Sommeren flyr avgårde, både i metaforisk betydning og bokstavelig talt. Men for all del, det er nok av det sommerlige som kryper også..
Humlen må jo bare være det søteste insektet som finnes..
Verdens sterkeste (i forhold til kroppsvekt) og om ikke verdens vanskeligste foto-objekt, så iallefall vrien nok til at det er blitt tusentalls slettede bilder over flere år før jeg fikk tatt et skikkelig nærbilde.
Bien er på plass i år også.
Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Skamklipt prakteksemplar!
Forholdene tatt i betraktning, har vi riktignok kommet greit ut av den årlige kampen for pelsen til Ruskegutten. Men at vi skal komme oss igjennom røytetiden uten hva som objektivt sett er for en real skamklipp å regne, er ren utopi. I hans tilfelle, står det nemlig om å unngå å måtte barbere ham på sidene og på undersiden pga hans særegne pelsstruktur. Får han først en knute, er det nemlig kun snakk om timer før hele siden er et eneste vevd teppe, med den følge at barbering er eneste løsning. Når en så kan legge til at han HATER alt av pleie, og setter seg ditto til motverge, samt at han tar ganske så lett på pelsstellet selv, er det en manns jobb å holde det hele såpass i sjakk med børsting og konstant knuteklipp at helbarbering kan unngås. Men når det er snakk om en så til de grader staselig pusegutt som Rusken, skal det langt mer enn en skamklipp til for at han skal kunne tape noe av glansen.
Da nyheten om Talibans beslutning om at Afghanistans kvinner ikke lenger skulle tillates å benytte begge øynene til å se med først kom meg for øret, avskrev jeg det faktisk, i det jeg tenkte det måtte være ‘fake news’. Hva som her ble forelagt overgikk simpelthen hva jeg anså for menneskelig mulig av gjennomført ondskap, selv fra den kanten. Da jeg så googlet det tidligere i dag, var det mer eller mindre på måfå, i den tro at jeg med det ville få en endelig bekreftelse på at det jeg hadde lest ikke medførte riktighet.
– Så feil kan man ta..
Når ble uttrykt sannhet og sunn fornuft synonymt med rettslig inhabilitet?
Det første som kom opp da jeg foretok det respektive søket, var nemlig den britiske regjeringens fordømmelse av Talibanernes beslutning om at Afghanske kvinner kun får benytte et av øynene til å se med på sin hjemmeside. Den horrible nyheten ble m.a.o bekreftet fra den sikreste kilde som lar seg oppdrive. (Den respektive fordømmelsen kan leses ved å klikke her).
Jeg føler meg faktisk helt tom for ord her jeg sitter. Det finnes ingenting i mitt samlede vokabular, hvilket omfatter norsk, svensk og engelsk (samt en og annen gjenstridig tyskglose fra skoletiden som har klart å klore seg fast i hjernebarken), som i det hele tatt er så mye som i nærheten av å dekke de tanker jeg gjør meg rundt dette her. Og da refererer jeg ikke bare til denne ufattelige ondskapen som sådan, for dette handler også om hvordan vi i verden forøvrig kan tillate at disse kvinnene er fratatt absolutt alt av verdi og menneskerettigheter. De fanget i et helvete som innebærer at de tortureres 24/7 365 dager i året, og det eneste jeg evner å komme på som er sammenlignbart med de grusomheter disse menneskene lever under, er nazstenes behandling av jødene under krigen!
De som måtte mene at en slik sammenligning er å gå for langt med henvisning til at Afghanistans kvinner verken utsettes for medisinske eksperiment, blir sultet ihjel eller sendes i gasskammer, så blir de slått, pisket, steinet til døde eller hengt (alt etter som) over en lav sko, de mures inn i vegger, og er i det hele tatt fritt vilt for all tenkelig menneskelig faenskap i det de er gitt den samme ikke-eksisterende verdi som den jødene ble til del av nazistene. Den matmangelen som jødene ble utsatt for, vil jeg så si blir veid opp for ved å rett og slett forblindes..
Dersom det hadde vært den minste lille mulighet for at de religiøse virkelighetsbilder var reelle, ville ikke en eneste dag fått passere uten at jeg avla de mest instendige bønner om at disse satans disipler med tilhørighet i taliban måtte brenne i helvete.
