Fra ilske kråker flakser vi videre til en kar som vel må antas å kunne tilby det beste insektnettet!??
Crazy Kråker fullstendig amok!!
Det er ingen tvil om at lord Voldemort vet å skape utygghet og dårlig stemning på Hogwarts, men den trolske kråkegjengen som vi møtte på under gårsdagens kveldstur, gikk jaggu den creepy trollmannen en høy gang!..
Leah og jeg gikk nå der langs grusveien og passet våre egne saker, med Tufsa noen meter bak etter å ha tatt en liten pause for å undersøke ett eller annet i grøftekanten. Jeg rekker så knapt å stusse over at vi nå var kommet såpass nære den kråken som satt i veikanten at den strengt tatt burde ha skygget banen..
Men fuglen satt der som en påle, uten mine til å ville flytte seg en cm, så jeg lurte på om den kanskje kunne være skadet. Jeg rakk nå knapt å tenke tanken før den foretok en flaksemanøver som i bunn og grunn besto av å fly en kjapp runde ca 1½m over bakken, før den så setter seg rett ned på samme spott.. ‘Herregud’, tenkte så jeg; – ‘Den her er faktisk dum nok til å la meg komme nære nok til å få tatt et noenlunde bilde av den, – i følge med to stk. (angivelige) rovdyr!’
Jeg rakk dog ikke mer enn et par kjappe knips før ting tar til å skje her.. Tufsa er nå kun rundt en 5-10 meter bak, -med et par-tre kråker flaksende rundt i sirkel over seg, hvorpå det hele virkelig eskalerer! Fra å ha dreid seg om den antatte retarden i veikanten, for så å bli akopagnert av dette følget som kom med Tufsa, er brått ytterligere 3-4 stk kommet til i luftrommet, for så at de setter inn det store nådestøtet for mitt vedkommende:..
I det jeg vender blikket ned fra den gjengen som kraklende på max-volum flyr på kanossagang ut- og inn av trærne for å komme oss unna hva som nå har dratt seg til å bli det reneste gale-.Mathias; – Tror du pokker ikke det brått sitter en sånn syk psykopatjævel av en fugl på den andre siden av veien også! – Hvilket altså vil si at den, med vitende og vilje, har plassert seg meteren fra dette følget som normalt skriker livsfare herifra til Ålesund!
Her er vitterlig grensen min i hht ubehag nådd for alvor, for dette her var regelrett sjuk adferd. Leah har jeg jo i båndet, og om hun ikke skulle lystre når jeg tilkaller henne ved navn, så er det iallefall ikke snakk om å ignorere et ‘psssuipsssuit!’ i den tonen som benyttes for å få oss trygt over trafikkert vei og den slags! Dermed blir det til at vi fyker av gårde noen meter før jeg snur meg og får se at hun ikke har rikket seg en meter, men snarere søkt dekning under en parkert bil. – Og det er herfra jeg så får det helhetsbildet som viser at de faktisk har tatt sikte på Tufsa, i det hun er fullstendig omringet!
Med skrekkscenarioer av djevelske fuglespetakkel som hakker etter øyne og det som verre er, er jeg altså nødt til å vende tilbake til krigssonen for å redde Tufsa, og med tanke på denne surrealismens kråketrussel jeg vil tro en vil kunne danne seg et rimelig greit inntrykk av ut i fra dette bildet som blir knipset på måfå i det jeg setter meg ned for å få katten innen rekkevidde. Dette bildet viser avstandsforholdene nøyaktig slik de var mellom meg, kråkefaen og den evakuerte, så her er bare å legge til en tilsvarende psykopat av en fugl på motsatt side av grusveien, i tillegg til luftskvadronen bestående av anslagsvis 6 stk.
Til alt hell nærmer hun seg såpass at jeg får fatt i henne i det jeg setter meg til helt inntil bilen, hvorpå det bare var å få tatt beina fatt! Med en lettere sjokkskadet katt under den ene armen- og en hund (-som i utgangspunktet er kampklar- og derav forsøker å forhindre flukten) på slep, settes det inn en adrenalinspurt av episke proposjoner, der det ble tilbakelagt en drøy 100 m i hastigheter som skulle tilsi at jeg var Usein ‘fucking’ Bolt!! Gudsjelov hadde de iallefall ikke tatt opp jakten utover de første meterne, så vi kommer oss helskinnet hjem uten ytterligere dramatikk, men pokker så creepy det var mens det sto på! Det verste er at det ikke var noe reir å se heller, -og om så var så forklarer det vel allikevel ikke denne omringingen av en hel forbannet skvadron, der fryktelementet var fullstendig tatt ut av regnestykket..
