Det nylig avholdte russetreffet i Halden endte som det måtte gå for x-antall kjeledresskledde; På sykehus etter å ha fått i seg ett eller annet mot sin vilje. Å få en dose såkalt ‘voldtektsdop’ smuglet i drinken kan så absolutt skje den beste, bare at sjansene for at så skal skje er så ekstremt mye mindre, da ‘den beste i denne sammenhengen refererer til en som har lært det grunnleggende i hht å ta vare på seg selv. Følgelig er muligheten ditto større for å utsettes for fatale opplevelser når en har levd tilnærmet skjermet for verdens realiteter igjennom hele den barndommen som er ment å være en opplæringsperiode til å kunne fungere i den!… 

B(e)rusende ølkrise! 

Én ting er å sette fra seg ølflasken i det tomme teltet for så å bli borte i 10-15 minutter slik tilfellet var for den ene jenta hvis historie jeg har fått med meg. Dumt, ja så avgjort! Men denne dumskapen blekner så til de grader at det nærmest fremstår som et hendig uhell som kunne skjedd den beste i forhold til den neste historien som ble gjenfortalt i Aftenpostens nettavis.

Her var det nemlig en ung, blåkledt herremann, avbildet halvt liggende i ei sykehusseng som kunne fortelle at han ble forgiftet etter å ha tatt imot drikke av noen totalt ukjente. Denne ultimate fadesen forklarte han så med at ‘de virket jo bare så hyggelige!’ – Og den her blårussen var såvisst ikke alene om å utvise et så til de grader fravær av ‘street-smarts’ og innsikt i verdens metaforiske snubletråder. Han representerte ikke engang de verste! For disse historiene om fataliteter i russefeiringen er rett og slett gjennomsyret av en tilnærmet total mangel på innsikt i livets realiteter, og hvordan virkelighetens verden faktisk fungerer. Følgelig, syder det av brudd på slike grunnleggende prinsipp i hht ‘do’s & dont’s som f.eks jenter som mo spik alene blir med totalt fremmede menn ut i ensomheten eller på kjøretur, folk som lar tilfeldige personer bak de i køen holde drikken deres mens de gjør sitt fornødne på toalettet og ‘knuller’ totalt ubeskyttet rundt med tilfeldige bekjentskaper ‘like there was no tomorrow’, bare sånn for å nevne noe..

Jeg mener.. Jeg var unektelig sånn ca +/- et lysår unna den verdensvante ‘know-it-all’en som mitt i overmåte grandiose selvbilde tilsa. Som voksen, har det jo vært intet mindre enn sjokkerende å minnes den naiviteten, uvitenheten og manglende konsekvenstenkningen som var tingenes sanne tilstand i tiden som tenåring og ung voksen. Ikke for dét.. Nå skal det jo i all rettferdighet sies at jeg tilhører selve kjernen av den generasjonen som er unik på den måten at den aldri er blitt voksen. Selv som barnløs, har det jo vært åpenbart hvordan min generasjon har ikke bare har ‘strandet’ i russetiden med den følge at det for første gang er tilnærmet blottet for generasjonskonflikt mellom foreldre og deres avkom. For vi både fester som om vi var 20, og vi har one-night stands over en lav sko. Faktisk er den oppvoksende slekt langt mer ‘voksen’ i hht det å knytte varige relasjoner enn hva vi noensinne vil evne å bli.

MEN.. Det er én fundamental forskjell på min generasjon- og barn og unge anno 2023; Min generasjon er nemlig de aller siste som fikk vokse opp uten å bli skjermet og overbeskyttet. – Vi som rakk å ankomme planeten før første halvdel av 80-tallet var passé er så de aller, aller siste som fikk risikere oppskrubbede albuer og knær, få kuler- og ‘hull’ i hoder, og i verste fall brukket et lem i fri lek. – En lek som er nødvendig for en optimalt fungerende fysikk som voksen. Videre er vi like forbannet de aller, aller siste som fikk vokse opp i hjem der det ble rengjort en gang i uken, som fikk gå igjennom en halsbetennelse uten at man rant ned dørene hos nasjonens leger for penicillin, som ble utsatt for smitte av barnesykdommer med begrunnelsen ‘dette er noe en bør bli ferdig med før en når voksen alder’, og hvis feber ble fikset med et glass med utblandet dispril e.l sammen med cola på sengen og et Donald-blad.