Nope, jeg er ingen godt skjult ‘milf’ som var artig så lenge det varte. Ei heller har Blogg.no’s kjeftesmelle latt seg krenke til tårer av den temmelig kontroversielle Tiktok og YouTube-profilen. Det respektive tårefall er nemlig grunnet i noe langt mer oppsiktsvekkende enn som så:
Tro det eller ei, men Oscar Westerlin (av alle mennesker) har nemlig klart å røre meg til tårer!..
Greit nok at jeg er lettrørt inntil det patetiske, og det dermed har vært mye rart som har ført til tårevåte øyne opp igjennom. Men at jeg skulle bli så til de grader rørt av en Westerlin-video at det var langt forbi konseptet ‘rørt til tårer’ og over i’full blown ugly-cry’ med klar margin, så jeg vitterlig ikke komme. – Jeg mener.. Det finnes jo grenser, tross alt. -Selv for meg. Oskar Westerlin er tross alt en profil jeg klikker inn på for. Har man en greie for humor som bryter med de politisk korrekte rammer, er Westerlin ‘your guy’, -enkelt og greit.
Men ved å bryte med de nevnte rammer, etterlater man seg også et realt etterslep av krenkede (-og da helst på andres vegne). Av eksempler kan nevnes krenkelsen av Vigerlandsmuseet og kultureliten ved å plassere en *ehh..* – velutstyrt statue av seg selv i den tilhørende parken, og ganske så nylig gikk ‘krenkelsespolitiet’ bersjerk på vegne av de skeive pga en video der Oskar og kompisen hans skulle forsøke å finne frem til hvem som var den homofile av en gruppe menn. Hvordan de klarer å vri dette her til å bli diskriminerende, er beyond me, men det får så være for denne gang.
For det viser seg nemlig at unge Westerlin også innehar noen helt andre sider enn det som til vanlig fremgår av nettinnholdet hans. Og det nevnte grineraidet kom som følge av at jeg så en video hvis innhold var noe helt annet enn det han legger ut til vanlig. Oskar Westerlin benyttet i dette tilfellet nemlig plattformen sin til å få realisert ‘bucket-list’en til 17 år gamle Lex som er rammet av uhelbredelig kreft.
Tro det eller ei, men utover det har jeg faktisk ikke mer å si, da jeg istedet overlater roret til Westerlin selv i form av den vedlagte videoen..
Oslo tingrett har klart kunststykket å gi den kjente islamisten, Arfan Bhatti, MEDHOLD i at dommeren som var satt til å administrere den kommende straffesaken mot ham er for inhabil å regne pga at han har uttrykt støtte ovenfor Pride i offentligheten.
Jeg er rett og slett helt satt ut her jeg sitter, for at en norsk rett skulle kunne erklære inhabilitet ut i fra de kriterier som her er fremlagt, skulle vitterlig ikke vært mulig..
Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at dersom tingrettens avgjørelse i denne habilitetssaken blir stående, vil det etter alle solemerker være rettsstatens endelikt. Selv kongen står fritt til å uttale seg støttende til de verdier som Pride representerer uten at det, så vidt meg bekjent, har avstedkommet med så mye som et ymt i retning av at dette er et politisk anliggende som han er forpliktet til å forholde seg nøytral til i det offentlige rom. Da må da for pokker en dommer kunne gjøre det samme uten at han skal erklæres inhabil i hht Bhattis angivelige rolle i masseskytingen i 2022 av den grunn!
Om vi følger denne logikken.. Hva vil da kreves for at en dommer skal kunne erklæres habil? – At vedkommende forholder seg nøytral til hvorvidt vold og drap er greit??
For at samtlige skal være på det rene med hva vi faktisk snakker om her, har altså Oslo tingrett gitt Bhatti medhold i at dommeren som var satt til å administrere den kommende straffesaken mot ham, Steinar Backe, er for inhabil å regne grunnet følgende uttalelser i Aftenposten:
«Motstand mot Pride går på bekostning av dem som blir trakassert, utsatt for
hets, vold og drap, kun for å være den de er».
Videre skriver han at det:..
«..i debatten om pride virker å ha «sneket seg inn tanker om at dette er noe barn ikke bør utsettes for, og at dette har sin bakgrunn i forkvaklede ideer om at barn vil bli skadelig påvirket og forvirret».
Forhåpentlig finnes det ikke en dommer i Norges land som ikke kan si seg enig i Backes uttalelser. Det er tross alt snakk om grunnleggende rettigheter for norske borgere til å kunne leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. – Altså en rettighet som, i følge med demokratiet og ytringsfriheten, utgjør selve fundamentet dette landet er bygget på! – For ikke snakke om den rettigheten som ligger til grunn for at Bhatti og hans likesinnede står fritt til å tilbe Allah ustraffet til tross for at denne religionen ikke er hjemmehørende i den norske kulturen..
