Tro det eller ei, men det er faktisk svært så mye innen adferd som i utgangspunktet hinter om at det er en rimelig ‘enkel’ person en har med å gjøre som snarere er tegn på det stikk motsatte. – At den en mistenker for å være regelrett enfoldig faktisk er en person med godt over gjennomsnittelig mental kapasitet!
Å til stadighet uttrykke at en ikke vet, går under terminologien ‘intellectual stupidity’. Greia er at jo høyere intelligens en person har, jo mer inneforstått er h*n med de mentale begrensninger som råder hos både menneskenaturen generelt og seg selv spesielt.
→ Distre/glemsom:
De fleste har vel hørt uttrykket ‘den distré professoren; Geniet som glemmer alt mulig, fra hvor de legger ting til navn til hverdagslige ting er faktisk en realitet.
→ Benytter et enkelt språk:
Å forenkle komplekse fenomen, tanker, ideer, teorier og mekanismer viser at vedkommende har en helhetlig forståelse av det respektive emnet.
→ Motsetter seg generell enighet og allmene sannheter:
Om så det dreier seg om et restaurantvalg i vennegjengen eller allmen enighet i hele befolkningen hat en disse ‘avvikerne’. De som står fast i sin egen overbevisning, og godt kan tenkes å drite langflatt i hva all verdens ekspertise måtte si og mene dersom de selv er overbevist om noe annet. (Under pandemien ble jo disse menneskene i særlig grad sett ned på og ansett regelrett dumme). Realiteten er at disse tenker selv og gir ikke etter for gruppepress.
→ Barnslighet:
Typisk disse som brått tar til å snakke med barnslig ‘tullestemme’, har en barnslig form for humor, spiller spill beregnet på barn og leker med barneleker. Dette er som regel ikke den enfoldigheten det gir inntrykk av, men snarere et tegn på mental fleksibilitet, i det de har beholdt barnets kreativitet.
→ ‘Detter ut’ av samtaler:
Dette er de som brått faller inn i en dagdrøm når det passer seg som minst. Her snakker vi m.a.o de en gir en detaljert forklaring, for så at du ser de har et fjernt uttrykk i øynene som viser at de ikke har fått med seg en tøddel av hva som ble sagt, slik at alt må tas på nytt igjen. Ei heller disse er de idiotene de lett kan gi inntrykk av. Fjernheten er snarere et tegn på kreativitet og svært god evne til langtidsplanlegging.
→ Endrer mening til stadighet:
De oppfattes lett som selvmotsigende, men dette er snarere et tegn på dyktighet i hht å tilpasse meninger og oppfatninger etterhvert som de mottar ny data/informasjon.
→ Skifting av emne midt i en samtale:
Forklaringen på dette er ofte at personen har en tendens til å se sammenhenger andre ikke evner å se.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Rusken, som nå har blitt 13 år gammel, har heldigvis trappet ned på tyranivirksomheten med årene, men den som måtte tro han vil abdisere som eneherskende pelskonge og overlate roret til yngre krefter med det første, må jaggu tro om igjen..
Det jeg mener, er at han ikke er som programmert til å klikke i vinkel over sånt som uautorisert ferdsel forbi leiligheten og den slags. Hovedsakelig er det jo nabolagets katter som er blitt styrt med jernpote, men også de hunder som intetanende treffer på husets lodne herre i det de intetanende går inn- eller ut av boligfeltet i forbindelse med at de har vært med på besøk til noen av naboene har fått smake pisken, for å si det sånn.
Jeg mistenker vel i grunnen denne tilsynelatende liberaliseringen i styresettet kan være en reinspikket illusjon. Rusken har igrunnen ikke behov for å kjeppjage alt av firbeint liv som måtte komme inn i synsfeltet hans lenger. Nå sitter han nemlig bare helt rolig mens han setter blikket i de på et vis som jeg faktisk enda har til gode å se har feilet i hht å få den utpekte til å backe. Og dette innkluderer, tro det eller ei, alt fra ungkatter til hunder på størrelse med en gjennomsnitts okse.
