Ja, da har altså endelig dommen falt.. Tross et forsvarer-team på nivå med OJ Simpson’s ‘dream-team, var ikke retten i tvil om at det faktisk var Jan-Helge Andersen alene som sto bak den bestialske drapene på Lena S. Paulsen og Stine S. Sørstrønen den 19.mai I 2000. 

Selv om det utvilsomt var en påkjenning for den nå frikjente Viggo Kristiansen å bli hovedpersonen i denne rettssaken mot sin tidligere bestekammerat, der han ironisk nok, ikke sto tiltalt for noe som helst, så sørget faktisk Andersen’s brilliante forsvarer-team, bestående av Svein Holden og Celine Krogh Furness, for at hans uskyld nå bør være hevet over all tvil.. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

‘Biene & Blomstene’ anno 2024

Som tidligere nevnt, har jeg, paralellt med håpet og troen på at rettferdigheten endelig skulle skje fyllest I denne saken, paradoksalt nok, ikke kunnet unngå å heie på forsvarer-teamet, da dette ledes an av en gammel treningskompis fra Fredrikstad, Svein Holden. Det er jo ikke til å komme utenom at en gledes av å se folk en kjenner brilljere pā sine respektive felt, uansett anledning. Men non the less, var det jo hevet over all tvil at denne rettssaken vitterlig burde ende med at Andersen ble kjent skyldig.

I motsetning til Orderudsaken, der jeg har vært hellig overbevist om de antatte hovedmennene, Per og Veronica Orderuds, uskyld siden domsavsigelsen, var jeg, i likhet med tett opptil resten av kongerikets befolkning, ikke øyeblikk I tvil om Viggo Kristiansens skyld i Baneheiadrapene  Det streifet meg ikke engang som en mulighet at det bildet vi fikk forelagt av  Viggo Kristiansen som den gjennomgående onde hovedmannen som hadde tvunget den stakkars tufsen av et ‘side-kick’ til å bistã ham i utførelsen av det som har blitt stående som et av de mest bestialske drap vi har i nyere norsk historie ikke var korrekt. Det var først da jeg var blitt gjort kjent med innholdet i denne siste  gjenopptagelsesbegjæringen, som altså skulle bli innvilget med et nødsskrik, at det rokkes ved min klokketro på en korrekt domsavsigelse I den saken.

Det har nå i ettertid, når alt tilsynelatende endelig er opp og avgjørt, vært interessant å gå tilbake til det innlegget som ble sendt ut over eteren 30. November, 2019 (hvilket kan leses ved å Klikke her). Her luftes nemlig de tankene som avstedkom umiddelbart etter at det virkelighetsbildet vi hadde levd med i tett opptil 20 år brått var nært ved å revne fullstendig..

Derfra økte troen på at vi kunne stå ovenfor et justismord på et helt nytt nivå her til lands for hver eneste nye opplysning som fremkom I saken. Det hele kulminerte så i at jeg kunne si meg tett opptil overbevist da den ene DNA-analysen etter den andre viste seg å tilhøre Jan-Helge Andersen, samtidig som det verken på på ofte eller åsted ble funnet så mye som en forbannet hudcelle under en fingernegl fra Kristiansen.

Og nå kan jeg trygt erklære at den aller siste spikeren er dunket inn den berømmelige kisten i så måte..

For når retten ikke engang evnet å se en, i realiteten, teoretisk mulighet for at Kristiansen befant seg i  Baneheia da drapene ble begått, -etter at Holden og Krogh Fornes hadde gjort absolutt alt som i det hele tatt er menneskelig mulig i hht å muliggjøre Kristiansens delaktighet, kan det trygt erklæres for ugjenkallelig bevist at han vitterlig ikke var delaktig i denne ugjerningen.

Når det kommer til dette med juss- og retterganger, har vi jo fått prentet inn dette sort-hvite bildet som tilsier at den ene siden vinner, mens den andre siden taper. Strafferettslig, tilsier altså dette  at dersom tiltalte blir kjent skyldig, er det aktoratet (påtalemakten) som går av med seieren, hvorav da forsvarer-teamet blir stående igjen som den tapende part på vegne av sin klient. I dette rettsoppgjøret, er imidlertid det bildet jeg sitter igjen med hakket mer nyansert..

For det innledningsvis nevnte paradokset i hht gleden over å se noen en kjenner brilljere på sine felt, hvilket i dette tilfellet var synonymt med Andersen’s forsvarer, og ønsket om en korrekt, og ikke minst rettferdig dom, lot seg surrealistisk nok forene..