Bhattis forsvarere, John Chr. Elden og Inger S. Zadig, klarer imidlertid å vri det hele til at Backes innlegg må forstås dithen at han stiller med en forhåndsoppfatning om at skytingen i Oslo var rettet mot Pride og det norske samfunnet som tillater homofile/skeive å leve ut sin legning.
HÆ!?
Visst faen må en da kunne gå ut i fra at Backe stiller med denne oppfatningen av motivet for den respektive terrorhandlingen når dette for lengst er blitt opplest, vedtatt og ugjenkallelig bevist i rettssaken hvor Bhattis bestekompis, Zaniar Matapour ble idømt den strengeste straffen som har blitt avsagt her i landet siden unionsoppløsningen. Dette er jo ikke snakk om noen subjektiv oppfatning, men om rene, skjære fakta! At forsvarer-teamet skamløst kan lire av seg noe slikt er jo horribelt nok, men at vi altså har rettslige aktører i dette landet som kan gi de medhold på et slikt grunnlag, er rett og slett hinsides fatteevne. For å kunne avgjøre habilitetsspørsmål, burde jo det jo iallefall være et absolutt minstekrav at vedkommende faktisk har kjennskap til hva som faller inn under habilitetsbegrepet.
Kun noen få dager har gått siden Israel- og USAs angrep på Iran, og bare i løpet av denne korte tiden har diktatorduoen Vladimir Putin og Xi Jinping rukket å få kommet på banen med uttalelser så ‘far out’ at de kunne vært uttalt av ‘the dictator wannabe’, Donald Trump..
På bakgrunn av at ethvert diktatur som har eksistert siden Rommerrikets fall har vært en fiasko i hht alt fra innbyggernes levekår- til statens inntjeningsevne og økonomi som sådan- til forfatningens varighet, må en i det minste kunne gi Kinas Xi Jinping kred for å ha vært den som har kommet nærmest noe som kan minne om suksess. Nå er det selvsagt ingen suksess i betydningen av ordet, da demokrati er ikke-eksisterende, og menneskerettigheter fremdeles brytes over en lav sko. Men Xi Jinping har i det minste vært den reneste mirakelmannen hva økonomisk vekst angår ved at landet har gått fra å være for et u-land å regne til en økonomisk verdensmakt under hans ledelse. Og med en sådan boost på det økonomiske plan, følger selvsagt det teknologiske etter. Ut i fra det Xi Jinping altså har klart å utrette for den kinesiske republikk, har jeg, og antagelig mange med meg, gått ut i fra at den her karen i det minste scorer høyt på intelligensen.
Russlands Vladimir Putin kan så langt i fra skilte med tilsvarende meritter. Men ut i fra hvordan han fikk eliminert den demokratiske emningen som hadde vokst frem i landet etter Gorbatchov og Jeltsin nærmest i en håndvending, har han i det minste aldri vært ansett for å være uintelligent.
Følgelig har diktatorduoen vært ansett for å ha den nødvendige intelligensen- i tillegg til den nødvendige graden av psykopati som kreves for å kunne styre de to gigantene med jernhånd på stell.
Men dette inntrykket fikk seg noen durabelige skudd for baugen i helgen, i det de to uttalte seg om at deres fan-boy nr. én, USAs president, Donald J. Trump, besluttet at USA skulle joine Israel m.h.t å angripe Iran. (Hvis invasjon som altså var tema i denne utgivelsen påfølgende dag, og kan leses ved å klikke linken som er lagt inn innledningsvis). Både Putin og Xi Jinping sine uttalelser i anledning den respektive invasjonen var nemlig så blottet for selvinnsikt og generell innsikt at de faktisk befinner seg på Trump-nivå. – Og det verste er at jeg ikke overdriver et grann!
– Jeg siterer:
«We oppose any act that infringes upon the sovereignty, security, and territorial integrity of other countries,” Xi said, adding that escalation is “not in the common interest of the international community.»
Om det var uttalt på norsk, ville det m.a.o blitt «Vi tar avstand fra enhver handling som bryter med de rettigheter som følger statlig suverenitet, sikkerhet og nasjoners plikt til å respektere hverandres landegrenser. Eskallering (av konflikt mellom nasjoner) tjener ikke det internasjonale samfunnets interesser.»