Jeg husker spesielt godt den siste som forsøkte å yppe med diktatoren fra ‘casa Henriksen’: Det var en rotweiler som neppe glemte det kattedyret i løpet av sin levetid. For stikk i strid med norm i møte med en lavtknurrende gigant med en umiskjennelig truende undertone mot å komme for nær, og spesielt der det er en katt og kjempen er en hund, så viker ikke Ruskegutten en tomme. Han bøyer seg istedet lett fremover, reiser bust, og flekker tennene i et fres mens han klasker poten i asfalten, for så å returnere til status squaw mens den stakkars kjempen klokt trakk seg tilbake.
Det merksnodige er imidlertid at han på ett eller annet vis umiddelbart vet hvem som hører hjemme på dette området.. Jeg var nemlig ganske så stresset over hvordan det ville gå da det i løpet av kort tid flytter inn to husstander med hver sin katt, -begge hannkatter, på toppen av det hele. Når jeg enda har til gode å se en eneste katt sette så mye som en pote innenfor boligfeltet, som ligger i et område hvor det bor særs mange katter, så skjønner en jo grunnen..
Men det viste seg snart at all bekymring var ubegrunnet: Rusken dro ‘the evil-eye’ beskjeden om hvem som bestemmer til den ene av de, og når de så tydeligvis har skjønt hvem som bestemmer, later det til at også disse får leve herrens glade dager under ‘Kim Jong-pus’ sine beskyttende vinger, -eller poter blir vel mer sannferdig i dette tilfellet.
Dette til tross, var det imidlertid umulig å unlate å adressere spørsmålet som faktisk er blitt reist i forbindelse med at Marius Borg Høiby har gått til rettslig sak mot utgiverne av boken ‘Hvite striper, sorte får grunnet ‘ærekrenkelser’. Mitt spørsmål i sakens anledning lyder nå heller hvordan i himmelens navn man skal late som om det ikke kun finnes et eneste svar på det spørsmålet..
Marius Borg Høiby er mannen som får selv prinsessen og shamanens skandalereportoar til å blekne. (foto: Tor Lindseth / Se & Hør)
Når den berømmelige snøballen først begynte å rulle i de blå-blodiges gemakker, skulle den til gjengjeld gå fullstendig av skaftet.. Etter å ha kunnet hovere over vår emminente kongelige familie i tre generasjoner til ende, fra kong Haakon Vll sitt berømmelige ‘nei’ den famøse aprildagen i 1940- til ‘folkekongen’ Olav V, for så at min soleklare ‘all time favorite’ blant all verdens monarker, prinser og prinsesser, kong Harald V virkelig fikk satt det norske monarkiet på kartet ved den berømmelige ‘nordmenn er gutter som liker gutter..’ -tale, er jeg stygt redd den 4.august 2024 gå inn i historien som begynnelsen på slutten i så måte.
Det tok jo vitterlig ikke mange dagene fra det Norske folk gikk i kollektiv sjokktilstand over nyheten om at kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn- og ‘krompens’ ‘bonusbarn’ som han talløse ganger har proklamert står ham like nært- og er ham like kjær som sine biologiske barn var blitt pågrepet etter en kjærestekrangel som var gått over styr- til vi fikk et regelrett skred av stadig mer graverende avsløringer: Først kom det for en dag at ‘lille Marius’ hadde vært en systematisk kvinnemishandler i årevis, for så at det jaggu skulle vise seg at han etter alle solemerker også er en serievoldtektsforbryter!
Avsløringene om MBHs eskapader i løpet av det drøye året som er gått siden bersjerkgangen i den daværende kjærestens leilighet, godt krydret med prinsesse Martha Louise og hennes ektefelle, shaman Durek Verrets i overmåte kontroversielle utspill har altså på denne korte tiden dyttet oss ut i et fritt fall fra monarkitoppens fremdragende tinde og rett ned på britisk pedo-prins og generelle familiekrigsnivå. Følgelig har vi for lengst nådd det paradoksale punkt at det er blitt hverdagskost å sette morgenkaffen i halsen grunnet nok en hårreisende avsløring en overhodet ikke så komme slår imot en i det en klikker inn på ens respektive nyhetsformidler. Mye får dermed bare passere. Men i løpet av den korte tiden som er gått siden publiseringen av det ovenfor nevnte innlegget, har det imidlertid blitt satt fokus på hvem som faktisk betaler for alt av advokatutgifter++ som følger når MBH altså går rettens vei for å få stanset salget av boken ‘Hvite striper, sorte får’.
