Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Bokstavelig talt, som dere ser, altså, og ikke betydningen av at det brygger opp til rabalder!
Jeg overdriver neppe når jeg sier jeg må ha forsøkt meg på flere tusen månebilder opp igjennom, liksom jeg iallefall ikke underdriver når jeg kan berette at det av disse ikke er flere enn man kan telle på en hånd som ikke er blitt vurdert ubrukelig og slettet. – Det være seg umiddelbart eller etter en viss tid.
Det er nemlig ikke bare å knekke koden med den lysreguleringen som gjør at de fleste forsøk på nattmånen ender i en konturløs lysende ‘kladd’ på en sort himmel. I hvertfall er jeg også helt avhengig av at kameraet holdes helt i ro i det utløseren trykkes, -hvilket vitterlig er lettere sagt enn gjort! Skikkelige proffer på fotofronten rigger jo det hele til med fancy stativer og eventuelt annet utstyr som måtte være formålstjenlig.
Nå har forsåvidt også jeg et kamerastativ liggende (et eller annet sted i kaoset). – Ikke noe faancy greier, altså, men like forbannet er det et regulerbart kamerastativ som vitterlig ville hatt en betydelig nytteverdi om jeg bare hadde klart å fange motivet på denne indirekte måten som når jeg med egne øyne ser gjennom linsen. Jeg er dog ikke dummere enn at jeg skjønner det dreier seg om en treningssak, dette her, men samtidig har jeg tålmodigheten til en femåring på bilferie, så her er vi, altså.. *hehe*
Det roast og satirebaserte humorprogrammet ‘Takk for alt’ på VGTV har virkelig fått fyrt opp kristenfolket. Ikke bare simuleres begravelser med ‘taler’ bestående av at de respektive ‘avdøde’ ‘roastes’ etter alle kunstens regler ufiltrert, men i tillegg til de ‘bisatte’, roastes nemlig både Jesus og hans far i ditto saftige ordlag.
– Når en så legger til grunn det faktum at de religiøst troende er hinsides overrepresentert blant de kronisk- og lettkrenkede, så er det jo en kjensgjerning at et slikt konsept kan gjenno
mføres uten at det drar med seg et realt haleheng av krenkede..
Sist ut var den homofile komikerduoen Vegard Harm og Morten Hegseth. (foto: Screenshot / VGTV)
Programseriens himmelhøye krenkelsesfaktor tatt i betraktning, kan jeg ikke si annet enn at de tre foregående ‘begravelser’, av hhv Petter Nordtug, Linn Skåber og Bård Ylvisåker, har fått passere i en oppsiktsvekkende grad av stillhet. Men når det så eksploderer, -hvilket det altså gjorde før program fire med programleder- og komikerduoen Harm og Hegseth i det hele tatt hadde rukket å bli vist, er det til gjengjeld alle krenkelsers mor som slår ned over landet.
Som jeg vil tro de fleste kjenner til, er jo både Vegard Harm og Morten Hegseth homofile, hvilket selvsagt blir en rød tråd gjennom hele episoden. Når en så kan legge til den innledningsvis nevnte innkluderingen av herr Kristus og hans far i roasten, så er det vel ganske opplagt hva som tente på lunten, for å si det sånn! Religiøst dedikerte troende, uansett hvilken de er tilhørende, har jo det til felles at de påberoper seg en ubetinget respekt som kun går den ene veien. Deres livssyn med alt av virkelighetsbilde og verdier som følger skal i deres øyne være hevet over all kritikk, liksom de utøvende påberoper seg retten til å tvinge omverdenen til å etterfølge deres regler for etikk, moraog sosial kutyme.
Og det verste er at de blir gitt stadig større rom for å påberope seg alle disse krenkelsene som avstedkommer det som begås som går på tvers av dette her i offentligheten!
Jeg er, som mange kjenner til en edsvoren religionsmotstander. Men her skal det også sies at jeg ikke bare har nada problem med at andre tilber guder, holder møter i disses navn, og de hellige skrifter er fritt omsatt i landets bokhandlere, osv. Jeg vil til og med forsvare den retten de har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende! (Det er religionenes plass i offentligheten jeg vil til livs, ikke den private som utøves i egenfinansiertebedehus). Videre kunne det heller aldri falle meg inn å legge meg opp i deres valg om å fullføre allverdens former for svangerskap- liksom allverdens omstendigheter det måtte ha skjedd under, og ei heller har jeg ikke noe med verken sexliv, antall barn, livsstil eller whatever.
