Vi spretter videre på vår vei I denne forundelige verden, hvilket I praksis innebærer fra det gjennomført mosegrodde- til dagens langt mer festklingende bubbles on the rocks..
Naturens egenhendige dekor!
Liksom steiner, blir også ‘water’ brått til ‘rocks’ når det opptrer I fast form, -men dog under forutsetning av at det Kommer I tospann med alkoholisert væske..
Når alt Kommer til alt er ingen dråper edlere enn de av rent vann..
Bobler I enhver form er gull for god påskestemning!
Fra årets første vårblomster, skal vi over til det eviggrønne, -ispedd litt andre farger dann og vann hos de arter som liker å skille seg ut i fra mengden. – Vi står m.a.o ovenfor det mest mosegrodde innlegg som tenkes kan..
Aldri i verden om jeg en gang ville bitt meg merke i noe i nærheten av hvor vannvittig mange forskjellige former for mose som vokser på trærne bortetter om jeg ikke hadde fått denne ideen om å fly rundt å ta nærbilder av de, i utgangspunktet, mest ubetydelige ting.
Denne her går vel strengt tatt under betegnelsen ‘rav’, men de opererer jo under de samme prinsipp som de øvrige mosedottene, så..
Nå er det jo langt i fra kun trærne som er mosegrodd! Når sant skal sies, er det vel strengt tatt knapt en ting som ikke forgrønnes av disse plantevekstene om de får stå en stund.
Grønnskjegg!
Da ble det en særs kort visit utenfor (foto)boksen til fordel for årets første blomsterfunn.
Men for første gang i mitt liv var ikke denne ‘førsteblomman’ den sedvanlige hestehoven!..
..Det var faktisk disse snøklokkene! – Og det var en god del av de også.
Fra de små dråper har jeg denne gang satt meg fore å utvide perspektivet, i allefall en ørliten tanke, i forhold til hva norm er her på berget!..
En skikkelig sump, i ordets fulle betydning.
Med masse regn og sludd på dagtid, for så at kvikksølvet kryper under 0 så snart solen kryper ned bak horisonten, er synonymt med de mest spekulative istapper..
Her kan det vel trygt sies at jeg virkelig har gått ut av mitt gode skinn i hht min typiske detaljfotografering!
Det blir vitterlig ikke mye fuglebilder når en har et turfølge bestående av flere katter + en hund, men every duck has its day, som det så funt heter seg ‘over there’ i det store Britania, så..
Som bønnhørlig demonstrert i de siste fotoinnleggene, har våren inntatt landet. Men bare solskinn er det vitterlig ikke av den grunn! Våren byr, som kjent, vitterlig på sin dose av drittvær den også, men så er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. – Og hva Norsk drittvær angår, er dette gode et ubegrenset utvalg av vanndråper..
Jeg kan bare ikke fatte og begripe hva i himmelens navn som gjenspeiles i denne dråpen!.. Å huske hvor bildene ble tatt, hjelper ingen verdens ting, for her har motivet virkelig blitt vrengt til det ugjennkjennelige, for å si det sånn. – Eller det mest korrekte er kanskje heller rundet til det ugjenkjennelige!?
..Ikke at det er så lett å stedfeste disse speilbildene uansett, da landskapet trygt kan sies å bli en smule kryptert.
Våren holder fremdeles stand mot de etterslengerne fra vinteren som var som vi så ofte får kastet på oss i marsmåned, i allefall på dagtid. Når solen går ned bak horisonten, faller imidlertid temperaturen som en stein, og setter prosessen på pause frem til det på ny gryr av dag. Men smått om senn, elimineres en stadig større del av den hvite vinterverden, hvorav nytt liv som har tatt til under snøen åpenbarer seg..
Clovers in the making.
<3
Naturlig ‘skjeggvekst’ i begrepets fulle betydning.
Rester av venterens krystaller hører årstiden til!.