Her stiller jeg meg 100% bak aavgjørelsen om å sette søkelys på dette anliggendet, samtidig som det fra mitt ståsted oppleves direkte latterlig at spørsmålet om hvem som tar den regningen blir fremlagt som om det faktisk er noe å lure på!
Altså:..
1 → MBH står oppført med kr. 0,- i inntekt.
+
1 → MBH har blåst absolutt alt, -rubb og rake, -rubbel og bit, av den lille formuen han satt på for bare et par års tid tilbake (mener å huske den var på rundt 7 mill. og hovedsakelig besto av hans andel fra salget av huset han i sin tid delte med Juliane Snekkestad).
=
2 → Muligheten for at MBH selv kan stå for disse rettslige utgifter er ikke-eksisterende. ⇒ Ergo ⇒ Noen aandre enn MBH selv er nødt til å stå for betalingen.
*Hmmm…*
Hvem kan nå denne/disse velgjøreren/velgjørerne være, da, mon tro??
– Hans ‘show-off’ av en far, Morten Borg?
Yeah, right.. Fyren har både blitt slått konkurs og har nok av shady svin på skogen til at det alternativet kan utelukkes.
– Mormor Marit Tjessem, kanskje?
Hun besitter riktignok en viss formue, men så vidt meg bekjent er vel denne hovedsakelig bundet opp i hus og hytte(r), og forutsatt at det ikke er lagt ut noe til salg på eiendomsmarkedet fra den kanten, kan også hun strykes av listen.
– Den rimelig shady familievennen på farssiden, forretningsmann Per-Morten Hansen ser jeg vel for meg kapabel til å trå støttende til sånn moralsk sett. Greia er bare at dersom så var, ville pressen ha blåst det på typ 10 min. da dette tross alt dreier seg om en ordinær borger. I det en etter alle solemerker kan legge til at det samme nok gjelder MBHs øvrige venner blant verdens spradebasser med begrensede moralske skrupler, så sitter vi igjen med ett eneste alternativ:..
*drum-roll…*
Mamma og bonus-pappa, kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit, -alts[ de to som innen overskuelig fremtid vil tiiltre som landets konge og dronning.
Vel.. Når sant skal sies, finnes det i realiteten et alternativ til at kronprinsparet stiller som velgjørere i dette anliggendet, men dette vil nok for mange være det verst tenkelige finansieringsalternativ: Nemlig at den godeste Borg Høiby faktisk har gjort seg opp en betydelig sum av kronasjer fra den kokaindistribusjonen det hevdes han bedriver i den boken han altså går ut av sitt gode skinn for å få fjernet fra butikkhyllene.
At hans reelle innkomst er vesentlig høyere enn de 20.000,- han får i lommepenger fra mor og bonusfar på Skaugum, er jo iallefall ikke noe å lure på. For selv om disse tusenlappene er penger han får til personlig forbruk etter at alt av regninger er betalt, koster MBHs livsstil mer enn som så. – Langt mer.
Ikke bare frekventerer han Oslos mest fasjobnable restauranter og utesteder jevnlig. Han reiser også på talløse utenlandsturer, fjellturer, og gudene-vet-hva hvert eneste år, for ikke snakke om at han så vidt meg bekjent enda har til gode å bli avfotografert i et plagg som ikke er svindyrt. Rolex-klokker, Louis Vitton kofferter og bag’er, champagne, og faen-hakke-og-hans-oldemor er m.a.o synonymt med et månedlig forbruk som iallefall ligger hinsides over 20.000 kr.