Siden vi, tross alt, lever i et fritt og opplyst samfunn, krever jeg imidlertid å få den samme respekten tilbake! For om du aldri så mye respekterer- og bestreber deg for å tjene din mytologiske gudeskikkelse, så har faktisk jeg, og særs mange med meg, absolutt null, niks og nada respekt for de hellige skrifter og religiøse formaninger. Når jeg, uten protester, fint på finne meg i å høre dere jalle i vei om Jusus, Allah og herre din gud med både kassegitar, orgel og hornmusikk på både gater og torg, å ha dere sprintende etter meg med allverdens brosjyrer og annet reklamemateriell for de respektive trosretninger, er dere på tilsvarende måte nødt til å finne dere i at jeg både banner som en bryggesjauer og sannhetsevaluerer det virkelighetsbildet dere sverger til.
Når alle vi andre skal respektere deres overbevisning om at slikt som f.eks å foreta svangerskapsavbrudd er moralsk forkastelig, følger det i mine øyne faktisk med et krav at de som, i den gitte situasjon er overbevist om at abort er det rette valget respekteres på samme måte. Det handler m.a.o om å respektere følgene av at andre har helt andre verdier, et annerledes moralsk pass, osv som de lever og handler etter enn det en selv har.
De religiøst dedikerte viser imidlertid daglig at det råder en kollektivt ikke-eksisterende forståelse for at denne annerledesheten er uungåelig i et fritt samfunn, og dermed noe en er nødt til å finne seg i. Både kristne og muslimer har jo det til felles at de sitter på en gudegitt rett til å regelrett tvinge andre inn i deres virkelighet. Som vi ser, går det så langt at de dreper for å få det igjennom så snart muligheten byr seg. Får disse krenkede lillefingeren tar de ikke bare hånden, men hele armen. M.a.o vil terskelen for å la seg krenke reduseres proposjonalt med det som er gitt rom til, for ikke snakke om den galskapen de får gjennomslag for. Jeg vil derfor gå så langt som til å si at samfunnet trenger program av ‘Takk for alt’ sitt kaliber. Samfunnet trenger absolutt alt som ikke bøyer av for religiøse og moralsk krenkelse.
Og når sant skal sies, så kan vel det samme sies å gjelde for meg personlig; Både i hht bevaring av (det som eventuelt måtte gjenstå av) forstanden, og for den daglige forsyning av humor og gjede i kvardagen.
..- Ja, for en må jo bare begynne å lure på om den endeløse debatten om virkemidler for å bekjempe den stadig økende ungdomskriminaliteten bare er et spill for galleriet når den har kvernet rundt flere fritidsklubber eller strengere straffer i årevis uten at det er blitt gjort en dritt. Mens volden stadig blir råere- i takt med at dens utøvere stadig blir yngre, spinner debatten rundt sin egen akse på ‘ørtne’ året uten at det er blitt løftet en finger for å få prøvd ut et eneste tiltak i praksis..
Konkret er spørsmålet i overskriften grunnet i at dersom en, logisk sett, virkelig ønsker å få til den endringen som de tilsynelatende går inn for, så tilsier vel det at de første en huker tak i er de som ikke bare har klart å få et tiltak satt ut i livet, men som også lykkes så avsindig at området gikk fra å bli utpekt som en ‘versting’ i The New York times(!) til ‘anything but’ på under 10 år.
Paralellt med at våre folkevalgte, pressen og landet forøvrig går på repeat rundt det eksakt samme, blir ungdomsvolden stadig råere, propo voldsutøverne bare yngre og yngre. (foto: Politiet)
Byen er Fredrikstad og området er Lisleby..
I det jeg værer at en ny runde bestående av det respektive tjatet rundt de samme tiltakene atter igjen er i emning, har det altså, som nevnt innledningsvis, kommet for en dag at det er en liten gruppe mennesker her i landet som bestemte seg for å ta sjeen i egen hånd- for så å lykkes maximalt.
Når det har gått så til de grader av skaftet at en drabant til en i seg selv latterlig liten by i Norge blir omtalt som en versting i hht ungdoms-/gjengvold av ingen ringere enn den Amerikanske avisgiganten ‘The New-York times’.. – DA er det VIRKELIG ille. Her snakker vi fullstendig krise på russiske steroider!