Samtidig med at vi altså gjennomgikk hva som i dag er for en hasardiøs barndom å regne, hvorav våre foreldre ville vært innrapportert til barnevernet for omsorgssvikt før vi fylte tre, så avstedkom det hele med forbløffende få skader. Og forklaringen på dette, er helt enkelt at vi, samtidig som vi fritt fikk rase ned både bakkar & berg på sykkel med håret på våre hjelmfrie hoder flagrende i vinden, klatret til topps på både tak- og trær, eller sto på skøyter på elven vintyerstid, fikk klare beskjeder om hva som ikke var tillatt fordi det var farlig, og hvorfor.

Om vi f.eks tar den frosne elven, hvor det voksne tilsynet i så måte besto av mutter’n som satt på kjøkkenet slik at hun kunne kaste et blikk på oss fra vinduet med jevne mellomrom. Slik var det så langt tilbake jeg er i stand til å huske, hvilket altså vil si i god tid før skolepliktig alder. – Og dette til tross for at det så langt i fra var risikofritt å gå på skøyter o.l på denne elven. Det var nemlig kun bunnfrosset frem til den såkalte ‘møllabakken’, hvilket vil si der det blir brådypt, og med dypet, så kom også strømmen, og da snakker vi en såpass strøm at den kun tillot et tynt islag, som vi fort kunne falle igjennom. – Og falt vi igjennom, ville vi ikke engang hatt en snøballs sjanse i helvete i den strømmen. Men så har det seg heldigvis sånn at det går et klart og tydelig skille på isen der den går fra bunnsolid til livsfarlig bare noen få steg utenfor, – Og i løpet av hele min barndomstid var det INGEN av oss ungene som NOENSINNE krysset den linjen. Vi hadde nemlig fått forklart faren ved å gjøre dette ned til minste detalj, slik at uansett hva av pucker, hockey-koller eller sparkstøttinger for den saks skyld, som måtte havne utenfor den linjen, -om så bare rett utenfor rekkevidde, så var det bare å la det bli værende, for da skulle vi bare få kjøpt nytt.

Og denne policyen rådet over hele linjen, for å si det sånn, slik at vi, som også var den første ‘internettgenerasjonen’ umiddelbart tok følgende av den beskjeden om aldri å møte noen en ble kjent med på nett, liksom å ikke gi ut personopplysninger etter at det ble klart hvilken risiko som avstedkom dette her.  Videre, har jeg og mine samtidige utvilsomt unngått talløse overgrep, ran og det som verre er ved å ha blitt fortalt hvordan en skal forholde seg, hvor en fritt kan gå- og hvor det er fare på ferde. Jeg visste bedre enn å haike, da dette ville gjøre en til et lett bytte for både voldtekter og det som verre er, og altså ikke minst å passe på drikken, ikke ta imot drikke fra fremmede, og for guds skyld ikke gå avgårde alene med fremmede menn..

Greia er altså at selv om jeg, med dagens livserfaring til målestokk, anser meg selv som et naivt fjols med begrenset evne/vilje hva angår konsekvensanalyse, o.l, så var jeg allikevel så hinsides mye bedre skikket til å klare meg på egen hånd i 18-20 årsalderen enn disse overbeskyttede astma- og allergibombene som tar sine første steg ut av den kongkongen de har levd i sine første to tiår på planeten, totalt blottet for innsikt i livets realiteter, uten å være gitt det grunnleggende selvbildet og realistiske menneskesynet som er påkrevd for å bevare en noenlunde mental helse i møtet med den ugjennomførbare perfeksjonen som hagler mot en fra reklame, TV-serier og SoMe, og et fullstendig skakkjørt immunforsvar som følge av at livet i et nærmest sterilt og støvfritt innemiljø ikke lar det få tilført den daglige dosen av bakterier og dritt som er nødvendig for at også dette skal kunne trenes opp til å fungere forskriftsmessig.

At ingen ser hvor svekket dette har gjort de som ikke rakk å fødes før overbeskyttelsen tok til kontra oss som rakk ut i tide, er meg fullstendig ubegripelig..