Når det er sagt, vil jeg vel tro det blir i overmåte problematisk å bruke penger fra en sådan shady virksomhet til varer/tjenester der alt av innkommende og utgående går igjennom de vanlige, offisielle kanaler. Myndighetene er nemlig som de reneste blodhunder når det kommer til å snappe opp slikt som at en person har alt for høye utgifter vs. det vedkommende har til sin disposisjon (altså inntekt og formue). Om narkopenger skal inn på noen konto i en norsk bank, må de iallefall hvitvaskes først!
Ergo ville jeg definitivt satt pengene mine på at Norges påtroppende monark og hans hustru står for de advokatutgiftene, etc det her er snakk om.
Det mest underfundige i dette anliggendet, -uansett om jeg har rett i mine antagelser, er at kronprinsen, i følge eget utsagn, angivelig ikke skal ha den ringeste anelse om hvordan Marius har fått skaffet til veie de nødvendige midler for å kunne dekke disse kostnadene. Hva denne påståtte uvitenheten angår, er jeg faktisk ute av stand til å komme frem til hva som er det verste alternativet av de to som foreligger:
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit av Norge. (foto: Dusan Reljin / Det Kongelige hoff)
A) At han snakker sant, -.og dermed bare lar det passere at den fullstendig rabiate bonussønnen har klaart å skaffe til veie nok penger til å kunne finansiere et søksmål av denne typen på ukjent (hvilket i MBH sitt tilfelle er ensbetydende med en riktig så shady måte) vis.
Eller
B) At ‘krompen’, gjennom å svare at han ikke vet, på spørsmål om hvordan bonussønnen får finansiert utgiftene til det respektive søksmålet lyver så det renner.
Hvilket av de to alternativer jeg tror er det rette, er imidlertid langt enklere å svare på: – Jeg tror ‘krompen’ lyver så det renner fordi han vet selvsagt bedre enn noen at det er han selv som, sammen med rabiatens mor, har sagt seg villig til å betale for ‘gildet’.
For å foreta en kjapp oppsummering avslutningsvis, er jeg godt under gjennomsnittet pirkete på dette med overholdelse av lover og regler. Det er i bunn og grunn de grunnleggende regler mot bruk av vold, tyveri og den slags som klarer å oppdrive noe provokasjon og engasjement å rope hurra for i mitt tilfelle. Følgelig anser jeg meg selv for å være en temmelig god målestokk i så måte, for når de lovbrudd og generelt ‘snusk’ blir for mye, selv for meg, da anser jeg det trygt å konkludere med at det vitterlig er for mye for befolkningen forøvrig..
Du traver målrettet ut døren i solskinn som i regnvær som i snøstorm i den hensikt å få knipset noen blinkskudd av norsk natur så til de grader fremdragende av folk, gispende av beundring undres hvordan i granskauen det kan ha seg at den dama har passert under radaren hos National Geographic..
Problemet er bare at det også er en sabortør med på den respektive utfarten. – En logrende gladsabortør som rykker i båndet slik at det sylskarpe bildet i linsen istedet blir en eneste smørje, som tramper ut i de glassklare vann, og skremmer livskiten av alt fra insekt- til fugle- og dyremotiv..
Meeen.. Nå er imidlertid den respektive fotosabortøren lykkelig uvitende om at hun er så til de grader underskjønn at hun i det minste ikke får forringet de bilder hun braser inn i!
Operasjon ‘herp mutter’n sin photo-session’ lykkes så vesentlig bedre når hun istedet går for å grumse til vann..
Rykke til i armen i det øyeblikk en trykker på utløseren..
..- Eller rett og slett skremmer vettet av det som i utgangspunktet var de perfekte dyeremotiv, som f.eks dette pinnsvinet vi møtte på i sommer.
Kan ikke hun bare bli værende hjemme når du er ute for å ta bilder, vil jeg vel tro den logisk tenkende vil undres over nå..
..- Men det har seg nå en gang slik at min lille sabortør også er verdens vakreste- og fineste turkammerat, så slike uhyrligheter kommer selvsagt ikke på tale.
Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen..
At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien..
Den norske kongefamilien, minus prinsesse Martha Louises ektemann, Durek Verret, samlet på slottsbalkongen. (foto: slottet)
– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.
Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.
Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.
Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.
I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene. Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.
Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.
Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.
‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.
Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??
Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!
Årets tyngste måned er godt i gang med alt av mørke, tunge gråværsskyer og det tilsynelatende uendelige regnværet som hører med.
Gudsjelov er det aldri så galt at det ikke er godt for NOE, og i Novembers tilfelle, medfører i det minste drittværet ypperlige muligheter for vannmotiv..
Nå har det riktignok gått noen dager siden Halloween, men ikke desto mindre var det dagens gjensyn med shaman Dureks Joker-utkledning jeg brått ble bevisst på den finurlige kuriositet som følger dette kostymet:
Ut fra det jeg har fått med meg i sakens anledning, har nemlig prinsesse Martha Louises angivelige rasismeutsatte ektemann figurert i tett innpå samtlige av publikasjoner som en kritthvit fyr uten at det har avstedkommet et pip i retning ‘ethnical appropriation’. Kanskje enda mer påfallende må det vel sies å være at den godeste shamanen holder helt kjeft når det kommer til de privilegier som avstedkommer det å være farget i Norge..
Prinsesse Martha Louise og Durek Verret (foto: The royal watcher)
Nå driter selvsagt jeg langflatt i hva både shaman Durek, prinsessen og alle andre i dette landet måtte ha ikledd seg av kostymer på Halloween. Like forbannet viser kostymevalget til en finurlig kuriositet som på noen få år har utviklet seg til å bli en regel blottet for unntak både i Norge og i vesten forøvrig:
Nemlig ‘black-face’.
Av en eller annen for meg ubegripelig grunn, har selv de mest anerkjente og avholdte komiserier, filmer, forestillinger og TV-program der en etnisk hvit spiller en eller annen karikatur av sort, brun eller asiatisk herkomst blitt tatt av alt av plakater, nettsteder, tegneserier og gud vet hva. Her finnes en rekke komiske perler av landets beste karikatører, som f.eks Espen Echbo, Robert Stoltenberg, osv, osv. I tillegg er det altså, som antydet over, blitt like forbannet totalforbud mot å utgi tegneserier der enhver annen etnisitet enn den nord-europeiske figurerer med de utseendemessige karakteristikker som følger den respektive etnisitet.
Dette er altså helt i tråd med det om mulig enda mer ubegripelige tabuet vi nord-europeere er blitt underlagt i hht å foreta utseendemessige endringer som slumper til å være blant de typiske etniske trekkene- eller tradisjonelle stylingmetodene hos fargede. En risikerer å få hele ‘krenkelsespolitiet på nakken for alt fra hårfletter til spray-tan. Så gnagende irriterende er dette her at jeg seriøst har vurdert å få flettet håret i småfletter mer enn en gang, for å si det sånn.
Ikke bare er dette er hinsides tåpelig, for ikke snakke om at det sannsynligvis har en svært så bnegativ innvirkning på rasismeproblemet ved at det øker avstanden mellom ‘oss’ og ‘dem’. Her finner en også selve lærebokeksemplet på ulikhet for loven ved at en rekke ting altså er strengt forbudt for en gruppe i samfunnet, samtidig som det er fritt frem for andre. Om vi f.eks tar for oss styling av hår, så går jo de fargede ut av sine gode skinn for både å få slettet- og farget håret lysere, men gud forby hvis en etnisk hvit viser seg med hårfletter!
Og det er her vi altså kommer tilbake til dette totalforbudet mot ‘black-face’, mens det, helt i tråd med tidens forkvaklede ånd, er fritt frem for ‘white face’. – Ikke sånn å forstå at jeg, på noe vis, ønsker verken noe forbud eller tabu, da det fra mitt ståsted er lite som kan måle seg med å bli parodiert. Men like forbannet er det altså særdeles påfallende hvordan de samme menneskene som lar seg krenke inn i beinmargen for alt som faller inn under det som her er omtalt, enten er fullstendig ute av stand til å se det som måtte gå andre veien, eller rett og slett gir flatt faen da krenkelseseffekten nok vil være svært laber fra denne siden..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
‘The pels’ angels’ og det manglende størrelsesbegrepet
Mens det vel må kunne sies å være allment kjent at hunders evne til gradering av størrelser generelt- og vurdering av egen størrelse opp i mot alt mulig annet spesielt er rimelig mangelfull, kan jeg imidlertid føye til at det later ikke akkurat til å være blant katters sterkeste sider heller.
