Her zzzurrer vi videre og opp i trærne for å ta en nærmere titt på hva som vokser på de!
Penger er det imidlertid ikke, da de ikke vokser PÅ, men snarere MED trærne, da papiret de er laget av er et produkt av treet selv. Men om det kanskje ikke kan tilskrives noen direkte verdi som sådan, er disse utskuddene definitivt verdt å ta nærmere i øyesyn allikevel..
Vel tilbake i gamlelandet etter en aldri så liten blå-gul feiring går vi fra blomstene til.. – Nei, ikke biene denne gang, men til fluenes surrete verden!..
Det er ikke ofte en møter på såpass til samarbeidsvilje som den som ble utvist av ‘mr. McFly’ her! Normalt er en jo heldig om en får et noenlunde bilde av disse flygerne før de er long gone, for å si det sånn, men han her lot meg faktisk holde det gående til han var ferdig med sitt!
Etter bokstavelig talt å ha vært oppe i høyden går vi glatt videre til den metaforiske høyden. Vårt broderfolk i øst er nemlig skikkelig på høyden om dagen, da Eurovision er i gang, og vertslandet, -som jo er Sverige, stiller med norskprodusert artisteri i form av de viden kjente tvillingene fra Trofors, Marcus & Martinus. Dette kan jo bare ikke bli feil, så jeg kaster meg derfor på karusellen ‘ved att skicka er någon riktiga svenska blommor’..
Brått så har løvetannen kommet også, -sånn helt ut av det blå, egentlig! Jeg evner til dags dato ikke å skjønne hva som får denne blomsten til å bli så til de grader uglesett av nær sagt alle og enhver!
På den blå siden, har vi imidlertid nok et eksempel på disse vanlige blomstene jeg ikke har den ringeste anelse av hva heter for noe. – Men flott er den nå åkke som!
Det var nå ikke bare løvetannen som kom svært så plutselig frem i år, for det gjorde vitterlig disse smørblomstene også!
Denne burde vel også være velkjent for alle og enhver, vil jeg tro.
Avblomstret løvetann er faktisk oppsiktsvekkende fotogen kontra virkelighetens trøstesløse fremtoning..
Her tar vi sats, -med rennafart, og spenster rakt opp fra blomstene på marken til løvet som nå er på god vei til fullstendig utsprunget på trærne..
Bare i løpet av en helg er løvet brått tett opptil fullt utsprunget!
Fra nærmest å være på knoppestadiet på torsdag, var altså dette synet som møtte meg på skogstur med Leah (hunden) tidligere i dag.
Vi fortsetter rett og slett bare der vi slapp i det vi blomstret ut av april ved så å fortsette inn i mai for full flora..
Ikke bare dukket denne solgule blomsterveksten opp og derav føyde seg inn i rekken av de utsprungne..
..- For jammen hadde det ikke dukket opp et par smørblomster også, i god tid før norm, iallefall her på berget!
Det er dog ingen tvil om hvem som dominerer på blomsterfronten i disse dager!
Ingen buket vårblomster uten en real dose med blå-.hvitt!
Den ‘lille gule’s tid nærmer seg allerede slutten.
Her kvekker vi videre på den vårlige vei etter å ha blitt ‘moonet’ av en gruppe særs ufine ender.. Gudsjelov var det en langt større samarbeidsvilje å hente under forevigelsen av dagens vårblomster, -hvilke utkommer i fargene gult, hvitt og blått..
Ikke sånn å forstå at hestehoven som sådan ikke er severdig nok, eller er interessant nok som fotoobjekt, men av en eller annen grunn har jeg en spesiell sans for det uperfekte hva blomster og planter angår, hvilket gjør disse to her til de reneste perler i mine øyne.
Nå er disse vårblomstene ganske så severdige uten å være ‘shabby’ også, da..