Det er jo ikke lenger snakk om kasting av stein i glasshus, dette her, men snarere skyting av kanonkuler! Han selv utviser jo null, niks og nada respekt for slikt som Taiwans landegrenser og den rett til suverenitet som følger! – Herregud, han evner jo ikke engang å akseptere sine egne innbyggeres naturgitte rett til herredømme over egne liv og legeme!
Her blir det regelrett paradoksalt hvordan en i utgangspunktet rettmessig uttalelse faller sammen som et forbannet korthus når den feier inn fra feil retning.
Og hans russiske diktatorpartner in crime følger opp kineserens mageplask med et tilsvarende. Til min overraskelse, var det russiske regimet regelrett småsutrete i tonen, noe vi vitterlig ikke er vant til fra den kanten. Istedet for den sedvanlige harde, høyst agressive og truende tonen, ble det uttrykt skuffelse i hht at de virkelig trodde på Trump som den fredsmekleren han utgav seg for å være. Putin uttaler videre at han er overrasket over at Trump valgte å joine Israel i dette væpnede angrepet på Iran i stedet for å innta meglerrollen, for med det å få stanset det respektive krigsutbruddet. Også fra den russiske siden, ble det altså tatt avstand fra invasjonen av en suveren stat, og bla, bla, bla. Nå uttaler jo Putin seg gjerne på russisk, så noe sitering ansees dermed for fåfengt, men dette er altså essensen av hva som utkom fra den kanten.
M.a.o fyres det løs med kanoner i det berømmelige glasshuset også fra Russisk side: Nok en i utgangspunktet uomtvistelig avstandstagen faller altså på steingrunn ved at avsenderens ord og handling står stikk i strid med hverandre. At Putin selv har satt alle kluter til for å frata Ukrainas rett til suverenitet uten å utvise så mye som et minstemål av respekt verken for den ukrainske stat, det ukrainske folks rett til å leve, og ikke minst sine egne landsmenns rett til liv, later til å ha gått ham hus forbi i dette anliggendet. Idiotkampen endte altså 1-1 i dette tilfellet, da både Xi Jinping og Putins uttalelser vitner om en totalt fraværende evne til å se hvordan egne handlinger og adferdsmønster står seg i forhold til andres. Videre utviser de to en tilsvarende ikke-eksisterende evne til selvkritikk, for ikke snakke om fraværet av evne til å se det store og hele bildet av den verdenssituasjonen hvor de selv innehar to av hovedrollene. Kort oppsummert, ender dermed de respektive avstandstagen i to så grassale ‘mageplask’ hvis idiotfaktor befinner seg helt nede på et gjennomsnitts Trump-nivå.
– Og om ikke annet, er det i det minste en typ bisarr prestasjon å klare å komme seg helt ned på et slikt uhåndgripelig bunnivå..
Mens det forrige bildedroppet som ble utgitt herfra var dedikert til den svært så undervurderte tistelen forblir vi i det høyreiste hjørnet. Denne gangen, er det nemlig stråene som får sitt velfortjente fokus.
I utgangspunktet er denne typen av de mer kjedelige å se til, men måten de skifter karakter etter hvordan lyset treffer, seiler de helt opp i favorittsjiktet som fotoobjekt.
Av en eller annen grunn, assosieres disse to med en bad hair-day.
Å bøye av for vinden er greit nok, bare en ikke lar seg knekke!
Solen skinner fra skyfri himmel, det er lørdag, og alt er såre vel. Ukens utfordring, derimot, må vel trygt kunne sies å være stikk i strid med den sommerlige idyllen som utspiller seg utenfor. Rundens oppgaveord, er nemlig:..
EKKELT!
Klikk her for forrige ukesutfordring
Desverre er det ikke noe i bildet som får frem hvor diger denne edderkoppen faktisk var, da det er den største edderkoppen jeg har sett (utenfor fangenskap) i mitt liv. Hadde jeg visst at det var en ‘jumping-spider’ (-hva heter det på norsk? – Hoppe-edderkopp??) før den brått foretok et regelrett kvantesprang under fotoseansen, ville dette bildet aldri sett dagens lys, for å si det sånn!
Om så det er brukt aldri så mye zoom for å få tatt dette bildet, så har jeg så til de grader fobi for disse at denne forevigelsen allikevel er noe av det mest fryktsomme jeg har gjort. Mark og snegler er altså så ekkelt at jeg faktisk ikke klarer å se for meg et scenario hvor jeg lever videre etter å ha fått et slikt dyr på huden..
