Polleninsektenehar riktignok startet racet for å fylle vinterlagrene i sine respektive kuber og bol slik de pleier, men forøvrig har høsten tatt seg riktig så god tid i hht å melde sin ankomst i år. I motsetning til foregående år, hvor de første tegn på den kommende høsten har åpenbart seg allerede rundt midten av august, er det først nå de første glimt av høstfarger har dukket opp her på berget..
Av alle flotte føstfarger, er det, i mine øyne, rødfargene som tar prisen.
‘Det er ikke gill alt som glitrer’, og et av alternativene er høstløv som flyter i en vanndam etter at regnet har opphørt og solen atter igjen skinner.
Det som ser ut som hull, er faktisk resterende farge på de døde bladene som skulle vise seg å matche fargen på underlaget så til de grader at jeg faktisk ville tvilt på at det var ekte dersom jeg ikke hadde tatt bildet selv.
Det sommergrønne har, som sagt, vist seg å holde stand overraskende lenge i år, da det er først nå de første høstfargene så vidt har begynt å titte frem inniblant det grønne.
Vi går raka vegen fra bregner & blomster til biene, som sammen med humlene benytter sine siste uker på på planeten til å supe pollen som om morgendagen ikke finnes. Du vil nå bli presentert sensasjonelt bildemateriale som viser hvordan den pågående insektsfylla på pollen viser seg å være urovekkende gjenkjennelig i forhold til karakteristisk adferd hva menneskefylla (meg selv derav åpenbart innkludert) angår..
Denne i overmåte tykkfalne humlen ramlet faktisk ut av ugressjafsen som vat på vei ned i søppelposen da jeg luket blomsterkassene på jobben. Jeg gikk ut i fra at den var død (bildet ble i utgangspunktet tatt for å vise hvilket under det var at jeg ikke ble stukket), men så..
I det jeg vendte blikket tilbake der den hadde falt ned, viste det seg at den snarere var døddrukken, og av en eller annen grunn i ferd med å kravle seg opp på den lille steinen her. Jeg bestemte meg så for å se an litt om den var døende, og jeg derav burde gjøre kort prosess for at den ikke skulle lide unødvendig, eller om den ville komme til hektene. Like etter tar den så til vingene, der den vekselsvis sjangler av gårde noen cm over bakken- og krasjander. M.a.o ingen vinger skadd, kun en smellfeit pollendranker som nå begav seg ut på en uforsvarlig fylleflygning.
Mens mang en menneskefyll har endt med eksemplarer av arten som henger etter beina i lyskronene, har vi her en representant for biene som utviser et tilsvarende stunt i villniset..
Også blant biegutta er ‘mooning’ en kjærkommen fylleaktivitet. HYvorvidt dette også for disse avstedkommer med skam og blodangst dagen derpå, vites imidlertid ikke.
Felles for insektfylla og menneskefylla, er at det skjenes av gårde..
Og det er kun et mirakel som kan forhindre at en til slutt ender med å ramle ned fra hhv sofaer og blomster.
Forøvrig, har vi jo alle en sånn der sosial misfit i vår midte som ikke skjønner kutymen med at man har med seg hhv medbragt drikke for vår del, eller medfødt sugerør for de pollensupende flygernes del når det inviteres til fest..
Høstblomstrende syrintrær blir hakket for surrealistisk for komfort for mitt vedkommende, så paralellt med at det jobbes med å få løst gårsdagens store mysterie, tyr vi til en dose av den sedvanlige ‘boostingen’ av det banale. Og det banale som har fått seg en ‘boost’ denne gang, innkluderer både bregner og blomster i en skjønn, normal forening..
Det artige med bregner, er at en enkelt kan få de til å fremstå som om de var hinsides store.
En riktig så ‘creepy’ krabat viste seg å ha okkupert den vakre blomsten!
Har vi funnet frem til naturens bregneproduserte gangbro??
Enda en hageplante som har gjort villblomst av seg!
Livet under bregnen..
Jeg har egenhendig navngitt denne til ‘lilla hundekjeks’, men det ville vært ytterst merkelig om den ikke har et helt annet navn, sånn rent offisielt, mener jeg..
Det sies å være talløse bregnearter over det ganske land.
Kjær blomst har mange navn! For mitt vedkommende, har den bestandig hetet Maria gullsko.
En bregneoriginal som tydeligvis ynder å skille seg ut fra mengden i form av å innta en rødelig farge i stedet for den sedvanlige grønnfargen.
Om noe kan sies å kjennetegne mine fotoinnlegg, og forsåvidt blogginnlegg forøvrig, må det være dette med å presentere ting fra andre vinkler enn hvordan de normalt fremstår, samtidig som det uten unntak er sentrert rundt virkelighetens verden- og de faktiske forhold. Liksom den soppen som var tema i siste bildedropp på den ene siden er vinklet på en måte som gjør ‘smashede’ utgaver severdig ved å vinkle de på et vis som presenterer de på en litt annen måte enn en vanligvis ser de, eller når dagsaktuelle tema angripes fra en annen synsvinkel enn den som fremgår ellers.