Når et helt folk har vært hellig overbevist om et spesifikt hendelsesforløp i over 20 år til ende, så vil det for mange av oss, naturlig nok, være på grensen til umulig å legge denne virkelighetsoppfatningen til side. (Å svitsje fra en sannhet til en annen, just like that, er jo langt enklere når en grunnet et iboende tillitsproblem har utfordret etablerte sannheter fra barnsben av *hehe*). I allefall har en svært stor andel av de jeg har snakket med i større eller mindre grad vært av den oppfatning at det å dømmes på feil grunnlag ikke er synonymt med uskyld, om en kan si det på den måten. Ergo har jeg oppfattet det slik at det igjennom hele den prosessen som altså begynte med den innvilgede gjenopptagelsesbegjæringen, for så å ender med frifinnelse, har rådet en generell tvil om Kristiansen virkelig er uskyldig, eller om han ‘bare’ ble urettmessig dømt. Så når vi så fãr en dom i en sak der forsvarer-teamet brilljere på nivå med drømmelaget til OJ Simpson, så er jo realiteten den at det respektive forsvaret har bistått like mye til at rettferdigheten altså skulle skje fyllest som det som kan tilskrives aktoratet. I det Viggo Kristiansens angivelige uskyld faktisk sto seg igjennom den ultimate prøvelsen som den nå har vært igjennom denne rettssaken, kan jeg ikke skjønne annet’ enn at selv den mest inngrodde overbevisning om Kristiansens skyld nå har mãttet vike for hva som faktisk skjedde denne fatale maidagen for 24 år siden

Siden det I det minste blomstrer bra når sommerværet er dårlig, gidder vi ikke å forlate blomstringen riktig enda. Ergo bare dundrer vi på videre ved å ta et utvalg av våre velkjente sommerblomster nærmere I øyesyn..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Har vi så sammen ikke fått med oss et linselus her også, da!

Disse blomstene som later til å blomstrer ut av en blomst, slutter liksom ikke å fasinere..

Visste du at undersiden av disse røde minibladene smaker som sukker?

Den hvite kløverblomsten, dermot, har ikke den sammen søtsmaken som dens røde motstykke.

Forestill deg følgende scenario: 

Du er 13 år gammel, og sitter på skolebenken og aner fred og ingen fare, mens læreren messer i vei om noe sånt som gangen i en setningsanalyse, for så at uniformert politi braser inn døren, ens ærend for å hente deg. Det neste som skjer, er at du skjaues inn i politibilen som er parkert rett utenfor, og dere kjører av gårde uten at noen vil si et kløyva ord om hva som skjer. Følgelig, aner du ingen verdens ting i det du livredd blir ført inn i et avhørsrom, og den ventede avhørslederen setter i å spørre regelrett absurde spørsmål ang. moren- eller faren din, mens de nekter å svare deg på hvor de er, og om de er OK. Du ikke skjønner bæret av hva dette dreier seg om, annet enn at her er det ett eller annet horribelt som er i ferd med å skje.. 

Hva ville du gjort om det var deg??

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Økt fravær vs. ‘generasjon skrøpelig’s inntog i arbeidslivet

Nå vil sikkert mange av dere anta at dette enten er en hendelse fra et eller annet terrorvelde av en diktaturstat, eller rett og slett et tenkt scenario, men den gang ei.. Dette er begynnelsen på en uendelig lang- og enda mer sjokkerende kamp mot et norsk barnevern, hvis hensikt er å verne og beskytte samfunnets mest sårbare som ikke er i stand til å beskytte seg selv, som istedet for å trygge et barns rettigheter benytter sin myndighet til det stikk motsatte.

Lokaliteten er en bygd uenfor Stavanger, og den da 13 år gamle jenta heter Tonje Omdahl, som i dag har rukket å bli 21, og er en av landets fremste såkaldte barnevernsmotstandere. Jeg sier såkaldte, da betegnelsen er ganske så misvisende i hht ordlyden. Det som kjempes for er jo vitterlig ikke et bortfall av barnevernet, men et barnevern som fungerer i tråd med sitt formål over hele landet.

For å ta opp tråden der vi slapp innledningsvis; 13 åringen, som vi nå altså kjenner som Tonje, blir så sittende fast i det respektive avhøret i et gudjammerlig antall timer. Men selv i en setting som overhodet ikke er hjemmehørende noe sted ovenfor et barn, viste dette barnet seg å inneha en driftighet langt over sin unge alder; Hun sikrer seg nemlig et opptak av denne seansen, slik at det som i utgangspunktet ville gått langt utenfor det den gjengse mann og kvinne ville vært i stand til å tro skjedde i Norge, er dokumentert til det uomtvistelige.

