Fra gårsdagens bier-wannabe’s er dagens fotobombe naturlig nok dedikert til blomstene. – Og blomsterverden er denne gang representert av de ekte rosene; – Altså ikke de som er avlet frem til å den- og den fargen, eller den- og den størrelsen og utseende generelt, men de som er avlet frem av naturen selv; Nemlig villrosene..
Tro det eller ei, men da jeg gikk meg en tur etter å ha sendt avgårde gårsdagens innlegg om det tilsynelatende forfyllede sommerfuglinsektet, dukket brått opp en annen liten sak, med artstilhørighet blant blomsterfluene, som utviste en oppsiktsvekkende samarbeidsvilje hva posering angår. – Det var som om den bevisst gikk inn for å demonstrere ‘classy bug behavior’ som motsvar til den bomsen som nylig var blitt kringkastet ravende rundt i samme område..
Her ble det nemlig både utvist eksepsjonelle flygeferdigheter, gentlemannstakter i det den inntar blomsten, balansekunst, og generell stilfullhet til fulle!
Enhver blomst som bestiges for bestøvning skal behandles med respekt!
Møtte på en temmelig ustø liten sak i går kveld.. Det være seg sommerfugl, nattsvermer eller whatever flygeinsekt innen nevnte genre det var, ble først sett i det den forsøkte seg på vingene. Etter en stund med vekselsvis å ta av- for så å sjangle rundt i luften, før den kræsjlandet etter kort tid, fant den til slutt ut at luftakrobatikken fikk vente. Ikke for at den var utpreget stødig til fots heller, da den til stadighet bumpet hodestups inn i gresstuster og det som var. Kort oppsummert minte adferden dens oppsiktsvekkende mye om den menneskelige adferd i beruset tilstand. Det tok imidlertid ikke mer enn noen minutter før den hadde fått koordinasjonen noenlunde på stell, men det var iallefall innmari artig så lenge det varte!..
Etter nok en krasjlanding, blir det lille knøttet stående å vingle på de tre venstrebeina mens den bestreber seg å få midtstilt tyngdepunktet slik at den også kan få de tre høyrebeina i bakken..
..- Og ikke før samtlige bein har fått bakkekontakt slik at den kan sjangle seg videre til fots, braser den rett inn i en veisperring..
For future reference, så bør en først sjekke om dette lar seg gjøre uten å sette seg fast i både bein og hode..
Til alt hell fikk den da til slutt løs samtlige kroppsdeler, for så å stå å samle seg litt slik at den fikk flygeferdighetene noenlunde på G.
Lurer på om denne her er like kjapp til å gjenta forrige rangels fadeser som de tobeinte som ble observert i en tilsvarende ravende tilstand utpå natten??
..- Heldigvis ikke i sin fulle betydning, da den fryktede drivhuseffekten fremdeles er et godt stykke unna å varme opp planeten så til de grader at overflaten tørkes ut. Det jeg snakker om, er imidlertid den siste vannslumpen som må utnyttes før også min lille mikroinnsjø går med i den rådende hetebølgen..
Hva som har rørt seg i hodet på den som først lanserte den blomsterveksten med de mange mikroskopiske småblomstene som en ‘hundekjeks’ må jo bare ha vært nødt til å ha avstedkommet fra ett eller annet særdeles psykedelisk. For det er jo vitterlig null, niks & nada ved denne planten som kan tenkes å ha noe som helst til felles med hunde-snacks! Men non the less er selv denne i utgangspunktet urkjedelige planten langt mer flatterende enn den fremstår i forbifarten som fremkommer bare en tar den litt nærmere i øyesyn..
Om det ikke var jordnært nok med forrige fotorundes ‘gullblomster’, skal vi nærmest nesegrus ned i marken i denne! I dag er det nemlig de talløse kløverplantene som har fått en ‘boost’ ved hjelp av kameralinse og zoom..
Vi kommer oss atter igjen vel ned på landjorden igjen etter siste fotorundes klatretur. I dag skal vi nemlig ta for oss de gull-glitrende blomstene som nå er kommet for å bli sommeren igjennom og mere til. – Disse skinnende gule, glitrende plantevekster som slettes ikke blir sett så gjerne som de grønnglitrende trærne som vi ynder å omgi oss med under den høytiden som gjelder på motsatt side av kalenderåret..
Uforståelig, mener nå jeg, -og dette til tross for at knapt noen er mer fan av alt som hører julen til enn meg. Ergo, er det rett og slett på høy tid at noen står opp for de ‘små-gules’ rett til anerkjennelse for de flotte blomstervekster de er, -både til lands og til vanns!
Denne karen ønsker iallefall sin gul-glitrende blomstervekst ‘velkommen, du jeg ser så gjerne’, om så både julelys- og de norske flaggremser glimrer med sitt fravær..
Fra siste fotoinnleggs liljekonvall-bombardement er det tid for en tur opp i den hakket mer høythengende floraen igjen. Denne gang er det nemlig et varierende utvalg av blader som står på dagsorden..
Fra blomstring i går, skal det avblomstres i dag.. Altså skal det dreie seg om avblomstring i dag.. Vi skal nemlig se nærmere på de blomstervekster som sprer sitt talløse biebefruktede bidrag til artens overlevelse med vinden, festet i et fjær..