Om urinstinktene våre fremdeles hadde spilt en avgjørende rolle m.h.t overlevelse, ville jeg vært passé i god tid før voksen alder, da min frykt er rettet mot det stikk motsatte av hva en har grunn til å frykte. Så til de grader forkvaklet er min medfødte fryktsomhet at jeg faktisk er mer fryktløs desto farligere det er!..
Eksempelvis, har artsfeller av han her stukket meg ved flere anledninger, uten at det har gjort noe fra eller til m.h.t hvordan jeg forholder meg til de. I mitt forskrudde sinn, er det som, mot bedre vitende står og gjelder at den er pen, ergo er den intet å frykte.
Selv om bier og veps på langt nær er like søte, brisker jeg meg i helteglansen hver vepsesesong i det jeg bare ‘skysjer’ de ut med hendene mens panikken råder ellers i rommet..
Men samtidig evner jeg faktisk ikke å se muligheten for å kunne komme levende fra en hudkontakt med denne her. – Og da kan jeg umiddelbart avkrefte at dette er en overdrivelse.. Snegler er et av de krypene hvor jeg har en fobi som gpr under definisjonen sykdom, da den begrenser livsutfoldelsen, som det så fint heter. Så galt fatt er det at jeg har måttet ringe for å bli hentet på tur, og de har kostet meg flerfoldige tusen i taxiutgifter fordi jeg ikke har klart å gå til bussen..
Edderkopper, som så mange frykter som mest, klarer jeg i det minste å kverke selv om de skulle dukke opp innendørs. Men om det brått satt en rugg som denne på meg, ville det avstedkommet en panikk som overgikk det forsvarlige ned god margin.
..-Og det samme kan sies om han her, – som jeg forøvrig ikke har den ringeste anelse av hva som er forran og bak på..
Så takke meg til et lite stikk, som for min del ikke er verre enn et kleggstikk!
Jeg mener.. Noen dagers kløe og et snev av svie vs. en reell risiko for å svime av, -og i verste fall hjertestans av sjokk, er jo vitterlig en ‘no-brainer’..
