstremtilfelle, ligger det jo at jeg har vært spart for alt fra kroniske- til alvorlige sykdomstilstander, i tillegg til skader. Dette er et privilegie jeg etter beste evne prøver å være meg bevisst.

Normen blandt friske folk, er jo at en tar dette som en selvfølge. -Noe de som så har fått en alvorlig diagnose uten unntak ser tilbake på med stor anger, da den friske ønsker seg både mye og mangt, mens den syke kun ønsker å bli frisk!  Derfor har jeg satt meg det å faktisk verdsette den sykdoms- og smertefrie tilværelsen etter beste evne. -og med håp om å spares for de erfaringer som fører til ytterligere verdsettelse også i fremtiden, for å si det sånn!

At god helse i stor grad står og faller på genetisk flaks, er jo hevet over enhver tvil. Samtidig, er jeg hellig overbevist om at det i løpet av de siste 30 årene har oppstått en overdreven renslighet blandt folk som faktisk gjør folk syke. Jeg mener.. Det er jo påfallende hvordan det går et markant skille m.h.t hyppigheten av slikt som astma og allargier mellom oss som akkurat rakk å bli født før bakteriefobien tok overhånd, og de som kom til verden rett etter. For mitt vedkommende, er det faktisk kun snakk om en snau ti-årsperiode fra astma og allergier var ikke-eksisterende blandt mine bekjentskaper gjennom hele barne- og ungdomsskolen, til at et barn uten noen slike lidelser tilhørte skjeldenhetene!

Her kan en nemmelig hverken skylde på biltrafikken eller forurensning forøvrig, da dette må sies å ha stått ganske så på stedet hvil i denne perioden.. Hva som imidlertid ikke sto på noe sted hvil, var den kollektive OCD’en som plutselig fikk folk til å måtte desinfisere alle vaskbare flater istedet for å.. ja.. – vaske de, samtidig som at støvsuging gikk fra å få bort skitten fra gulvene til å skulle eliminere alt av støvpartikler fra heimen! Med et immunforsvar som faktisk er avhengig av en god dose daglig ‘dritt’ for å kunne fungere optimalt, sier det seg jo selv at det skjærer seg når hjemmet er kjemisk renset for alt av utfordringer i så måte..

For all del.. Jeg sier ikke at vi skal bli uhygeniske griser. Det jeg sier, er at en er klart best tjent med ‘ren’ fremfor ‘steril’.