Da var altså vinteren 2023/24 offisielt passé, hvilket har vært en vinter som virkelig har levert i hht hva en vinter skal, for å si det sånn. Nettopp av den grunn, er en også fullt ut rede for å gå videre til årets neste fase i det den dedikerte fjerdedelen til årstiden er omme. Og dagen i dag kunne vel ikke vært mer erketypisk en første vårdag enn det her, så jeg har rett og slett valgt å markere dagen med sesongens første helflytende fotobombardement!
Enhver feiring med respekt for seg selv er jo avhengig av å inkludere ‘bobler’, -om enn i en noe vridd betydning i hht hva som normalt legges i dette uttrykket *hehe*.
Om ikke de her mosedottene er tatt av vinden, er de iallefall tatt av vannet!
..Og det samme kan unektelig sies om alt annet av dagens avbildede rusk og rask som fløt rundt i de talløse vannansamlingene der ute i utmarken på denne første vårdagen.
Jammen var det ikke noe oppsiktsvekkende grønt å spore nederst langs bakken også, -i tillegg til disse to kløverne som tydeligvis hadde revet seg løs fra sitt rotfeste, og lagt på svøm..
Som vi var inne på under fotobombardementet som falt for noen dager siden, ser det ut som om 2024 har lagt opp til et løp der årets gang følger den opptegnede mal til punkt og prikke. Det kan vel knapt nok bli mer etter boken enn at det etter en god, gammeldags norsk vinter, blir gradvis mildere i været i det februar går mot slutten! Naturen later til å ha sørget for at alt er klappet og klart til det offisielle årstidsskiftet som i år inntrer med en dags forsinkelse som seg hør og bør hvert fjerde år..
De første gåsungene viste seg faktisk å ha ‘krøpet ut av skallet’ sitt allerede! – Og på dette treet disse bildene er fra, var det faktisk en mengde som var like langt fremme som disse to her, hvor det eneste som gjenstår er at de får en tanke mer luftighet i ‘pelsen’, for å si det sånn.
Nå var de riktignok ikke så langt etter de andre trærne innenfor dette området heller!
..- Dermed kunne jo ikke den øvrige knoppskytingen være noe dårligere de heller!
Vinteren 2023/24 er inne i sin aller siste uke før den er ugjenkallelig forbi..
Vel.. Så er nå i det minste ‘ståa’ på papiet! Hvorvidt det respektive årstidsskiftet faktisk vil skje fyllest i tråd med hvordan kalenderen er definert, gjenstår imidlertid å se. Men når det er sagt, har imidlertid denne vinterens gang gått oppsiktsvekkende i tråd med dens oppførte program, for å si det sånn, så forutsetningene for at vinter skal bli vår i det februar går over i mars syntes jo dermed å være bedre enn noen sinne! Det er derav slettes ikke usannsynlig vi nå står ovenfor sesongens aller siste iskalde blogginnlegg..
I det vi har gått inn i den perioden hvor det ofte pendler mellom smeltetemperaturer på dagtid, for så at kvillsølvet åler seg ned under 0 -punktet paralellt med at solen tar sin tur ned bak horisonten, er det duket for disse fasinerende isdråpene som fryser fast i siste øyeblikk før de skulle ha falt.
Til tross for at det har vært smeltetemperaturer hver eneste dag i en hel uke til ende, har det falt slike snømengder denne vinteren at jeg fremdeles ‘plumper’ nedi til godt over knehøyde i det jeg tar steget ut i upløyd mark, for å si det sånn.
..- Men ikke desto mindre, er vi definitivt gått inn i den store istiden hva årets gang angår. I utgangspunktet er jo denne isen noe forbannet herk, men den bøter i det minste litt på skaden ved å opptre i formasjoner som dette..
Mens det fremdeles er vinter og snø, har imidlertid den nært forestående våren gjort seg til syne under isen..
Selv om temperaturen fremdeles er et godt stykke unna hva som selv i sin videste betydning kan betegnes som vårlig..
..- har den vitterlig gitt seg til kjenne under all snøen og isen!