Til tross for at denne blomsten med den vakre blåfargen dukker opp i bøtter og spann hakk i hel med hestehov og snøklokker hver eneste vår, har jeg fremdeles ikke den ringeste anelse av hva den heter. Den har rett og slett forblitt ‘den blå blomsten som kan se ut som blåveis men som ikke er det’. – Og det er jo unektelig et noe langt og tungvint navn for en blomst!
Det er imidlertid ikke bare villblomster som er ville, da det dann og vann dukker opp hageplanter som har forplantet seg ut i villskapen slik som disse påskeliljene som brått åpenbarte seg langt pokker-i-vold ute i bushen.
Her ruller vi videre, fra fjær til flora, da det denne gang skal dreie seg om en vår i fult firsprang!
Disse lodne knoppene som av en eller annen grunn har fått tilnavnet gåsunger er like fasinerende natt- som dag, og i solskinn som i regn..
Den lille gule som vel i de flestes øyne er vårtegnet over alle.
..- Ikke desto mindre var det denne som vant racet om å bli første blomst av året her på berget!
Nå har selv de aller første løvene begynt å sprette frem!
..- Mens det meste dog befinner seg på knoppestadiet en stund til.
Den her er vel imidlertid å betrakte som hverken fugl eller fisk i så måte.
Med de blytunge gråværet som rådet under siste bilderapport herfra, tenkte jeg det var på sin plass å få lettet på stemningen her inne. – Og ikke bare litt heller, for her utloves rett og slett et fjærlett stemningsleie, – bokstavelig talt!
Det er enda godt at ‘et fjær faktisk ikke kan blitt til fem høns’, for da ville jo de som fikk et ‘fjær i hatten’ brått ha fått en hel forbannet hønsegård å dra på oppe i der!..
Her ser det ut som om vi har å gjøre med ‘fjærene som falt i fjor’..
Her snakker vi utvilsomt opphavsfugl som har vært fast og fin i fjæra!
..Mens dette syntes å ha avstedkommet fra en representant for den hakket mer sjuskete sorten.
Her spenster vi videre i retning oppover i det vi går fra de komiske trærne og helt opp i skyene, -hvilke ligger til grunn for den siste tidens drittvær.
Men gudsjelov er det jo intet som er så til de grader galt at det ikke er godt for noe som helst! – Og i dette tilfellet, består dette godet av at dette himmelens vann- og snøfall tar seg betydelig bedre ut på bilder enn den grå miserien som utspiller seg utenfor vinduet i ‘live’ versjon..
Jeg er riktignok glad i snø, men ikke når den kommer vekselsvis med regn i April!
Selv gåsungene holder jo på å drukne slik det er nå!
Trøsten i elendigheten er at en iallefall ikke mangler motiv i dette været, for det er vel lite som er mer fotogent enn vannet!
Siste fotodropp dreide seg om vann i flytende- så vel som fast form i all sin prakt, mens vi denne gang går for de mer komiske sidene ved naturen i form av merkverdige- og særegne trær. – Altså ekte ‘treverdigheter’..
Et bartre i utgangspunktet men som ikke hadde en eneste barnål eller kongel å se på tross av at stammen så så fresh ut den kunne få blitt, hvorav nye greiner var i full vekst opp og frem. Men alt som vokste på disse greinene, var imidlertid denne mosen som hang ned på samtlige fra bunn til topp.
Det her treet var altså helt skrudd!..
Her var det imidlertid lyset som sto for magien.
..Mens denne stammen viste seg å være riktig så farrgerik med mangfoldige ulike elementer når en tok den nærmere i øyesyn.
Gudene må vite hva som ligger til grunn for den her formasjonen midt på en trestamme!
– Og det samme må vel kunne sies om den her ‘tegningen’, som ser ut en slags rune på steroider..
Her har vi altså et fallent tre som fra denne vinkelen har form av en stakkar som har falt på hodet oppi ett eller annet der han står og spreller med beina opp-ned.
