Vinteren går sin dypfryste gang, den, så hva er vel da mer naturlig enn å foreta et aldri så lite nærstudie av nettopp dét; En iskald verden fastfrosset i isen!..
Det er vel ikke til å stikke under en stol at det begynner å bli en stund siden sist vi opplevde at vi hadde flyt på ting. Det har jo, bokstavelig talt, vært temmelig ‘stuck’ i månedsvis nå..
Mer ‘Frozen’ enn Disney!
Etter en serie mer eller mindre helhvite fotoinnlegg syntes det å være på tide med et aldri så lite avbrekk i all denne hvitheten. – Dog er nå de antydede farger innhyllet i hvithet, men ‘non the less’, altså..
Gårsdagens blåst fikk vitterlig røsket godt opp i den hvite ensfoldigheten!
Selv biter av bark lå spredt rundt hist og her etter at vinden hadde stilnet.
Ikke desto mindre er det dog en god del som har forblitt like fastfrosset på stedet hvil uværet igjennom som neppe ville latt seg rikke om så det var en orkan som kom feiende over her.
Vinteren 23/34 fortsetter å levere den, med den følge at atter et fotodropp hvis motiv er like melkehvitt som bruspulveret til Nora og Sophie-Elise..
De hvite krystallene gjør seg vitterlig godt til fargen av en skyfri himmel.
Landskapsbilder har liksom aldri vært min ‘greie’, men i dette ‘winter wonderland’ ble det jaggu rom for litt vidsyn herfra også!
Sprengkulda holder koken (paradoksalt nok, må en vel nesten kunne si..) så her der det bare å finne frem varmeflaske og ullpledd for et fotodropp mer ‘Frozen’ en Disney himself!..
Du vet det er kaldt når selv frosten er dekket av frost!
Jeg har en nagende mistanke om at denne påstanden om at ett fjær skal bli til fem høns er reinspikket løgn.. Den her fjæren har da vitterlig bare forblitt den ene nedisede fjæren den er, uten at det så mye som kan anes et ‘klukk’ i det fjerne.
Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at en gikk og svettet i sommerhabitten i de nøyaltig samme omgivelsene for bare fem måneder siden..
Vi fortsetter der vi slapp i forrige vinterlige bildebombardement, bare at vi har kræpet ytterligere noen hakk nedover på gradestokken..
God gammeldags norsk vinter med en drøy halvmeter snø og 20 ‘blå..
Med 2023’s årsfavoritter vel i havn, fyrer vi igang 2024 med brask og bram i form av et sett vinterbilder med stor V. Om ikke annet, så åpnes jo i det minste det nye året med en vinter som vet å levere ‘varene’ i hht årstiden!
..Og det samme gjelder forsåvidt dette bortglemte løvbladet, hvilket dog er avfotografert i hjemmelige trakter.
..Sånn sett, åpner dermed 2024 med et frossent hjerte.
Litt kvist & kvast hist & pist..
Vi fortsetter årskavalkaden over det beste på fotofronten i året spm gikk med ‘the furry five’..
Rusken på sitt mest majestetiske
Bildet over tror jeg må være det aller flotteste jeg har av Tufsa, hvilket vitterlig sier sitt, da hun er en særs vakker frøken som attpåtil vet å posere..
Her sees hun imidlertid i en noe mer humoristisk positur etter at nysgjerrigheten har ført henne ut på et om ikke så alt for dypt vann, så iallefall hakket dypere enn hun setter pris på.
Husets lodne herre- og kattekonge av omegnen; HMH Rusken I.
Min ytterst staslige kjempepus, mammapus, kosepus og lokale pelsdiktator. Men om han kan være aldri så sjefete, og regjere sine (adoptiv)bror og søstre med jernpote, så våker han over de som lederhannen våker over flokken sin ovenfor ytre farer..
Selveste puseprinsessen, Pepsi; Katt på utsiden, -tilhørende en ehen art for seg selv på innsiden. Om du ikke tror meg på mitt ord, kan det f.eks nevnes at hun er redd for mus..
Stuegrisen og ‘babypusen’ i familien vet imidlertid å vise klør om noen prøver å innta eskesengene hennes!
Lille Dolly med det store hjertet..
Dolly har en lekenhet og fascinasjon over verden som er av nydeligste merke. Dette er pusen som ville gjort kattevideosuksess dersom jeg hadde visst hvordan de kunne filmes 24/7 som kreves dersom en skal få filmet disse øyeblikkene.
Den matglade storspiser og storsjarmør med det ikke lenger så talende navnet Knert. Generelt gjengens vanskeligste å få tatt bilde av, men når han først leverer, så gjør han det imidlertid til gangs.
Rett og slett en gladpøbel og kosepus verden ville vært merkbart fattigere foruten. En one of a kind pusegutt som vitterlig ikke har sin like.
Et av de mange blinkskudd av radarparet Tufsa & Dolly.
Etter en vel overstått julefeiring i barndommens rike, er vi brått midt i romjulen. Året 2023 er med andre ord i ferd med å gå over i historien, hvilket i bloggs form er synonymt med at tiden er inne for ågå i gang med årskavalkade!
Vi starter ballet med brask og bram i form av å presentere det beste av naturfoto som er blitt sendt ut over eteren her å berget..
JANUAR:
Favoritten for januar var definitivt denne ‘sommerfuglen’ i vinterland.
FEBRUAR:
Februarbildet er utkommet av ideen om å gjøre en vinterversjon av den ‘vannleken’ jeg har det med å bedrive ellers i året.
MARS:
Den siste frosten..
APRIL:
Vannet er tilbake i sin flytende form, -det er vår!
MAI:
Liljekonvall; Den vakreste- og ikke minst mest velduftende blomsten av de alle..
JUNI:
Denne blomsterfluen leverte big-time, og krones dermed som månedens utvalgte for juni.
JULI:
Alle fantastiske sommerblomster, fugler og flyvere til tross, var det ugresset som skulle gå seirende ut som det beste julibildet.
AUGUST:
I August kunne soppsesongen virkelig bjuda på, for å si det sånn!
SEPTEMBER:
Den første høstmåneden er også den flotteste..
OKTOBER:
Oktober gikk i de kvekkendes favør..
NOVEMBER:
Dette månebildet er blant fotoåret 2023’s absolutte favoritter.
DESEMBER:
Nå er det jo fremdeles et par-tre dager igjen av desember, men så langt faller valget på denne soloppgangen sett igjennom en isrose på min mors glassveranda.
Vi fortsetter i bildedroppen der vi slapp, hvilket vil si i det kalde, golde landskapet som er synomymt med norsk vinter..
Snøkledde trær blir aldri feil!
Hakket kjøligere klima nå enn da disse stråene vokste opp..
