I en tid der vår tokjønnede natur har eksplodert til hva som sist jeg sjekket teller +/- 100, regelmakerne bryter sitt respektive lovverk over en lav sko, og i det hele tatt det meste av hva som begynte som positive endringer i samfunnet har gått overboard til å bli like giftig i motsatt ende som det i utgangspunktet var, så skulle det vel bare mangle at det ikke skulle oppstå bråk om barnegrøt på ett eller annet tidspunkt..
Ingen innvandring, ingen terror??
Altså.. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Verden har gått fullstendig fra vettet. På det ene området etter det andre, bevitner de av oss som fremdeles har en fot igjen i virkeligheten kollektive oppkok av såkalte sannheter som i realiteten er fullstendig fra sans og samling, i tillegg til ‘hang-ups’ i de mest tåpelige og/eller absurde tema. I den anledning, er det altså ikke det minste rart at det nå er blitt gjort en kjempesak ut av hvorvidt man skal fore spebarn med ‘kjøpegrøt’ eller hjemmelaget. Og som seg hør og bør for ‘issues’ anno 2023, er det altså ikke måte på hvilke ytterligheter de to sidene, -altså ‘team industrifremstilt’ (heretter omtalt TI) vs. ‘team hjemmelaget’ (heretter omtalt TH) holder på i denne debatten.
I praksis innebærer dette at hjemmelaget barnegrøt av TI er erklært ‘slankegrøt’, mens TH på sin side har erklært den fabrikkproduserte utgaven for en ‘sukkerbombe’. Dermed har vi det altså gående helt i tråd med denne galskapens tidsepoke vi lever i; Hvilket vil si dratt ut til det latterlige.
Nå er jeg kanskje i overkant fordomsfull her, men jeg kan bare ikke hjelpe for å se for meg disse ‘mammapolitiets yppersterepresentanter’ på TH som herav selvsagt også er ihugede antisukkerfantaster. – Vi snakker altså om de som er så veganske- og økologiske at det faktisk syntes rent selvmotsigende at de kan tillate morsmelk, da melk strengt tatt er et animalsk produkt. Personlig, syntes jeg det er intet mindre enn et rent mirakel at disse menneskene i det hele tatt kan overleve uten evne til å drøvtygge for max næringsuttak av de salatbladene de baserer hele sitt opptak på. Jeg mener.. Et menneske er jo unektelig avhengig av å få i seg et rimelig høyt antall kcal pr dag, -og det skal forbannet mye dressingfri salat og linsebasert kjøttsubstitutt for å komme opp i 1500-2000 kallorier! – Og for et voksende- og ikke minst (hyper)aktivt barn, er det jo alfa og omega for utviklingen at energiinntaket er på stell i likhet med de øvrige næringsstoffer kroppen trenger.
På den andre siden, kan jeg ikke la være å undres hvordan TI ser for seg at barn faktisk har overlevd i all den tid det ikke fantes noe slikt som industrifremstilt barnemat. Når sant skal sies, er det vel kun i max 200 år av menneskets +/- 2 000 000 årlange historie at man i det hele tatt har hatt noen som helst snøring på hvilke stoffer kroppen trenger for å overleve- og fra hvilke matvarer man får de respektive tilskudd.
Nå skal det riktignok påpekes at barnedødeligheten var hinsides dagens under datidens levekår, men her er jeg faktisk dristig nok til å holde en knapp på at dette i større grad handlet om manglende legekunst/medisin og hygieneforhold, for ikke snakke om den rene og skjære mangelen på mat som titt og ofte rammet våre forfedre.
Med dette sagt, så driter selvsagt jeg langflatt i denne debatten som sådan, da dette er en sak jeg glatt overlater til de respektive foresatte. Det som imidlertid er det interessante her, på generelt grunnlag, er å bevitne hva som vil skje i det antisukker-agendaen blir satt opp i mot den rådende forglemmelse at menneskeheten praktisk talt har klart seg frem til i dag uten å få mat hvis næringsballanse er utformet i laboratorium, med alt hva dette innebærer, -eller påstås å innebære. Og det er vi kommer til punktet hvor skoen trykker ang. den kostholdsgalskapen som har rådet de siste tiår, med sine antikjøtt-, antisukker, – og anti-gud-vet-hva -agendaer, strander for mitt vedkommende.
Et av mine ytterst få- men ditto standfaste prinsipp lyder nemlig som følger; ‘Never change a winning team’.
Hva jeg sikter til, er at levealderen har økt i en heidundrende hastighet i løpet av den tid vi har hatt siden matmangel ble mindre og mindre utbredt, for så å elimineres helt i vår del av verden. Altså er det et variert kosthold, bestående av kjøtt, fisk, korn, frukt og grønnsaker, inneholdende den naturlige dose av både fett og sukker, som har rådet i den tid vi har hatt denne utviklingen. – Selvsagt ikke denne faktoren alene, da, som vi var inne på tidligere, også har sånt som legekunst, kuldebeskyttelse, hygiene, m.m å takke for at vi har fordoblet forventet levealder i løpet av de siste par århundrene, men ikke desto mindre, har nok- og variert mat hatt sitt å si. Og når noe så til de grader åpenbart peker i retning av å være en suksessoppskrift, skal det forbannet mye til for å overbevise meg om at det å kutte naturlige bestanddeler av denne oppskriften er av det gode.
Så tilbake til utgangspunktet, syntes det for meg åpenbart at det er samme faen hvorvidt en velger industriprodusert- eller hjemmelaget grøt til avkommet, såfremt man er inneforstått med at de etter alt å dømme både er avhengig av en dose animalske proteiner- så vel som sukker for å få optimale vekstvilkår. Det som er issuet her, er jo ikke HVA som spises, men HVOR MYE man stapper innpå (-og selvsagt av hva) vs. hvor mye en forbrenner! Så enkelt er det faktisk, både for barn og voksne.
Hør, hør! 👌😉
🥰