I motsetning til den udiskutable skjønnheten som gjennomsyret det sist utgitte fotobombardementet, spenner dette seg fra den ene ytterligheten til den andre. – Iallefall i mine øyne. For her kan en nok neppe begynne å stadfeste noen generell inndeling av det vakre- og det regelrett skrekkinngytende. – Ikke minst fordi ‘yours truely’ er fullstendig irrasjonell i bedømmelsen av insekter og kryp. 

Ikke at det ikke finnes en rød tråd her, -for det gjør det så absolutt i det jeg faktisk er så forutsigbar som det kan få blitt! Det er bare at det er intet i denne verden jeg frykter mer enn det harmløse, mens jeg innehar en tilnærmet like irrasjonell fryktløshet for det som faktisk er noe å frykte.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om en artsfrende av den lille karen på bildet øverst forviller seg innendørs, tar jeg den glatt i hånden for å slippe den ut uten å ofre den i overmåte høye risikoen for å bli stukket en tanke, evner jeg faktisk ikke å forestille meg et scenario hvor jeg kan komme fra hudkontakt med en snegle uten å få varige men. – Og her kan jeg bare presisere at dette er hverken ironisk- eller overdrevet først som sist. Om du har vanskelig for å tro hvordan det kan la seg gjøre å være så til de grader skrudd, så kan jeg bare si at det er like forbannet ubegripelig for meg.

At jeg i det hele tatt evnet å manne meg opp til å få tatt dette bildet, må være et av de, subjektivt sett, største vågestykker jeg har utført i mitt liv. Dette her er altså så til de grader triggende for min fobi at jeg må ta meg sammen bare for å se på bildet. Det som ble tungen på vektskålen til at jeg våget ta bildet, ved siden av den gudegitte zoom’en selvsagt, en morbid nysgjerrighet over hva som er greia med hva som i følge mitt kjappe blikk så ut som om bakparten på den sorte går tvers igjennom hodet på den brune. – Og det verste er at autensiteten i dette morbide scenarioet faktisk ble forsterket ved å ta bildet istedet for den antatte avkreftelsen!

For all del.. Jeg er livredd for å komme i direktekontakt med de husboende snegler også, men her er det faktisk til å holde ut om det dreier seg om å streife borti selve huset..

Brodd eller ei.. Ingen kan vel si at disse lubne blomsterelskerne med pels og gode greier ikke er regelrett Disney-søte! Han er jo som tatt ut fra en barnebok der han står midt i blomsten med hele ‘trynet’ fullt av pollen underveis i det respektive etegildet!

..Hvilket like fullt gjelder den her tjukkasen som her sees stående på hodet inne i blomsten på dette bildet som ble tatt tidligere i sommer.

Tro meg, jeg skvatt rimelig høyt da han her brått viste seg rett forran nesen på meg, godt kamuflert som han var! Jeg ville aldri funnet på å ta i en slik, for å si det sånn, og det ville blitt panikk på toppnivå om den brått var falt ned på meg e.l. Men ikke desto mindre er jeg ikke mer redd for edderkopper enn at jeg fint takler å beskue de på nært hold, liksom jeg dreper de som jeg måtte møte på innendørs for egen maskin. Hadde det derimot dreid seg om en snegle ville jeg måttet tilkalle assistanse etter å ha rømt huset..

En og annen flue, er heldigvis kun irriterende også for meg. Men det er en grense for hvor mange jeg fikser før det begynner å murre i angstavdelingen, for å si det sånn. Det samme må sies i det de trekker innendørs, for så å bedrive denne berømmelige ‘flue-fucken’ rundt om i leiligheten i det sesongen går mot slutten. I den anledning, kan jeg bare bekrefte at rikelig med bug-spray -flasker er sikret og plassert innen rekkevidde.

..Mens han med den giftige brodden imidlertid varsomt fraktes ut, og dette på toppen av alt av hensyn til hans eget liv- og ‘trivsel’, om han ikke finner veien på egen hånd. – Og gud forby om denne pollengumlende søtnosen skulle risikere å komme borti noen igjenværende restanser etter de gangene kåken er blitt transformert til et fluenes Auschwitz etter at et par representanter for arten er blitt knepet midt i akten!

Kort oppsummert, er altså mine naturlige overlevelsesinstinkt i hht å skille fare fra harmløst mer eller mindre utelukkende basert på det visuelle intrykket. Hvilket m.a.o er synonymt med den totale ubrukelighet dersom jeg var blitt født inn i det naturlig habitat som vi i utgangspunktet er skapt for å leve i. Om så dette skulle vise seg å være vanlig blant mine artsfrender, -hvilket altså (bla.a) er dere, kan jeg vitterlig ikke begripe hvordan i himmelens navn vi kan ha klart å overleve som art..

Fra speilblanke ‘glassdråper’ i går, skal vi til et fargeshow ut av den annen verden i dag.. For her har vi faktisk den kuleste ‘oppsatsen’ jeg noensinne har sett, – og den er naturens egen kreasjon tvers igjennom! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tro det eller ei, men dette her er faktisk nøyaktig gjengitt, uten noe ‘hjelp fra min side, hverken i hht settingen i seg selv eller bildene som sådan.