Etter at hun endelig slipper ut av det traumatiske avhøret, hvor det etterhvert går opp fopr henne at de av en eller annen ubegripelig grunn har fått det for seg at faren, som var eneforsørger for henne- og hennes to brødre, har misbrukt sine egne barn, så kjøres hun langt ‘faen-i-vold’ for å innlosjeres i et beredskapshjem. – Fremdeles uten å ha fått noe nevneverdig med svar på spørsmålene ang. sin far og familien forøvrig, kulminerer det hele med at også den siste forbindelsen med omverdenen blir brutt i det de kutter tilgangen til internett..

Dette utgjør så opptakten til en hinsides kamp mellom familien Omdahl med Tonje i spissen på den ene siden, og den lokale barnevernsinstitusjonen med støtte fra alt som ellers måtte være av offentlige institusjoner på den andre. Selv jeg, som har en temmelig begrenset tillit til det offentlige- og deres myndighetsinstitusjoner enn folk flest, ville faktisk ikke ha sett muligheten for at de avsindige overgrep som så skal ramme denne familien i årene som kommer kunne skje her til lands om ikke alt hadde vært dokumentert ned til minste detalj. Siden dette tross alt er et blogginnlegg og ikke ei bok, blir det for omfattende å gå inn på de enkelte av disse hendelsene her, i tillegg til at en historie bestandig er best- og mest korrekt fortalt av den som eier den, så jeg anbefaller dermed å lese seg opp på Tonjes historie via Facebook-siden hennes, og/eller på bloggen Tonjeomdahl.blogg

For en tragisk andel av de unger som, rettmessig- eller urettmessig, er blitt tatt ut av foreldrehjemmet, og dermed er under barnevernets varetekt, så er, ironisk nok, denne omsorgsovertagelsen vindkastet som skal igangsette den berømmelige snøballens rulling i hurtig eskalerende hastighet kjepprett til helvete. Når et barn i denne alderen ikke har noe å si i anledning sine egne liv, reagerer de så alt for ofte med å gjøre opprør i form av bruk av alkohol og det som ellers måtte være av rusmidler, kriminalitet, og the whole bloody escalada. Men Tonje valgte en annen vei. Tonje valgte istedet å ‘ta’ de på deres egen arena, for å si det sånn. Hun kritiserte, anmeldte, og konfronterte allerede som barn i en slik grad som skremte livskiten ut av de involverte. Absolutt alt av grep er satt inn for å få henne kneblet, uten at noen av de har lykkes..

Tonje er rett og slett det by far tøffeste mennesket jeg har æren av å kjenne. – Eller kjenne til, for den saks skyld.. Jeg ble kjent med henne igjennom bloggen det året hun fylte 15, da hun var tilknyttet denne plattformen inntil hun flyttet til eget dommene da de begynte å sensurere i tråd med politiets anmodninger. Jeg har selv blitt vist begrunnelsen for sensurene fra blogg.no, der de sier rett ut at de til syvende og sist driter i hvorvidt en ytring- og/eller et dokument (som f.eks en lydfil) er tillatt etter loven, da de velger å følge politiets anmodninger uavhengig av om disse er hjemlet i det norske lovverket. – Hvilket Blogg.no, i likhet med enhver annen plattform, hårreisende nok er i sin fulle rett til å gjøre.

Men dette var nå kun for et nærmest umerkelig ‘hick-up’ på veien frem til i dag, hvor Tonje Omdahl er et navn som er kjent av stadig flere, i det hun er blant landets fremste forkjempere for et fungerende barnevern- og ikke minst for å gi de som lider under et barnevern som ikke fungerer den stemmen hun selv ikke hadde. Tonje har kort fortalt viet sitt liv til bekjempelse at den slags overgrep/maktmisbruk hun selv var utsatt for som barn. Det er jo ikke til å komme fra at jeg blir uendelig stolt på vegne av den så alt for voksne ‘jentungen’ jeg i sin tid gikk inn for å oppmuntre til å ikke gi opp, og at den valgte måten var den rette måten å gjøre opprør på, osv som i dag, rundt 6-7 år- og et utall husransakelser, anmeldelser etterfulgt av frifinnelser, arrestasjoner og beslag senere er blitt en stemme å regne med.