Altså.. New York kan jo vitterlig by på et knippe særdeles belastede områder i så måte!!
Mens jeg får nøye meg med å ta kortversjonen her, er historien i sin helhet er riktig så godt, lettforstått og lettlest gjenfortalt på følgende neddside: https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/viken/nyheter/2025/hver-hand-i-varet-bygger-en-klubb/for de av dere som eventuelt måtte ønske å få et hakket dypere innsyn i den prosessen som iverksettes i kjølvannet av den uflatterende omtalen.
Når den fullkomne krisen altså var et faktum i form av den respektive omtalen, ble det snarlig innkalt til møte mellom de som jobbet med/hadde med ungdom å gjøre på en eller annen arena. Her klarte de så kunststykket å enes om at ungdommen i dette helvete av en drabant måtte aktiviseres/engasjeres. Dernest tar Lisleby fotballklubb sjeen i egen hånd ved å gjøre ord til handling ved å samle sammen det som samles sammen kunne av stedets oppvoksne gjengmedlemmer, hvorav de ble tilbydt ansvarlige verv i klubben. Kostnadene for den nødvendige kursing, ble dekket i sin helhet.
Og med ‘ansvarlige verv’, mener jeg VIRKELIGE ansvarlige verv. Vi snakker m.a.o ikke sånt som utstyrsansvarlige hvis ansvar består i å levere ut- og få samlet inn det utstyr klubbens håndball- og fotballspillere benytter på trening/i kamp, ansvar for å dekke potetgullsalget på bortre langside, og den slags vås som det gjerne dreier seg om når det er snakk om å gi de unge mer ansvar. Her kan de f.eks gå på dommerkurs for å bli sertifisert til å dømme offisielle kamper, de kan velge å ta et lederkurs(!) dersom de skulle kicke på muligheten for å få et lederskap i ungdomsgruppen, -.for ikke snakke om å få lederansvaret for ungdomsgruoppen i sin helhet, osv.
Klubben har m.a.o rett og slett lagt sin skjebne i den lokale rampens hender!
De får med dette oppleve utkommet av sitt arbeid ved at de daglig følger klubbens utvikling. Her skal det også påpekes at Lisleby fotballklubb så langt i fra har slått seg til ro med å være et ‘bygdeidrettslag’ med ditto borderline ikke-eksisterende aambisjoner! Bla.a tar de sikte på å oppfylle kravene for en snarlig oppgradering m.h.t klubbens klassifisering i forbundet.
I tillegg til å være sentrale i klubbadministrasjonen for med det å ha en reell innvirkning på klubbens utvikling, har den respektive ungdomsgruppen en ditto innflytelse på den igangsatte utviklingen av nærmiljøet. Langtidseffekten av de respektive tiltak, er så at de går inn i arbeidslivet med reell erfaring! Det være seg som trenere/idrettsledere, ledelse på dommerfronten, for ikkle snakke om det å stille til oppstart med reelle papirer på både kompetanse og erfaring innen ledelse!
Et lite glimt fra hovedgaten som går igjennom bydelen Lisleby. (foto: Wiggo Larsen)
Og gudene skal vite at Lisleby fotballklubb har lykkes i sitt grep for å få tatt grep om gjengkriminaliteten!! Tettstedet har snudd opp-ned på hele, forbannede krisesituasjonen på godt under 10 år!!
Med denne suksesshistorien lagt til grunn er det altså at spørsmålet om offentlighetens reelle intuisjoner i hht bekjempelse av ungdomskriminaliteten har fått sneket seg inn i en (foreløpig) krok i bevisstheten..
Jeg mener: Her sitter jo dette ungdomsutvalget- med Lisleby fotballklubb i spissen, på et fasitsvar i hht beviselig suksesstiltak, så om det er DENNE effekten som er intensjonen, er jo den ENESTE logiske skrittet herfra å ta kontakt med innehaverne av den respektive oppskriften pronto! Det er m.a.o direkte paradoksalt i forhold til den oppgitte intensjonen å da legge tiden og ressursene i den samme mølla bestående av strengere straffer og senket lavalder vs. flere fritidsklubber istedet for å sette alt inn på å få engasjert gjengen i Fredrikstad for bistand til å få igangsatt tilsvarende tiltak i det som måtte være av innvandrerstrøk med en ditto ‘crime rate’ over det ganske land! Jeg får ikke for mitt bare liv dette her til å gå i hopes!!
