Fraværet fra jobb og skole har økt betraktelig etter pandemien. Økningen er størst for sykefravær grunnet i psykiske/mentale lidelser, men fraværstallene grunnet vanlig luftveissykdom, -altså forkjølelse på godt norsk, har også gått opp.  

Mitt spørsmål i anledning dette her, er hvor stor del av dette her som skyldes reelle ettervirkninger av å ha levd i tilnærmet isolasjon i to år til ende, og hvor stor del som er grunnet i at en stadig større andel av de som utgjør disse tallene har sin tilhørighet i hva jeg refererer til som ‘generasjon skral og skrøpelig’.. 

Redaktør påberoper seg meningsmonopol!

Som en del av dere sikkert husker, har jo jeg hylt om det helseskadelige ved å tvangsisoleres over tid fra første lock-down, så bekreftelsen på at disse dystre spådommer nå skjer fyllest, var jo ikke annet enn som forventet fra min side.

Samtidig har jeg jo dette problemet i forhold til gitte sannheter, der selv de som er i tråd med egne forhåndsantagelser altså ikke bare kan godtas sånn helt uten videre. Ergo står vi altså ovenfor spørsmålet om vi trygt kan gå ut i fra at C19 -tiltakene (bivirkninger fra vaksinen inkludert) ligger til grunn for den økningen i sykefravær fra jobb og skole som registreres i tiden etter gjenåpningen? -Eller kan det også være andre faktorer som spiller inn her?

At en god del av forklaringen er relatert til pandemien må vel kunne sies å være hevet over all tvil; For det første, er det ikke til å komme utenom at det å være påtvunget en tilnærmet eremittilværelse i to år til ende vil ha en forringende effekt på folks mentale helse. For det andre, har jo, som kjent, vaksinen vist seg å ha hatt sine bivirkninger, for å si det sånn, og for det tredje, har den reduksjonen av overførbare mikroorganismer/smittestoffer vi ble utsatt for grunnet munnbindbruk- og pålagt avstand til andre angivelig hatt en forringende effekt på immunforsvaret.

Ergo er det altså ingen tvil om at pandemien har hatt ringvirkninger på vår mentale- så vel som fysiske helsetilstand.

Men når det er sagt, blir også en stadig større andel av totalen av norske arbeidstakere besatt av de av oss som er født etter 1990.. Og uansett hvor sterkt mitt indre ego måtte ha ønsket at hele elendigheten bare kunne blitt satt på C19 -kontoen i en eneste gigantisk ‘hva var det jeg sa’ -triumf, så kommer jeg bare ikke utenom en nagende mistanke om at noe av forklaringen også finnes her..

For i forbindelse med de angitte tallene som viser det økte sykefraværet fra jobb og skole, så tas det nemlig også til orde for at terskelen vår for å bli hjemme har blitt senket etter pandemien. Og kombinert med at det for lengst er påvist en pågående økning hva astma og allergier angår, for ikke snakke om dette med rygg, nakke og skuldre, så har vi ‘generasjon skral og skrøpelig’ i et nøtteskall;

Vi snakker m.a.o de som har vokst opp i regelrett sterile hjem, blottet for støv, slik at immunforsvaret dermed ikke har blitt utsatt for den dosen ‘dritt’ det trenger for å utvikle seg på forskriftsmessig vis. – Generasjonen som derfor ikke tåler ordinære matvarer grunnet sine glutenintoleranser, laktoseallergier og gud vet hva, samtidig som de er så til de grader asmatiske at de knapt nok puster mellom april og oktober. – Generasjonen som med rette kan sies å være intolerante ovenfor det å leve under jordiske forhold!

Og det stopper jo faktisk ikke her, for videre, har de en fysikk som beviselig er kraftig svekket i hht at en betydelig andel av den tid vi som bare er noen få år eldre enn de var ute og lekte, for så at de var så til de grader polstret og overbeskyttet under den utelek som faktisk ble foretatt at den fysiske utviklingen som er nødvendig for å kunne vokse opp til sterke voksne er blitt betydelig svekket. De sammenligninger som er blitt gjort mellom 11-12 åringer på 50-60 tallet og unger på tilsvarende alder i nyere tid, er intet mindre enn sjokkerende; Dagens unge kommer altså så til de grader til kort ovenfor de tidligere generasjoner innen løp, hopp, styrke, kondisjon.. – You name it, at jeg hadde problemer med å tro det jeg så.

Følgelig, kan jeg altså ikke skjønne annet enn at det faktum at den strømmen bestående av at disse kommer inn- der de tilhørende den gruppen som er født før 1990 renner ut i det de går ut i pensjon, også gjør seg gjeldende på fraværsstatistikken.

Nå innehar ikke jeg den nødvendige ekspertise for å kunne slå fast noen ‘sannheter’ i forhold til dette her, da det eneste kortet jeg har å spille på i så måte, er et utvist talent innenfor dette med å kunne trekke logiske slutninger ut i fra de opplysninger som måtte foreligge (a-la hvis A er slik, og B er sånn, hvilket av de foreliggende alternativ blir da C). Følgelig, kan det altså være at det finnes, for meg, ukjente faktorer som har betydning for de respektive konklusjoner hva denne tematikken angår. Men ikke desto mindre, kommer jeg ikke utenom det særs påfallende faktum at jeg kun kjenner til 4(!) tilfeller av unger som er vokst opp etter at den respektive overbeskyttelsen tok til, der jeg med sikkerhet kan si foreldrene har bestrebet seg på å gi de en oppvekst så tilnærmet sin egen ‘pre 1990’ -barndom som råd er, og disse 4 er de ENESTE av sin generasjon jeg kjenner til som har vært- og er 100% sykdomsfrie i så måte. – Og her kan det også legges til, som et slags sistespikeren i den berømmelige kisten, at ett av disse fire oppvoksende barna på toppen av alt hadde et utgangspunkt som skulle tilsi hun var arvelig belastet i hht allergi!

Jeg mener.. En trenger jo vitterlig ingen ekspertise for å kunne trekke et par rimelig velreflekterte konklusjoner på bakgrunn av slike observasjoner..