Til forskjell fra de øvrige aktualitetssakene jeg tar opp, er det denne gang hva som vel må kunne sies å være et avtalt innlegg med hovedpersonen selv som følge av at jeg ønsket å se om det var noe jeg kunne bidra med etter å ha lest DENNE artikkelen. -Hvilket som er en artikkel så vinklet i den statelige myndighets retning det vel lar seg gjøre å få blitt.. Følgelig har vi her et lærebokeksempel på hvor viktig det er å være seg bevisst på at den informasjonen vi mottar kan være formulert i den hensikt å manipulere mottakeren til å innta et viss standpunkt i det respektive anliggendet. En sak har som alltid to sider, så om du leser denne- eller noe tilsvarende andre steder, anbefaler jeg på det sterkeste og følge opp med å lese deg opp på den andre siden via FB og bloggen som er linket over, før du danner deg en mening.

Avslutningsvis, må det påpekes at denne slakten av norske barnevernsinstitusjoner selvsagt ikke gjelder alle. Jeg har også fått førstehåndsberetninger om folk som ved henvendelse har blitt møtt av et barnevern som virkelig har ‘vært der’ og gitt ubetalelig hjelp i situasjoner de respektive foresatte ikke mestret på egen hånd. Videre er det selvsagt talløse tilfeller der barn rettmessig er tatt i barnevernets varetekt. Problemet er bare at det etterhvert er blitt åpenbart at det slettes ikke er alle avdelinger som fungerer til barnets beste. Og det er bekjempelsen av slike Tonje Omdahl og hennes kampfeller kjemper for.

Det var en gang for.. vel.. ikke så veldig lenge siden, egentlig, hvor lille ‘prinsesse nysgjerrig-Lises’ mor var svanger med en kommende søster eller bror. Nyheten ble selvsagt besvart med spørsmålet om hvordan denne lille som skulle vise seg bli en bror, hadde klart å få kommet seg inn i mors mage der han altså for tiden bor? 

Som seg hør og bør i dette Norske middelklassens trygge barndomshjem, var policien at ærlighet er veien som fører frem. Problematisk var denne forplantningslæren for 3-åringer dog ei, da hun for lengst var blitt fortalt at utovertiss er gutt- mens innovertiss er jente, slik som du og jeg. Fornøyelig lød den dog ikke, den akt som innebar at den siste puslebiten som forklarte min brors tilblivelse på sin plass skulle klikke. Men selv om en bare hadde bebodd pklaneten i skarve tre år, var det nada pronlem å forstå at utover ble innsatt i innover, og hei og hå, som det går, om ni måneder en liten bror du får.. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Illuminati; Konspirasjonsteori eller sannhet??

I disse ulvetider er nemlig den læren som i sin tid kun besto av hht bier og blomster, hvorav avkom produseres som følge av at disse to liker hverandre både blitt utvidet ut i det hinsidige- så vel som blitt komplisert ut av denne verden. For i 2020 -.tallets lære om biene og blomstene, så stopper det så langt i fra med disse to aktørene som liker hverandre..

Nå har vi også fått bier som liker bier, og blomster som liker blomster, -hvilket jeg ikke kan si annet enn er på sin plass at ble innkludert. Videre er jeg en kvinne av min tid som også ønsker de bier og blomster som liker både bier og blomster inn i varmen.

Men når det dukker opp bier og blomster som liker både bier og blomster som forlanger sin egen legning som skiller seg fra det å ‘bare’ være bier og blomster som liker både bier og blomster- til bier og blomster som liker både bier og blomster pgs måten de respektive bier og blomster er, og ikke hvordan de ser ut. Da snakker vi bier og blomster som liker både bier og blomster av en helt annen legning enn de bier og blomster som bare liker både bier og blomster, og that’s it.

Videre så har vi bier som faktisk er en blomst, blomster som på tilsvarende vis i realiteten er en bie i blomsterformat, og det er de bier og blomster som både er bier og blomster på en og sammne gang, liksom vi har bier og blomster som ikke er hverken bier eller blomster.

Som følge av dette her, er det ikke lenger slik at den med utovertiss.. *ehh* brodden er bien, og den som innehar den åpningen brodden er skapt for å stikkes inn i er blomsten, slik den udiskutable sannhet har vært for jordens liv siden den første kjønnede formering fant sted for milliarder av år siden. Nå har det nemlig blitt sånn at de blomstene som har beholdt sin biebrodd kan motta frø som de lager babybier og babyblomster av på samme vis som en hvilken som helst broddløs blomst med frømottak- og rugeevne, -selv om dette faktisk ikke lar seg gjøre i det hele tatt. Men at dette ikke går an for blomster som har biebrodd er det strengt forbudt å si, for vi må vise de blomstene og biene som identifiserer seg som bier og blomster respekt og aksept ved å late som det er sånn, for da kan det være at vi faktisk ender med å glemme at det ikke er sånn i det hele tatt!..

** puhh..**

– Lykke til med å forklare den til en treåring, moder’n anno 2024, tenker nå jeg!!