Hogwarts!!
Fra en ikke så uvanlig fasinasjon for det våte element her på berget, tar vi denne gang konseptet fasinasjon til et helt nytt nivå i det intet mindre enn Hogwarts brått åpenbarte seg rett oppi ‘høgget’ her!
Jeg har iallefall aldri sett en lignende ‘magi’ av rent sollys før!!
‘
Jeg mener.. Dette her er faktisk UREDIGERT! Lyset traff på et så til de grader surrealistisk vis at det faktisk fikk dette treet til å regelrett gløde på dette viset.
Og det var ikke bare dette ene treet som glødet heller!.. Når sant skal sies, ble jeg temmelig satt ut der jeg sto..
Vanna fra oven!..
I kjøllvannet av den dritten som ble servert i siste fotorunde herifra, kan en vel ikke si annet enn at dagens regnfall med sine etterlevnede vakre dråper kom som manna ehh.. ‘vanna’ fra himmelen..
Etter regn kommer sol, sies det, men selv om det for så vidt holdt stand i dag, så er det vel mer for en absolutt sannhet å regne at ‘etter regn blir det vått’.
Et drittinnlegg!!
Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over..
Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..
Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..
..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.
Kløver-tre!
Her forblir vi i vår vegetative tilstand i det vi denne gang skal gå kløveret nærmere etter i sømmene..
Alltid like artig å kameramanipulere størrelsen på disse.
Trekløver er unektelig norm.. Så om firkløver betyr lykke, så lover vel ikke dette funnet av en tokløver særlig godt, sånn rent logisk, mener jeg..
Fritt Hvitt! !
Da jumper vi ned fra trærne igjen for å ta den englehvite floraen nærmere i øyesyn..
Hvitveisen begynner å synge på siste verset..
..- selv om det jo fremdeles er en del som holder stand.
Men hvem bryr seg vel om spilt melk når den her brått dukket opp sånn helt ut av det blå!?
– Selv ikke en creepy blindpassasjer fikk skremt meg bort herifra! Men særlig lenge våget jeg nå allikevel ikke å bli værende siden planten er giftig, og jeg hadde med meg den lille firbeinte som er trolig til å begynne å gnafse på hva som helst om en ikke passer på.
Mer hvitt skulle det nå allikevel bli!
Det er noe med disse herpede blomstene, altså..
De vokser på trær!
Her zzzurrer vi videre og opp i trærne for å ta en nærmere titt på hva som vokser på de!
Penger er det imidlertid ikke, da de ikke vokser PÅ, men snarere MED trærne, da papiret de er laget av er et produkt av treet selv. Men om det kanskje ikke kan tilskrives noen direkte verdi som sådan, er disse utskuddene definitivt verdt å ta nærmere i øyesyn allikevel..
Me & McFly!
Vel tilbake i gamlelandet etter en aldri så liten blå-gul feiring går vi fra blomstene til.. – Nei, ikke biene denne gang, men til fluenes surrete verden!..
Det er ikke ofte en møter på såpass til samarbeidsvilje som den som ble utvist av ‘mr. McFly’ her! Normalt er en jo heldig om en får et noenlunde bilde av disse flygerne før de er long gone, for å si det sånn, men han her lot meg faktisk holde det gående til han var ferdig med sitt!
Heia Sverige!!
Etter bokstavelig talt å ha vært oppe i høyden går vi glatt videre til den metaforiske høyden. Vårt broderfolk i øst er nemlig skikkelig på høyden om dagen, da Eurovision er i gang, og vertslandet, -som jo er Sverige, stiller med norskprodusert artisteri i form av de viden kjente tvillingene fra Trofors, Marcus & Martinus. Dette kan jo bare ikke bli feil, så jeg kaster meg derfor på karusellen ‘ved att skicka er någon riktiga svenska blommor’..
Brått så har løvetannen kommet også, -sånn helt ut av det blå, egentlig! Jeg evner til dags dato ikke å skjønne hva som får denne blomsten til å bli så til de grader uglesett av nær sagt alle og enhver!
På den blå siden, har vi imidlertid nok et eksempel på disse vanlige blomstene jeg ikke har den ringeste anelse av hva heter for noe. – Men flott er den nå åkke som!
Det var nå ikke bare løvetannen som kom svært så plutselig frem i år, for det gjorde vitterlig disse smørblomstene også!
Denne burde vel også være velkjent for alle og enhver, vil jeg tro.
Avblomstret løvetann er faktisk oppsiktsvekkende fotogen kontra virkelighetens trøstesløse fremtoning..
