Hva som har rørt seg i hodet på den som først lanserte den blomsterveksten med de mange mikroskopiske småblomstene som en ‘hundekjeks’ må jo bare ha vært nødt til å ha avstedkommet fra ett eller annet særdeles psykedelisk. For det er jo vitterlig null, niks & nada ved denne planten som kan tenkes å ha noe som helst til felles med hunde-snacks! Men non the less er selv denne i utgangspunktet urkjedelige planten langt mer flatterende enn den fremstår i forbifarten som fremkommer bare en tar den litt nærmere i øyesyn..
Om det ikke var jordnært nok med forrige fotorundes ‘gullblomster’, skal vi nærmest nesegrus ned i marken i denne! I dag er det nemlig de talløse kløverplantene som har fått en ‘boost’ ved hjelp av kameralinse og zoom..
Vi kommer oss atter igjen vel ned på landjorden igjen etter siste fotorundes klatretur. I dag skal vi nemlig ta for oss de gull-glitrende blomstene som nå er kommet for å bli sommeren igjennom og mere til. – Disse skinnende gule, glitrende plantevekster som slettes ikke blir sett så gjerne som de grønnglitrende trærne som vi ynder å omgi oss med under den høytiden som gjelder på motsatt side av kalenderåret..
Uforståelig, mener nå jeg, -og dette til tross for at knapt noen er mer fan av alt som hører julen til enn meg. Ergo, er det rett og slett på høy tid at noen står opp for de ‘små-gules’ rett til anerkjennelse for de flotte blomstervekster de er, -både til lands og til vanns!
Denne karen ønsker iallefall sin gul-glitrende blomstervekst ‘velkommen, du jeg ser så gjerne’, om så både julelys- og de norske flaggremser glimrer med sitt fravær..
Fra siste fotoinnleggs liljekonvall-bombardement er det tid for en tur opp i den hakket mer høythengende floraen igjen. Denne gang er det nemlig et varierende utvalg av blader som står på dagsorden..
Fra blomstring i går, skal det avblomstres i dag.. Altså skal det dreie seg om avblomstring i dag.. Vi skal nemlig se nærmere på de blomstervekster som sprer sitt talløse biebefruktede bidrag til artens overlevelse med vinden, festet i et fjær..
Her spretter vi opp- og ut i vann, og opp igjen som en jojo, for etter gårsdagens vannbad, skal vi atter igjen opp på landjorden for å ta blomstringen særs mye nærmere i øyesyn enn en gjør til vanlig..
Etter en svipptur opp på landjorden i anledning presentasjonen av blomsterfavoritten for et par-tre dager siden, bærer det kjepprett tilbake til det våte element, der det skal dreie seg om blomster som later til å ha fått litt vel mye å drikke, for å si det sånn..
Fra siste fotorundes favorittelement, er det denne gang den vegetative favoritten som skal tas nærmere i øyesyn: Blomsten hvis direkte oversatte engelske navn får den mest ‘blod-harry’ ordlyden..
– Nemlig ‘Lily of the Valley’, -eller ‘Lily fra ‘dær’n’ som den ville blitt hetende på godt Norsk, dog langt bedre kjent under det hakket mer flatterende navnet ‘liljekonvall’..
Til tross for at jeg er en av de ytterst få jenter som aldri har drømt om å stå brud, da tanken på ekteskapsinngåelse har fremstått klaustrofobisk i mitt lettere forkvaklede sinn fra barnsben av, er det allikevel to ting selv jeg greide å mane frem når temaet ble bragt på bane i oppveksten;
1) Tiara på hodet.
2) Liljekonvall i buketten.
..- Men flotters og velduftende blomster- og en sparkling drømmetiara på knollen til tross.. Holdbare grunner for å avgi livsvarige løfter en derfor ikke kan vite om lar seg gjøre å overholde, er det dog ikke.
Og en blomsterbukett er- og blir en blomsterbukett, -hverken mer eller mindre, uavhengig av om den bare er en bukett- eller en brudebukett, så..
..Og det var hva vi hadde av ren & skjær svada for denne gang..
Siden det planlagte tekstbaserte innlegget viste seg å kreve mer research enn som så, blir det kun tid til en tur ut i det våte element i dag. Men i det vi skal ned til det lille tjernet, så er jeg i det minste der jeg trives aller best på fotofronten..