Altså.. Om du sliter med et angivelig altoppslukende problem og det brått kommer en som faktisk har komnmet opp med løsningen på nøyaktig det samme som du sliter med.. – Da legger du jo selvsagt de alternativene du har drevet og malt på uten å komme deg en mm nærmere en løsning umiddelbart på is, og går all in for vedkommendes suksessoppskrift!!
Da kommer en jo til slutt ikke utenom spørsmålet hvorvidt det kan tenkes at de i realiteten anser det som en nødvendighet å få kriminalitetsraten opp på et hvis nivå for å kunne oppdrive arbeidsplasser innen alt fra politiet til rettslige aktører til fengselsvakter- og rehabiliteringskonsulenter! Ikke sånn å forstå at jeg anser et slikt scenario for nevneverdig sannsynlig (slik ståa er nå), men desverre er det ikke lenger fullstendig utenkelig heller..
Min tillit til våre styresmakter og autoriteter er nemlig også i fritt fall grunnet den galskapen vi har vært vitne til de seneste årene. Når f.eks landets statsminister og politikkens svar på Erling Haaland kan lyve velgerne rett opp i ansiktet på et direkte spørsmål i hht et anliggende av stor betydning for hvem de skal stemme på ved det oppkomne stortingsvalget, så har de jo vitterlig fått satt stajndarden, for å si det sånn!
Jeg ble rett og slett bare stående å måpe da synet som møtte meg på den lokale Rema-butikken var en serie nye saftsmaker på rekke og rad, hvorav den ene var mer absurd enn den andre.
Av eksempler kan nevnes: Rosa skum, seigmenn og stupedama.. Selv om jeg er en edsvoren godtemums blir dette her like skrudd som om de skulle ha kommet trekkende med melk med colasmak..
Det er imidlertid ikke bare i butikker ting opptrer på rekke og rad. Disse dråpene har f.eks innrettet seg i en tilnærmet militær oppstilling.
Om et halvt års tid vil vi også få et gjensyn med disse vakre, velduftende blomstene som henger på rekke og rad på stilken.
Tro det eller ei, men det er faktisk svært så mye innen adferd som i utgangspunktet hinter om at det er en rimelig ‘enkel’ person en har med å gjøre som snarere er tegn på det stikk motsatte. – At den en mistenker for å være regelrett enfoldig faktisk er en person med godt over gjennomsnittelig mental kapasitet!
Å til stadighet uttrykke at en ikke vet, går under terminologien ‘intellectual stupidity’. Greia er at jo høyere intelligens en person har, jo mer inneforstått er h*n med de mentale begrensninger som råder hos både menneskenaturen generelt og seg selv spesielt.
→ Distre/glemsom:
De fleste har vel hørt uttrykket ‘den distré professoren; Geniet som glemmer alt mulig, fra hvor de legger ting til navn til hverdagslige ting er faktisk en realitet.
→ Benytter et enkelt språk:
Å forenkle komplekse fenomen, tanker, ideer, teorier og mekanismer viser at vedkommende har en helhetlig forståelse av det respektive emnet.
→ Motsetter seg generell enighet og allmene sannheter:
Om så det dreier seg om et restaurantvalg i vennegjengen eller allmen enighet i hele befolkningen hat en disse ‘avvikerne’. De som står fast i sin egen overbevisning, og godt kan tenkes å drite langflatt i hva all verdens ekspertise måtte si og mene dersom de selv er overbevist om noe annet. (Under pandemien ble jo disse menneskene i særlig grad sett ned på og ansett regelrett dumme). Realiteten er at disse tenker selv og gir ikke etter for gruppepress.
→ Barnslighet:
Typisk disse som brått tar til å snakke med barnslig ‘tullestemme’, har en barnslig form for humor, spiller spill beregnet på barn og leker med barneleker. Dette er som regel ikke den enfoldigheten det gir inntrykk av, men snarere et tegn på mental fleksibilitet, i det de har beholdt barnets kreativitet.