Planen var å gjenninnføre litt sommer her etter å ha spredt et gufs av uggen prematur høststemning her inne før vi i det hele tatt hadde bikket halvgått august. Men sommerstemning viste seg brått langt lettere sagt enn gjort etter halvannen måned med regnvær.. 

Så med de freshe sommerblomstenes fravær, var det ikke annet å gjøre enn å ‘tage hva man have’, eller hva nå det heter seg, – hvilket i praksis vil si grønt. Og siden det grønne på bakkeplan er ei eneste stor grønn jørme, gikk jeg for det eneste sikre kort; De eviggrønne barnålene, hvorav dagens fem-minutter med sol ble utnyttet til det fulle for å skape inntrykket av solskinn etter en liten sommerskur, og ikke en 6 ukers vannfall.. 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Altså.. Brått så kommer jeg over et tre hvor flere av bladene har slike runde, rødfargede utvekster som ser ut som bær! Jeg kan ikke huske å ha sett noe slikt før, men det må jo være en eller annen form for parasitt eller noe. De sprer seg jo tydeligvis først og fremst på det respektive treet, da dette var det eneste som hadde de. Videre, later det til at de begynner i det små og vokser opp til de blir som den største på dette bladet.

Noen som har peiling på hva det kan være for noe?

Å befinne seg i den syvende himmel har det med å ende i noen brutale kræsjlandinger, så også her.. 

For mens det, iallefall på papiret, er sommer noen uker til, har de første tegnene på den høsten som står på trappen til å melde sin ankomst allerede vist seg. Flott og fargerikt, javel, men jeg er overhodet ikke klar da jeg knapt nok føler vi har fått begynt på sommeren! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fra himmelske nedfall tar vi fullstendig av her, og fyker ‘raka vegen’ opp til selveste himmelriket! 

Dagmånen viser seg riktignok ikke så alt for ofte, men når den først dukker opp leverer den imidlertid ‘big-time’ forran kameraet!

Solnedganger blir aldri feil!

En temmelig surrealistisk utseende himmel grunnet en såkalt ‘optical illusion’ som først fremkom på bildet.

Om de forhatte plantevekstene som prydet det siste fotodroppet her på berget er blitt gjenstand for et urettmessig dårlig renomé i vår velstående del av verden, så er det for min del paradoksalt nok i ferd med å bygge seg opp et hatforhold til den i utgangspunktet så ettertraktede strie strømmen av ferskvann som mer eller mindre har vedvart siden slutten av juni.. 

Men som den ‘glass half full’ personen jeg i det minste kan late som jeg er, har jeg gått ut med krum hals med det mål for øyet å gjøre det beste ut av miserien.. 

Mens de blomstrende motiv i den siste ‘fotobomben’ herifra er blant de aller mest yndede fotoobjekt, er dagens stikk motsatt. Denne gang skal det nemlig handle om de mest forhatte av vekster dette landet har å by på; Tistel og brennesle. 

Egentlig er disse plantene særs undervurdert, da brenneslen er uvurdelig den dagen vi ikke har den ubegrensede tilgang på mat som vi har i dag, og tistelen er så visst ikke den styggdommen den ansees for å være.. Jeg syntes derfor det ikke var mer enn rett og rimelig at jeg gikk ut med det mål for øyet å yte disse plantevekstene rettferdighet.. 

Fra gårsdagens sopp-vekster spenster vi elegant tilbake til det vegetative stadiet, – i sin villeste form! Det er nemlig duket for nok en dose norske villblomster: 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har jo tatt noen oppgjør med enkelte norske ordtak den siste tiden. I anledning denne nærmest fullstendig bortregnede høysommermåneden, har vi kunnet avkrefte automatikken som antydes i ordtaket som sier at etter regnet, så kommer solen frem igjen. Det eneste sikre i så måte, er imidlertid at etter regn, -ja, da er det iallefall vått! Dernest, kunne Frodith’en så tilføye at det mest sannsynlig ville etterfølges av mer regn. 

Og nå kan jeg også bekrefte at etter regnet på denne tiden av året, så popper det opp bøttevis med sopp!.. 

Sist, men så avgjort ikke minst, har vi så denne saken her.. Om det var opp til meg, ville det åpenbare navnet vært ‘golfballsopp’, for det er nemlig akkurat slik den ser ut. Litt bortenfor, sto det også en i liten utgave, men siden den var for liten til at rillene skulle komme frem på bildet, ble den kun seende ut som en kvit, klinkekulelignende sak uten hverken mål eller mening. Det kan selvsagt være den er langt vanligere enn som så, og/eller den tilfeldigvis er plassert slik at den kulerunde formen blir ekstra påfallende. Men ikke desto mindre, kan jeg ikke huske å ha sett noe slikt før slik som den fremsto her..