I det siste fotofroppet, var det våte element i fokus, mens det sedvanlige himmelske fossefallet som har preget det siste halve året brått skulle overraske med å nedkomme i sin frosne form langt tidligere enn forventet. For min del, kunne det umulig passet bedre at vinteren gjorde sin anmasj enn på den dagen denne fordømte tilbakestillingen av klokken har det med å gjøre en allerede så alt for mørk mørketid uforholdsmessig mye mørkere.
– Om bare verden kunne forbli hvit frem til våren..
Det er unektelig et særdeles vakkert skue med snødekkede høstløv.
..Mens de snødekte gran- og furutrærne jo er en vinterlig klassiker som aldri går av moten, for å si det sånn.
Av en eller annen grunn, har vi mennesker utviklet en praktisk talt ufravikelig sosial norm som tilsier at åpningsreplikken i ethvert møte mellom mennesker skal bestå av spørsmålet ‘Hvordan står det til?’ for så at dette skal besvares med et ‘Takk, bare bra’.
Dette er like tåpelig som det er intetsigende og dørgende kjedelig, spør du meg.
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
..- Jeg jodler meg nå igjennom livet, jeg! Joddel-da-tjo-ho-og-hei
..- Som en brunstig elg i en glassforretning!
..- Kan ikke klage, men gudene skal vite at jeg prøver så godt jeg bare kan!
..- Kan virkelig ikke klage. – Jeg har nemlig forsøkt ved hver eneste mulighet som har bydd seg i flere år nå uten at jeg til dags dato har lykkes i å finne en eneste en som er interessert i å høre på!
..- Bedre enn fortjent iallefall!
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Helt topp etter at jeg fant frem til den ideelle ballansen mellom undertrykt sinne, emosjonell ubalanse, mental ustabilitet og fornektelse!
..- Jeg har i samråd med min advokat besluttet å avstå fra å besvare dette spørsmålet.
..- Jeg nærmer meg døden for hver eneste dag som går..
..- Oppsiktsvekkende godt hva det ytre angår, med tanke på fraværet av indre kvaliteter..
..- Om bare ikke alt som var godt, gøy og behagelig her i livet var erklært umoralsk, ulovlig, kreftfremkallende eller fetende, så…
..- Takk, bare ræva. – Og du?
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Enten er livet på topp for tiden, ellers så er det antidepressiva’en som snakker..
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
…- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
.- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Om ekteskapet ryker og jobben suger, har jeg iallefall noen lekre bein!
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Jeg lever drømmen! – Ikke den søteste drømmen, vel og merke, men ikke det totale mareritt heller, så..
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
Ja, Norge har en økonomi og inntjening som gjør at de globale nedgangstider heller ikke i mine øyne burde gjort nevneverdige utslag på den jevne borgers privatøkonomi.
MEN.. For det første, er det ting som helt eller delvis må tas på egen kappe, og for det andre er det ting en selv kan gjøre for å bedre situasjonen. Er det noe som iallefall ikke hjelper en dritt, er det å sette seg ned å syte som et sutrende barn i treårstrassen..
For å starte med den evinnelige renten, -hvilken jeg er fullstendig enig i er så alt for høy. Samtidig kan jeg ikke la være å undres over hvordan alle de som tok opp sine respektive lån under pandemien ikke tok høyde for at et slikt rentehopp ville skje i det verden atter igjen satte i å rulle sin vante gang? Jeg mener.. Jeg er sånn ca. et lysår fra å kunne tilskrives noen ekspertise innen økonomi og finans, men selv jeg så faktisk denne smellen komme da nedstengningen førte til kombinasjonen høye boligpriser (grunnet lite bygging) og lave rentesatser. – Og når jeg, som er totalt blottet for ekspertise, -og interesse, for den saks skyld, og verken har hatt, har, eller vil etter alt å dømme ha noen planer om noen boliginvestering, evner å se den logiske følgerekken i dette scenariet ‘just like that’, burde da vitterlig de hvis interesser det faktisk er snakk om her kunne se det samme. – I det minste burde da bankene, som har tilgodesett de respektive lån, ha sett det!