Men denne gang, står vi ovenfor et innlegg som bryter helt med denne røde tråden; Du skal nemlig få presentert noe så til de grader sært at jeg ikke ville trodd det var mulig om jeg ikke hadde sett det med egne øyne..
For i det jeg fyker nedover gaten i retning jobben en gang i forrige uke, tror jeg vitterlig ikke først det jeg ser; Det er nemlig en syrin som er i ferd med å springe ut, -altså hva som er hjemmehørende rundt 17 mai-tider på det ville syrintreet hvorav jeg pleier å plukke med meg en bukett av de velduftende blomstene under sesongen. – I det vi var godt og vel halvveis ut i august!
Jeg parkerer fullstendig, men får nå i det minste samlet meg såpass innen rimelig tid at jeg får kommet meg på jobb tidsnokn til å få skiftet og satt opp håret uten å stresse så alt for mye. Det var ytterst merkelig, men dog kun en syrin, hvilket greit kunne arkiveres som en aldri så liten biologisk ‘error’.
MEN..
På torsdag, da jeg raste nedover samme gate i samme ærend, var det brått DETTE synet som møtte meg;
En forbannet opplomstring av syriner! – Samt at den første nå var sprunget ut i full blomst.
Og nå stanser all fremdrift for mitt vedkommende, hvorav jeg ikke aner hvor lenge jeg bare blir stående å kope som følge av dette surrealistiske scenarioet som befinner seg rett forran øynene mine.
Når jeg så til slutt vender tilbake til noenlunde sans og samling, er den første innskytelsen å lukte på den som er utsprunget, da jeg har store problemer med å tro at det jeg nå står ovenfor faktisk er reelt. Etter alt å dømme, må jeg ha sett fullstendig vill ut der jeg sto, med et sett øyne som må antas å ha inntatt en gastronomisk størrelse, kombinert med et hakeslipp av episke proposjoner, i det jeg griper tak i greinen, og fører den malplasserte blomstringen opp til nesen..
..- I det også duften utvilsomt var den av syrinblomst, sto jeg kun igjen med alternativet at jeg i skrivende stund fremdeles befinner meg i en drøm (i og med at jeg har bildene av galskapen) der jeg brått kommer over noe så surrealistisk som en begynnende syrinblomstring i slutten av august. Om så ikke er tilfelle, er det faktisk en realitet jeg ikke forstår hvordan i det hele tatt kan være mulig..
En ting er at slikt som en og annen hestehov kan bomme på sesongen under en usedvanlig varm vinter, o.l. Men en så totalt off-season syrinblomstring under et helt normalt temperert år, er utenfor min fatteevne..
Liksom ugresset i siste fotodropp, er også soppen ofte utskjeldt og uvelkommen, men samtidig har vi jo også en del arter som benyttes i føden selv om det ikke er matmangel.
Når sant skal sies, kan vel all sopp spises. Forskjellen er bare hvorvidt du er like frisk, -eller i live en time eller to etter inntaket!..
Vi holder oss på det vegetative stadiet en (foto)runde til, da det denne gang skal dreie seg om å vise skjønnheten i den vegetasjonen man ikke ser som annet enn styggdom en bare vil til livs; Nemlig ugresset!
Få, om noen plantevekster er vel så forhatt som tistelen, hvilket jeg syntes er høyst ufortjent når en tar den nærmere i øyesyn. Greit nok at den stikker, men det gjør da så visst rosene også!
Om noe skulle være mer forhatt enn tistelen, er det eventuelt denne her: Brenneslen. Men sammen med løvetannplanten, er det definitivt den mest undervurderte planten meg bekjent, da disse to faktisk utgjør forskjellen på liv og død den dagen det eventuelt skulle oppstå en matvarekrise..
Jeg er fremdeles ute av stand til å forstå meg på den gjengse oppfantning om at de gule løvetannblomstene forringer utseendet på gressplenen. Fra mitt ståsted, er det snarere det motsatte.
Greit nok at frøene til denne her er noe herk i hht at de setter seg i kattepelsen, men at den er fotogen, kan dog ikke benektes!
Fra speilbilder i bokstavelig forstand i forrige fotorunde, skal vi denne gang se oss selv i speilet i den metaforiske betydningen av begrepet..
Det er nemlig ikke bare representanter for vår egen art som raver rundt i den totale ørska i sommervarmen etter å ha supet i seg langt mer enn kroppen tåler! Ordtaket på seg selv kjenner en andre har vel skjelden syntes mer treffende..
Den svekkelsen av mentale- så vel som motoriske ferdigheter et høyt alkoholkonsum fører til hos oss mennesker, tilsvarer den nektaren pollensankerne våre får av blomstene i følge mine observasjoner..
‘Mooning’ må vel også kunne sies å være en viden kjent ‘sport’ blant oss tobeinte!
Her har du imidlertid denne ‘høyt og lavt’ -typen som er meg ‘in a waisted state’.
Videre, har vi så ‘høyt og lavt’ -typens motpol; Tjukkasen som bare dytter nedpå helt til h*n bare velter overende og blir der til h*n (eventuelt) våkner til live igjen med et kuppelhue på steroider.