En annen gjenstand for max fobi hos meg, er møll og nattsvermere. Spesielt når de kommer seg inn, fremkaller de totalt panikk her på berget. Det som gjør disse spesielt ekle i mine øyne, er at de både er store og ‘usynlige’ før de brått er helt oppå en på en og samme gang. Dessuten er de raske flyveinsekter, slik at man overhodet ikke har kontroll på hvor de befinner seg. De ovenfor nevnte kryperne er enklere å forholde seg til sånn sett. Passer en på hvor en setter beina, og sjekker etter før en griper etter bær og den slags, slik at en vet hvor de er, så blir de jo i det minste på stedet hvil.
En del av dere fikk sikkert med dere innlegget som ble utgitt tidligere denne uken, som handlet om at min logrende lille ‘glad-fis’, Leah, fikk plaskebassenget sitt blåst opp og fylt med vann for sommeren. Etter en litt forsiktig start på badesesongen, gikk det ikke lenge før hun feide alle hemninger til side, og kastet seg uti med ‘rennafart’!
Nå skulle det imidlertid vise seg at den avbildede baljen på pakken som ‘moder’n røsket med seg fra butikken i den tro at det var et plaskebasseng i realiteten var en båt. -Men en balje er nå like forbannet en balje uansett.
..- Dessuten er det jo vannvittig mye mer ‘schwung’ over å kunne gå ut med at Leah er blitt båteier kontra noe sånt som at hun har fått et plaskebasseng i hagen. *hehe*.
Hun skjønte jo umiddelbart at det ikke bare var å plukke opp den ballen som om den befant seg på bakken, og det derfor måtte brukes list for å få fatt på den uten at den glapp av gårde.
Den tobeinte kan imidlertid ikke skryte av noe kjapphet i så måte, da den lille badeengelen nesten var ferdigleket før filmfunksjonen klarte å trenge seg frem der i gården. Men en liten snutt ble det nå iallefall.
Plask!
God og sliten etter masse lek uten å bli varm. Nå gjenstår det kun å finne et passende katteoffer å stille seg ved siden av når vannet skal ristes ut av pelsen! Å gå for Dolly uten Knert i den umiddelbare nærhet er i overkant dristig, og sjefen ‘sjøl’ aka ‘Kim Jong-pus’ aka Rusken, er ikke en pus en dynker ustraffet. Men Tufsa, derimot.. *mwwhaha*
Kort oppsummert: Tufsa ble våt og sur, mens jeg ble bustete og blid..
Allerede som barn lærte jeg at når det er en som konstant kommer på kant med andre, er det som regel vedkommende selv det er noe ‘galt’ med. Og ut i fra det jeg har erfart og bevitnet i ettertiden, har dette vist seg å ha en så til de grader høy treffprosent at en i slike tilfeller trygt kan ha dette å gå ut i fra som utgangspunkt.
Dette gjelder ikke bare enkeltpersoner, men også alt fra mindre grupperinger til nasjoner. På bakgrunn av dette, er det på høy tid å gå Israel nærmere etter i sømmene..
I all den tid som har gått etter 2.verdenskrig, har vesten stått last og brast ved Israels side. Først for et par år siden ble det reagert med en merkbar murring i forbindelse med denne nasjonens gjøren og laden. Det vil altså si at det måtte et rent folkemord til for at en hørbar andel av vestens befolkning skulle reagere. Så langt jeg evner å se, burde det definitivt vært stilt spørsmålstegn ved deres angivelige uskyld for lenge siden, for Israel har vært i konstant krig siden 1945. Her følger en oversikt slik at samtlige vil være på det rene med hvilket omfang vi snakker om her: (Kilde: Wikipedia)
Store kriger:
Krig nasjon/allianse 1 nasjon/allianse 2 Resultat Den første arabisk-israelske krig
(1948–1949)Israel Egypt Irak Transjordan Syria Irregulære Libanon
- Den arabiske invasjonen av Israel ble slått tilbake.
- Israelsk territorium ble utvidet.
Suezkrisen
(1956)Israel Storbritannia Frankrike Egypt
- Israelsk okkupasjon av Sinai (til 1957).
- FN-styrker ble utplassert på Sinai til 1967.
Seksdagerskrigen
(1967)Israel Egypt Jordan Syria Irak
- Israelsk okkupasjon av Sinai, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene.
