Fra det ugresset som fylte det siste fotoinnlegget her på berget, skal vi heve oss over dette nivået denne gang, – bokstavelig talt. For i dag skal vi nemlig opp i trærne..
Ugress.. – Eller??
Selv om det snart er tid for å face årets travleste dag på jobb, rekker jeg faktisk å få skvist inn et aldri så lite bidrag til det store internettet først..
Det jeg aldri har sett før..
-Eller, ‘sett’ blir kanskje et litt feil ord, da jeg antagelig har sett det, bare at det ikke har vært meg bevisst at jeg har sett det!
Vi skal altså tilbake til den sære verden igjen, etter en svipptur innom norm i form av gårsdagens blå-hvite blomster. For etter at jeg begynte med denne fotograferingen, der det å ‘blåse opp’ småting og generelt rusk og rask i omgivelsene, har så motivjakten ført til at jeg brått legger merke til en masse ting som ikke engang har nådd frem til bevisstheten tidligere. M.a.o er temaet dagens motiv sentrert rundt ting og tang som omgir oss uten at jeg kan huske å ha sett det før..
En blå-hvit verden!
Fra gårsdagens gråstein, har fokuset skiftet til et langt mer tradisjonelt motiv, da en må benytte sjansen til en forevigelse av våren, denne gang presentert i sin mest blå-hvite utgave, før den er over…
Kan man få gull ut av gråstein??
Noen dager med solskinn har gjort verden tørrere siden siste fotoinnlegg, og dagens tema må vel i utgangspunktet kunne sies å være så ‘tørt’ som det får blitt; Jeg har nemlig gått ut- og all in for å finne ut av om det lar seg gjøre å få ‘gull’ ut av gråstein!
Uredigert vann..
To fotoinnlegg skulle det altså bli med mitt på det tørre før det plaskes rett tilbake til det våte element. Men i tro med tidens politiske korrekte avstandstagen til moderering for forskjønnelse av naturen, har jeg imidlertid denne gang latt mine små vann forbli uten å få ilagt hverken blomster eller andre forskjønnende midler..
Hvitt og Vilt!
Vi fortsetter photo-shoot’ingen i den vårlige verden, men vi kommer oss imidlertid ned på bakkeplan, i det vi beveger oss fra dotter i trærne til de hvite veiser på marken. – Og her kommer de prikkfrie- og ‘shabby’ i skjønn forening..
Dotter av Norge..
Til tross for å ha jobbet nærmest i ett med hhv Mental Helse- og i restaurantkomplekset siden torsdag, for så at ‘de små grå’ viste seg utslitt og ubrukelig i hht å få ‘kokt opp’ noe av interesse å skrive om, så blir det i det minste et fotoinnlegg!
Altså.. Jeg har, som sagt, jobbet, og selv om mine foretagende mildt sagt er variert, så har de i det minste det felles at de foregår til lands- og ikke til vanns, så vi har m.a.o måttet krabbe ut av distriktets små vann– og opp på landjorden igjen..
På engelsk finnes det faktisk ikke noe eget ord for dagens motiv, da de bare går under betegnelsen ‘sprouts’ som alle andre knopper. På norsk, derimot, går de under den, i mine øyne, absurde betegnelsen gåsunger, til tross for at de overhodet ikke har noe med fugleunger å gjøre. – Hverken hva gjess eller noen annen art angår. Men noen fascinerende dotter er de nå uansett.
Fortsetter der vi slapp..
Regnet som avstedkom med søndagens klissvåte innlegg har vært innom et ‘full blown’ snøfall før nedbøren så gjeninntok sin væskeform. Og når det bøtter ned over den metaforiske presten, så drypper det ditto innlegg på klokkeren, for å si det sånn! – Vi forblir m.a.o i vanndammenes verden igjennom nok et innlegg..
Blame it on the rain..
Duoen som en gang i tiden gjorde en monsterhit ut av låten ‘Blame it on the rain’ kunne hverken skylde på regnet eller at ‘stjernene ikke skinte den natten’ da det ble avslørt at de to gutta som prydet coveret ikke var identiske med de som faktisk sang den, og skandalen derav var et faktum.
Jeg, derimot, har mitt på det tørre (paradoksalt nok) når jeg klandrer det (mildt sagt) fuktige været for at vi forlater vårblomstene for å returnere til det våte element. Det er nemlig duket for nok et dykk ned i det gjørmete sølevannet..