Kattene er imidlertid generelt bedre på å skjule den respektive svikten i vurderingsevne da de har en smidighet som gjør de i stand til å skvise seg gjennom de smaleste åpninger og den slags, slik at de unngår pinlige episoder som der de blir som melonen som forsøkes sklvises gjennom nøkkelhullet. Kattenes mangler i hht størrelsesvurdering ville etter alt å dømme fått passere ubemerket her på berget om det ikke var for de to særs røslige herremenn, Rusken og Knert, og hvordan det kappes om å få ligge på fanget.
Det er nemlig her det kommer for en dag at både Rusken og Knert stiller seg akkurat like uforstående til at de er nødt til å ligge sammenkrøllet som en ball om de skal ha plass med hele seg som det Leah gjør. Det bildet som syntes å ha brent seg inn i bevisstheten til alle tre, er hvordan de hadde rikelig med plass å boltre seg på som hhv kattunger og valp. Forvirringen er dermed tydelig hver eneste gang de ramler ned etter å ha forsøkt seg på merutbredte stillinger. Men intet er i nærheten av så komisk som når de edsvorne partners in pranks, Leah og Knert kommer med det mål for øyet å dele på fanget. Det er selvsagt klin hakke umulig. Men de skal imidlertid prøve ut en rekke særdeles kreative innfallsvinkler før de til slutt bare flater ut med hodet og forlabber i fanget, mens resten blir liggende utenfor på hver sin side.
Nå har jeg hatt et rimelig anstrengt forhold (for å si det mildt) til Kristlig folkepartis politikk siden ungdommen, men jeg hadde faktisk aldri sett for meg at det skulle komme en dag der det skulle vise seg at ungdommen i KrFU skulle gå pietistene i moderpartiet en høy gang!..
KrFUs Ingrid Oline Hovland har altså, som jeg går ut i fra at samtlige har fått med seg, gått ut og tatt til orde mot abort ved graviditet som følge av voldtekt. Og sånt gjør en, gudsjelov, må det være lov å si, ikke i vår del av verden uten å møte massiv motstand. Såpass oppstandelse at det ikke en gang gikk en dag før det oppsto spinn-off diskusjoner angående hvorvidt hun burde fratre sine politiske verv, så vel som hvorvidt den massive motstanden hun har møtt er for mobbing å regne.
Sistnevnte burde være en ‘no-brainer’ så langt jeg evner å se; Så lenge folk går til motangrep på i form av argumenter, er det helt innenfor. En må faktisk belage seg på en storm når en velger å gå ut med et så kontroversielt utspill. Ren, skjær hets og personangerep bør en holde seg for god til.
Selv støtter jeg selvsagt helhjertet opp om å overlate avgjørelsen i hht å fullføre graviditet til kvinnen. Men det er imidlertid en faktor som er like interessant som den er tabubelagt som følger abortmotstand generelt, hvis berøringsangst blir ekstra påfallende i forbindelse med Ingrid Oline Hovlands uttalelser:
Saken er nemlig så at dersom en ser abortspørsmålet ut i fra motstandernes perspektiv, hvis oppfatning begrunnes med at livet starter ved unnfangelsen, så innebærer dette faktisk at de er nødt til å innkludere graviditet som følge av overgrep for at argumentasjonen deres skal kunne holde vann. Altså: Går en ut og argumenterer for at livet starter ved unnfangelsen, med den følge av svangerskapsavbrudd derav sidestilles med drap, ramler dette faktisk sammen som et korthus dersom dette ikke skal gjelde like fullt uansett hvordan det respektive livet er skapt. Om ikke annet, så skal Ingrid O. Hovland i det minste ha kred for å unngå å ende opp i det sedvanlige paradokset der det gjøres unntak for de svangersap som måtte avstedkomme voldtekt.