Men gjort er nå engang gjort, og spist er spist, som det så metaforisk fint sies. Jeg skal så visst ikke dømme noen for å ha latt seg rive med i øyeblikkets korttenkthet! Om så jeg ikke har akkurat dette med hasardiøse boliglån på CV’n over idiotiske valg og begåtte mageplask, har jeg mer enn nok tåpligheter selv på den merittlisten, for å si det sånn. Jeg kan m.a.o fint relatere til de som da lot seg friste til å investere i den drømmeboligen som så fint lot seg finansiere ut i fra koronaperiodens rentesatser.
Men så kommer vi altså hit hvor den søte kløe har blitt til den akk så sure svie, i form av en renteoppgang som gjør at drømmeboligen ikke lenger en gang kan sies å være i nærheten av å kunne la seg finansiere. – Og det er her min forståelse går ad dundas hos mange.. For når man ikke har penger nok til mat med norske lønnssatser, da er det etter alt å dømme noe himla galt et sted hva disponeringen angår. – Og det hima gale syntes i en i overmåte stor andel av tilfellene å skyldes at en bor over evne. Jeg mener.. Om vi, for enkelhets skyld, tenker oss en husstand hvis månedlige netto utbetaling ligger på kr. 50 000,- hvorav dens samlede boutgifter utgjør typ kr. 45 500,- krever det ingen ekspertise for å se hvor skoen trykker, for å si det sånn! Om en da opplever de resterende kr.4500,- en har å rutte med for uholdbart, -hvilket man etter alt å dømme vil gjøre, er man rett og slett nødt til å bytte ut ‘drømmeslottet’ i en bolig hvis standard er hjemmehørende i virkelighetens verden.
Mat må man ha, om så det går på bekostning av ‘drømmeboligen’. (foto: visomharsolgt.com)
Nå er det imidlertid også de som sliter med å få det til å gå rundt uten å ha tatt seg vann over hodet på noe som helst slags vis. Og her er selvsagt en god del som ikke kunne gjort noe som helst annerledes. Men samtidig kommer jeg heller ikke utenom at det er en oppsiktsvekkende liten prisbevissthet blant en uforholdsmessig høy andel av de som klager over en skranten økonomi. – Altså:
A) Påfallende mange har alt av tilbud til alle tider fullstendig på stell, samtidig som de av en eller annen grunn later til å være fullstendig fremmed for konseptet lavprisalternativ. Selv har jeg faktisk aldri skjønt hvorfor noen velger å kjøpe den kjente merkevaren når en har det nøyaktig samme produktet på hyllen under til ca 40% lavere pris!
B) Tilsvarende opplever jeg at det knapt er noen av de som klager over dårlig økonomi som ser sin egen kjøpekraft utover det som tilbys nytt i butikkene! For landet bugner jo av bruktbutikker, hvorav noen selvsagt er mer økonomisk innrettet enn andre, men hvor samtlige iallefall kan tilby fullgode varer til en brøkdel av den prisen som gjelder i standarforretningene. Jeg har selv jobbet i en bruktbutikk hvis inntekter går til Frivillighetssentralen, og kan dermed ut i fra egen opplevelse meddele at sorteringen av inkomne varer foregikk under følgende policy; Alt av klær og annet bruksutstyr som ser det minste brukt ut, går rett i søppelhaugen. Og prisene? Eksempelvis kan nevnes en bærepose med klær kr. 100,- / fullt alpinutstyr kr. 500,- / leketøysartkler (dukker, teddybjørner o.l, biler, osv, osv) kr. 15,- / servise, glass, etc fra Hadeland, Magnor, etc kr. 20,- pr stk, bare sånn for å nevne noe.
Som nevnt, er jeg like oppgitt over den sittende regjerings manglende evne til problemhåndtering, for ikke snakke om hvor hinsides langt fra å innfri den respektive valgkampparolen ‘vanlige folks tur’ de har vist seg å innfri. Det er bare at når verden er snudd på hodet, er man rett og slett pokka nødt til å ta sjeen i egen hånd for å få til en endring i positiv forstand.
