Her kvekker vi videre på den vårlige vei etter å ha blitt ‘moonet’ av en gruppe særs ufine ender.. Gudsjelov var det en langt større samarbeidsvilje å hente under forevigelsen av dagens vårblomster, -hvilke utkommer i fargene gult, hvitt og blått..
Ikke sånn å forstå at hestehoven som sådan ikke er severdig nok, eller er interessant nok som fotoobjekt, men av en eller annen grunn har jeg en spesiell sans for det uperfekte hva blomster og planter angår, hvilket gjør disse to her til de reneste perler i mine øyne.
Nå er disse vårblomstene ganske så severdige uten å være ‘shabby’ også, da..
Til tross for at denne blomsten med den vakre blåfargen dukker opp i bøtter og spann hakk i hel med hestehov og snøklokker hver eneste vår, har jeg fremdeles ikke den ringeste anelse av hva den heter. Den har rett og slett forblitt ‘den blå blomsten som kan se ut som blåveis men som ikke er det’. – Og det er jo unektelig et noe langt og tungvint navn for en blomst!
Det er imidlertid ikke bare villblomster som er ville, da det dann og vann dukker opp hageplanter som har forplantet seg ut i villskapen slik som disse påskeliljene som brått åpenbarte seg langt pokker-i-vold ute i bushen.
Med de blytunge gråværet som rådet under siste bilderapport herfra, tenkte jeg det var på sin plass å få lettet på stemningen her inne. – Og ikke bare litt heller, for her utloves rett og slett et fjærlett stemningsleie, – bokstavelig talt!
Det er enda godt at ‘et fjær faktisk ikke kan blitt til fem høns’, for da ville jo de som fikk et ‘fjær i hatten’ brått ha fått en hel forbannet hønsegård å dra på oppe i der!..
Her ser det ut som om vi har å gjøre med ‘fjærene som falt i fjor’..
Her snakker vi utvilsomt opphavsfugl som har vært fast og fin i fjæra!
..Mens dette syntes å ha avstedkommet fra en representant for den hakket mer sjuskete sorten.
Her spenster vi videre i retning oppover i det vi går fra de komiske trærne og helt opp i skyene, -hvilke ligger til grunn for den siste tidens drittvær.
Men gudsjelov er det jo intet som er så til de grader galt at det ikke er godt for noe som helst! – Og i dette tilfellet, består dette godet av at dette himmelens vann- og snøfall tar seg betydelig bedre ut på bilder enn den grå miserien som utspiller seg utenfor vinduet i ‘live’ versjon..
Jeg er riktignok glad i snø, men ikke når den kommer vekselsvis med regn i April!
Selv gåsungene holder jo på å drukne slik det er nå!
Trøsten i elendigheten er at en iallefall ikke mangler motiv i dette været, for det er vel lite som er mer fotogent enn vannet!
Siste fotodropp dreide seg omvann i flytende- så vel som fast form i all sin prakt, mens vi denne gang går for de mer komiske sidene ved naturen i form av merkverdige- og særegne trær. – Altså ekte ‘treverdigheter’..
Et bartre i utgangspunktet men som ikke hadde en eneste barnål eller kongel å se på tross av at stammen så så fresh ut den kunne få blitt, hvorav nye greiner var i full vekst opp og frem. Men alt som vokste på disse greinene, var imidlertid denne mosen som hang ned på samtlige fra bunn til topp.
Det her treet var altså helt skrudd!..
Her var det imidlertid lyset som sto for magien.
..Mens denne stammen viste seg å være riktig så farrgerik med mangfoldige ulike elementer når en tok den nærmere i øyesyn.
Gudene må vite hva som ligger til grunn for den her formasjonen midt på en trestamme!
– Og det samme må vel kunne sies om den her ‘tegningen’, som ser ut en slags rune på steroider..
Her har vi altså et fallent tre som fra denne vinkelen har form av en stakkar som har falt på hodet oppi ett eller annet der han står og spreller med beina opp-ned.
Vi spretter videre på vår vei I denne forundelige verden, hvilket I praksis innebærer fra det gjennomført mosegrodde- til dagens langt mer festklingende bubbles on the rocks..
Liksom steiner, blir også ‘water’ brått til ‘rocks’ når det opptrer I fast form, -men dog under forutsetning av at det Kommer I tospann med alkoholisert væske..
Når alt Kommer til alt er ingen dråper edlere enn de av rent vann..
Bobler I enhver form er gull for god påskestemning!
Fra årets første vårblomster, skal vi over til det eviggrønne, -ispedd litt andre farger dann og vann hos de arter som liker å skille seg ut i fra mengden. – Vi står m.a.o ovenfor det mest mosegrodde innlegg som tenkes kan..
Aldri i verden om jeg en gang ville bitt meg merke i noe i nærheten av hvor vannvittig mange forskjellige former for mose som vokser på trærne bortetter om jeg ikke hadde fått denne ideen om å fly rundt å ta nærbilder av de, i utgangspunktet, mest ubetydelige ting.
Denne her går vel strengt tatt under betegnelsen ‘rav’, men de opererer jo under de samme prinsipp som de øvrige mosedottene, så..
Nå er det jo langt i fra kun trærne som er mosegrodd! Når sant skal sies, er det vel strengt tatt knapt en ting som ikke forgrønnes av disse plantevekstene om de får stå en stund.