I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.
At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..
Ville det vært en tragedie om menneskeheten forsvant?
Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..
Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..
Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.
I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..
For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.
– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!
Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??
Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.
Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..
Det ironisk morsomme med all 8 mai propagandaen er jo at, ingen tør å si at om regjeringen hadde latt England komme til “unnsetning” tidligtigere hadde okkupasjonen vert unngått,
Aldri noe om alle advarslene som ble gitt i lang tid i forkant, som politikerne bare ignorerte.
Derimot alltid den samme propaganda om at Dette må ikke skje igjen. Eller hvordan de kom overraskende på oss(enda det ble varslet) Alt bare PGA politikerne hadde handlingsvegring,akkurat som i dag, med all kriminalitetstypen i oslo området.
Så dette vil nok skje igjen.
Det er jo igrunnen ikke så rart at de tok litt tid på å bestemme seg for hvordan de skulle forholde seg til tyskerne, for de var jo tross alt nødt til å ta stilling til det mest tabubelagte og bagatelliserte spørsmålet ever; Nemlig om vi skulle la oss innkludere med posisjon på toppen av den berømmelige næringskjeden av det tusenårsriket forholdene på dette tidspunktet tilsa kun var et tidsspørsmål når ville bli en realitet..
Ut i fra datidens forhold, ville jo dette ha boostet nordmenns levekår og internasjonale anseelse ut av den annen verden, og ingen kunne jo i sin villeste fantasi se for seg hvordan dette krigsforløpet skulle gå, og hvilke grusomheter som skulle begås. Når sant skal sies, er det nesten ufatterlig at de ente med å ta de alliertes side den gangen.. Jeg mener.. I sverige jobbet de jo på spreng for å tilrettelegge for den forventede tyske ankomsten som aldri kom!
Fra mitt ståsted, er det ubegripelig at dette ønsket fra Hitler og Himler er dysset ned og skrinlagt slik som det er blitt, da jeg syntes det faktisk er forbannet ærefullt at vi ikke tok i mot den hånden som ble rakt ut, hvilket burde få fokus istedet for en fullstendig absurd skam over at vi ikke var et krigsmål i den forstand, men at den tyske ankomsten snarere hadde til hensikt å ‘redde oss fra den britiske innflydelsen’.
Slik jeg husker det fra historietimen på skolen, var en del av frykten at vi skulle ende opp som Frankrike i første verdenskrig – bli brukt som slagmark, slik at Tyskland og England kunne unngå ødeleggelser i egne land.
Hvor realistisk det scenariet egentlig var, kan selvsagt diskuteres.
Men ifølge ChatGPT ville krigen uansett utviklet seg ganske annerledes dersom vi hadde latt britene komme inn tidligere.
Her er den korte versjonen:
“Dersom Norge hadde sluppet inn britiske styrker før april 1940, kunne landet kanskje ha unngått okkupasjon, men det ville uansett blitt trukket inn i krigen, med store risikoer og konsekvenser.”
Alt i alt har vel denne historiefortellingen – som du (som en av få) tør å nevne – mye å gjøre med at da regjeringen kom tilbake etter krigen, var det viktig å legge det hele bak seg og se fremover. Landet skulle bygges opp igjen.
Det kom ut noen bøker like etter krigen som tok for seg dette, med påstander om at regjeringen overså flere advarsler og nærmest slapp tyskerne inn. (Jeg har lest noen av dem – de stiller en del betimelige spørsmål.) Regjeringen forsøkte å forby bøkene, nettopp på grunn av dette, men fikk ikke medhold i retten.
Regjeringen var visstnok mer redd for kommunister enn for nazister. Men uansett burde de absolutt ha gjort mer for å hindre at det skjedde..
Er vel og litt dette med å skjule sine tabber.
Tyskerne kom faktisk til Norge med direkte ordre fra Hitler selv at ikke en nordmann skulle drepes unødig. Dette ble gjort på bakgrunn av at SS-sjefen selv, Heinrich Himler, som også var ansett rikets yppersteekspert på raseanliggende hadde erklært nordmenn topp of the pops, for å si det sånn. – Til og med over tyskerne selv, faktisk!
Begrunnelsen for dette her, var at vi var de eneste som hadde klart å holde den ariske rasen ren. Svenskene hadde minglet for mye med den slaviske etnisiteten, mens det fra Danmark og sørover var blitt stadig mer innblanding fra sydligere strøk.
Jepp, visst pokker er det drøyt, -det er vel så spinnvilt det kan få blitt, men dette er altså hva Hitlers nestkommanderende- og utpekt som fremste ekspert innen raseanliggende konkluderte med den gang. Og det som ble konkludert med herfra, var som kjent lov.
Men dette skal man selvsagt ikke snakke om. Det er en sannhet som ikke skal erkjennes, men late som om ikke finnes.. Greia er bare at sist gang jeg sjekket, så var iallefall ikke det å referere til annenmanns utsagn, holdninger og/eller ideologi synonymt med at en støtter opp om dette her..