Det er nå i det minste noe..
Unge frk. Hovland går nemlig på den samme smellen som praktisk talt alt som kan krype og gå av trosfeller når det kommer til det å synkronisere ens liv og lære med det som faktisk står nedfelt, sort på hvitt, i den hellige blekka. Her burde de også skamme seg så langt inn i helvete i det det viser seg at jeg, en religionsmotstander på min hals, faktisk HAR peiling på hva DERES helligdom har å si i abortspørsmålet:
* Da jeg har lest meg opp på verdens religioner på engelske nettutgaver, vet jeg kun de engelske navn/titler på en betydelig andel av de bibelske bøker. Følgelig blir så kildehenvisningene referert til med sine engelske titler. Av samme årsak, er de gjengitte sitater egne oversettelser og dermed ikke ordrette gjengivelser fra norske bibelutgaver, men ikke desto mindre vil betydningen være den eksakt samme.
Som et fundament for de øvrige bibelske berøringer av forhold ang. svangerskap og fødsel, kan vi starte med Mark 5:25, hvor det presiseres at kvinner, i samme grad som menn, tar sine egne valg.
I 1.mosebok 2:7 der det står svart på hvitt at ‘Livet starter ved første åndedrag’, hvilket gjentas i Genesis 2:7
Exodus 21:22 skal så sette spikeren i kista for den unge KrF -pietisten og hennes like. Her får nemlig de kristenkonservative rene ord for pengene, da det her står skrevet, svart på hvitt, at morens liv skal prioriteres over fosterets.
Jeg mener.. Det er jo mer enn forrykt nok at de får vedkjenne seg dette religiøse virkelighetsbildet uimotsagt i den opplyste delen av verden når vi er godt inne i det 21.århundre, om de ikke på toppen av det hele viser seg å måtte få en innføring i den mytologiske blekka de sverger til fra meg, -av alle mennesker. Det er jo intet mindre enn absurd!
De kristne fundamentalistene vil opptre like forrykte i guds og Jesu’ navn som det som pr. d.d begås i Allahs med en gang anledningen måtte by seg.
Når vi først er inne på denne saken, har jeg også bitt meg merke i at det faktisk syntes å være en overvekt av menn som både går ut med sterke meninger i abortspørsmålet generelt, liksom i dette anliggendet spesielt..
For all del.. Alle har selvsagt rett til å ytre seg, også i dette anliggendet. Samtidig kommer jeg bare ikke utenom at menn faktisk burde kunne utvise en såpass grad av forståelse for egne begrensninger slik at de av ren anstendighet avstår fra å mene så himla mye angående et saksområde de aldri vil kunne sette seg inn i. Menn som mener seg berettiget til å gå ut mot svangerskapsavbrudd er jo like forkvaklet som at jeg skulle stått for en offentlig gradering avsmerten ved ‘ballespreng’, -eller avfeid slikt som peniskompleks, håravfall og ‘man-boobs’ som fjas vi ikke kan tillate at helsevesnet bryr seg med, for den saks skyld.
Til tross for at døren står på vid vegg i hht loven- liksom at jeg er den jeg er m.h.t å mene noe om det meste, har jeg såpass selvinnsikt og anstendighet at jeg holder kjeft i ethvert spørsmål ang. menns fysikk og psyke av den enkle grunn at det er et område jeg, som kvinne, aldri vil kunne relatere til. Ut i fra det jeg har fått med meg gjennom livet, later det til at kvinner gjengs over instinktivt følger den eksakt samme policy. Da burde det jo, i anstendighetens navn, ikke være for mye forlangt at også menn kan utvise såpass mental kapasitet at de innser sin tilkkortkommenhet i hht emneområder som svangerskap og abort.
Jeg har jo falt helt ut mht utfordringene de siste ukene, så her er det altså bare å få halt seg inn i normalt gjenge igjen. Og oppgaven som skal løses i det respektive utfordringscome-back’et, er:..