Utmattelseskrigen
(1969–1970)Israel Egypt Sovjetunionen
- Israel beholdt kontrollen over Sinai.
Jom kippur-krigen
(1973)Israel Egypt Syria Irak
- Den arabiske invasjonen av Israel ble slått tilbake.
Første Libanon-krig
(1982–1985)Israel Libanesiske front
SLAPLO LNM Syria
Hizbollah
- PLO trakk seg ut av Libanon.
- Israelsk sikkerhetssone i Sør-Libanon (til 2000).
Andre Libanon-krig
(2006)Israel Hizbollah
- Økt støtte til et militært svekket Hizbollah, utvidelse av UNIFILs mandat, Libanons væpnede styrker deplojerte i Sør-Libanon.
Gaza-krigen 2014
(2014)Israel Hamas
- Over 2 000 palestinere drept ifølge offisielle israelske tall.
Krigen i Gaza (fra 2023)
(2023–nå)Israel Hamas
- Pågående.
Mindre kriger og internasjonale konflikter:
| Krig | land/ allianse 1 | land/ allianse 2 | Resultat |
|---|---|---|---|
|  |   |
|
| Andre intifada (2000–ca. 2005) | | |
|
| Gaza-krigen (2008–2009) | | |
|
Altså.. Jeg skjønner at Israel er omgitt av nasjoner som vitterlig ikke er av de enkleste å forholde seg til, for all del! Samtidig er og blir denne listen så alt for lang til at det kun er alle disse andre lendene som kan klandres, med Israel stående igjen som den uskyldsrene som ikke har hatt annet valg enn å ty til våpnene.
Og nå har de altså klart kunststykke å overgå seg selv ved å angripe Iran mens de samtidig holder den uendelige krigføringen mot Hamas gående. At det er nettopp Iran de har sett seg ut som sitt siste sted å forårsake blodbad, gjør jo atter igjen at en reaksjon fra oss i vesten sitter forbannet langt inne. For samtidig som Iran blir angrepet, har det jo også blitt et enormt fokus på borgernes kamp mot det skrekkelige regimet som råder der nede. Vi ønsker jo ikke noe annet enn at det fundamentalistiske diktaturet med dets respektive sharia-styre skal gruslegges!
Greia er imidlertid at også de verste tyrannier kan bli ofre. Det fikk vi jo bla.a demonstrert til fulle da de allierte med USA i spissen urettmessig gikk til angrep på Irak, hvor diktatoren Sadam Hussein ble fanget og henrettet. Hussein hadde tyrannisert sitt folk på verst tenkelige vis, hvorav jeg også har fått førstehåndsberetninger fra folk som har klart å rømme med livet i behold. Når det er snakk om slike regimer hvis tyranni er hinsides fatteevne, overskygger jo ønsket om at dette knuses alle shady motiv som måtte ligge til grunn for at så skal skje. Og nå har altså USA, med sin sosiopatiske “fredselsker” av en president i spissen slått sine pjalter sammen med Israel og gått til krig mor Iran, hvorav motivet denne gang er mistanke om produksjon av atomvåpen. (Jepp, det er m.a.o nøyaktig samme historie som gjaldt for Irak, bare at kjemiske våpen er byttet ut med atomvåpen).
Ut i fra de uttalelser jeg har lest og hørt fra de som faktisk opprinner fra landet, later det til at motstanden mot det sittende regimet har nådd dithen hvor de rett og slett gir faen i motivet, bare regimet jevnes med jorden, og de er jo tross alt de hvis ord må tillegges desidert mest tyngde i dette anliggendet. Dessuten har iranerne noe i seg som man ikke finner i tilstrekkelig grad hos f.eks iranerne og afghanerne; De tar stadig større avstand fra religionen hvis tyranni de har levd under, i tillegg til at de gjengs over er villig til å ofre absolutt alt, og utsette seg selv for hva som helst for å frigjøre folket. M.a.o er det meget sannsynlig at dette angrepet vil ende godt for befolkningen til syvende og sist.
Men ikke desto mindre, så endrer ikke dette på noen måte det faktum at Israel også bærer en stor del av skylden for at midtøsten har vært et eneste stort krigshelvete i 80 år til ende. – Og Israels statsminister, Benjamin Netanyahu sørger jo for å dunke den berømmelige sistespikeren ned i den metaforiske kisten hva sympati angår ved å gå ut med sitt personlige offer oppi dette her; Nemlig at sønnen hans er blitt nødt til å få bryllupsfesten sin utsatt!..
.svg)
.svg)
