Episk “velkomst”

‘Rule Britania’ er alt jeg har å si til denne;

– En Trump velkomst av episke proposjoner..

 

Sannhetsdepartementet er første skritt til diktatur

Ut(fordring) i Friluft! – Ovenfra

Så var det utfordringsdags igjen! Helgens oppgaveord må vel kunne sies å være den logiske oppfølgeren av forrige ukes ‘nedenfra’. – Altså..

Ovenfra. 

 

Klikk her for forrige ukes oppgavetolkning i dette konseptet!

Det er ikke så ofte jeg fotograferer ovenfra og ned, da det sjelden blir noe bra resultat ut av det. Men noen unntak blir det jo, slik som dette som ble tatt av Leah da vi ventet på toget i julen.

Forøvrig, har vi jo utsiktsbilder, -som selvsagt ikke kan tas fra annen vinkel enn ovenfra. Dette er dog et regelrett elendig eksempel på et utsiktsbilde, men ‘non the less’, liksom..

Noe er fundamentalt galt her!!

Sent onsdag kveld, ble den kjente irakiske islamkritikeren Salwan Momika skutt og drept i Sverige. Å gå ut mot denne religionen og dens praksis er praktisk talt synonymt med å underskrive sin egen dødsdom. Spesielt om man på toppen av det hele er født i et land som styres etter koranen. 

Når en som søker til vår del av verden som religiøs og/eller politisk flyktning, for så at vi lar noe slikt skje, er det like utilgivelig som skaden er uopprettelig..

 

Veldedighet = Grådighet

Salwan Momika ble skutt og drept i Sødertelje sent onsdag kveld.
(Foto: Anders Wiklund / NTB) 

 

Salwan Momika har altså måttet bøte med livet for å ytre sin mening ang. islam i et, -iallefall på papiret, vestlig land som er bygget opp på demokrati og ytringsfrihet.

Her ble det m.a.o feilet grovt i hht å beskytte Momikas rett til å ytre sin mening. – Og Sverige var vitterlig ikke alene om å feile i hht å gi den irakiske aktivisten den nødvendige beskyttelse. Salvan Momika søkte nemlig asyl i Norge fordi sutuasjonen hadde tilspisset seg i Sverige, -og fikk avslag!!

Her er det noe som skurrer noe så til de grader hos meg..

En asylsøknad fra en mann hvis liv beviselig er i fare pga kritikk av islam i offentligheten, -altså en religiøs flyktning, får altså avslag på sin bønn om beskyttelse av den Norske stat. Samtidig er det ikke måte på hvilke ressurser som benyttes til å beskytte reinspikkede terrorister, i tillegg til at nye ‘landsmenn’ uten annet enn forrakt for det land og folk som tar de i mot slippes inn over en lav sko.

Det kreves jo vitterlig ikke noe geni for å skjønne at det respektive avslaget var grunnet i ren, skjær feighet. I Støre-regjeringens ånd, så ga man helt enkelt faen i å gi Momika den livsnødvendige beskyttelse ved å la mannen slippe inn i landet simpelthen fordi man ikke ville befatte seg med de kontroversene som følger dette med koranbrenning. Istedet for å måtte stå for de verdier som utgjør selve fundamentet for nasjonen, så lar en terroristene få viljen sin, fordi de da vil holde fred.

Følgelig, opererer de fullstendig på tvers av deres plikt bestående i å ivareta landet og dets demokratiske verdier ved å hindre folk å ytre seg for å tekkes voldsutøvere men null. niks og nada respekt for liv.

– Hvor lang tid tok det å få ut Mullah Krekar igjen? Jeg kom ut av tellingen flerfoldige år før Italia mangt om møye fikk mast seg til en utlevering; Terroristens rettigheter måtte ivaretas, må vite!..

Hva dette med koran-brenning, kan jeg ikke fatte og begripe at eventuelle forbud i det hele tatt diskuteres i vestlige land. Det er- og blir en samling papirark, -som en hvilken som helst bok, avis eller magasin. Jeg vil vel til og med tilskrive religiøse skrifter en lavere verdi enn de øvrige nevnte former for sammenheftede papirark, da disse i det minste opplyser om ting som skjer i virkelighetens verden.

I utgangspunktet, var mitt bilde av den typiske islamkritiker med koranbrenning på programmet en etnisk Vest-europeer. Men i den senere tid har det blitt meg bevisst at så ikke er tilfelle, da staig fler med bakgrunn i nettopp denne religionen synliggjøres i media. Og når de som har fått kjenne følgene av å leve under et islamistisk regime på kroppen brenner den hellige blekka, får det hele lagt til enda en dimensjon, spør du meg. En dimensjon som fører til at de som har erklært seg motstandere av slike virkemidler burde revurdere sitt syn på saken der de utføres av religiøse flyktninger.

En av disse, -Lilly Bandehy, brenner riktignok ikke koranen, men ikke desto mindre er jeg blåst av banen over motet hun utviser ved å brenne hijaben i dag, liksom hun gjør hvert eneste år på den internasjonale hijab-dagen, den 1. februar.

Det er DISSE menneskene som er reelle asylsøkere/flyktninger som både fortjener å få opphold her- for ikke snakke om er ønsket velkommen av det norske folk. Ikke terrorister som Mullah Krekar, Arfan Bhatti, Saniar Matapour, osv, osv.

Sviket som ble begått ovenfor Salwan Momika kan aldri rettes opp. Salwan er drept, hvilket er den ultimate skade. Siden vi ikke kan skru tilbake tiden, har verden blitt hakket fattigere på permanent basis. Noen burde m.a.o stilles til ansvar for å ha nektet mannen den livsnødvendige beskyttelse, hvilket selvsagt aldri vil skje. Istedet vil de ansvarlige bare fortsette ufortrødent i sine mektige stillinger på stortinget og regjering, hvor det lengste de vil kunne strekke seg i hht å ta ansvar er om de lirer av seg noen floskler i forbindelse med begravelsen. Selv holder jeg ikke pusten i troen på at det skal skje en gang..