→ ‘Detter ut’ av samtaler:
Dette er de som brått faller inn i en dagdrøm når det passer seg som minst. Her snakker vi m.a.o de en gir en detaljert forklaring, for så at du ser de har et fjernt uttrykk i øynene som viser at de ikke har fått med seg en tøddel av hva som ble sagt, slik at alt må tas på nytt igjen. Ei heller disse er de idiotene de lett kan gi inntrykk av. Fjernheten er snarere et tegn på kreativitet og svært god evne til langtidsplanlegging.
→ Endrer mening til stadighet:
De oppfattes lett som selvmotsigende, men dette er snarere et tegn på dyktighet i hht å tilpasse meninger og oppfatninger etterhvert som de mottar ny data/informasjon.
→ Skifting av emne midt i en samtale:
Forklaringen på dette er ofte at personen har en tendens til å se sammenhenger andre ikke evner å se.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Rusken, som nå har blitt 13 år gammel, har heldigvis trappet ned på tyranivirksomheten med årene, men den som måtte tro han vil abdisere som eneherskende pelskonge og overlate roret til yngre krefter med det første, må jaggu tro om igjen..
Det jeg mener, er at han ikke er som programmert til å klikke i vinkel over sånt som uautorisert ferdsel forbi leiligheten og den slags. Hovedsakelig er det jo nabolagets katter som er blitt styrt med jernpote, men også de hunder som intetanende treffer på husets lodne herre i det de intetanende går inn- eller ut av boligfeltet i forbindelse med at de har vært med på besøk til noen av naboene har fått smake pisken, for å si det sånn.
Jeg mistenker vel i grunnen denne tilsynelatende liberaliseringen i styresettet kan være en reinspikket illusjon. Rusken har igrunnen ikke behov for å kjeppjage alt av firbeint liv som måtte komme inn i synsfeltet hans lenger. Nå sitter han nemlig bare helt rolig mens han setter blikket i de på et vis som jeg faktisk enda har til gode å se har feilet i hht å få den utpekte til å backe. Og dette innkluderer, tro det eller ei, alt fra ungkatter til hunder på størrelse med en gjennomsnitts okse.
Jeg husker spesielt godt den siste som forsøkte å yppe med diktatoren fra ‘casa Henriksen’: Det var en rotweiler som neppe glemte det kattedyret i løpet av sin levetid. For stikk i strid med norm i møte med en lavtknurrende gigant med en umiskjennelig truende undertone mot å komme for nær, og spesielt der det er en katt og kjempen er en hund, så viker ikke Ruskegutten en tomme. Han bøyer seg istedet lett fremover, reiser bust, og flekker tennene i et fres mens han klasker poten i asfalten, for så å returnere til status squaw mens den stakkars kjempen klokt trakk seg tilbake.
Det merksnodige er imidlertid at han på ett eller annet vis umiddelbart vet hvem som hører hjemme på dette området.. Jeg var nemlig ganske så stresset over hvordan det ville gå da det i løpet av kort tid flytter inn to husstander med hver sin katt, -begge hannkatter, på toppen av det hele. Når jeg enda har til gode å se en eneste katt sette så mye som en pote innenfor boligfeltet, som ligger i et område hvor det bor særs mange katter, så skjønner en jo grunnen..
Men det viste seg snart at all bekymring var ubegrunnet: Rusken dro ‘the evil-eye’ beskjeden om hvem som bestemmer til den ene av de, og når de så tydeligvis har skjønt hvem som bestemmer, later det til at også disse får leve herrens glade dager under ‘Kim Jong-pus’ sine beskyttende vinger, -eller poter blir vel mer sannferdig i dette tilfellet.
Dette til tross, var det imidlertid umulig å unlate å adressere spørsmålet som faktisk er blitt reist i forbindelse med at Marius Borg Høiby har gått til rettslig sak mot utgiverne av boken ‘Hvite striper, sorte får grunnet ‘ærekrenkelser’. Mitt spørsmål i sakens anledning lyder nå heller hvordan i himmelens navn man skal late som om det ikke kun finnes et eneste svar på det spørsmålet..
Marius Borg Høiby er mannen som får selv prinsessen og shamanens skandalereportoar til å blekne. (foto: Tor Lindseth / Se & Hør)
Når den berømmelige snøballen først begynte å rulle i de blå-blodiges gemakker, skulle den til gjengjeld gå fullstendig av skaftet.. Etter å ha kunnet hovere over vår emminente kongelige familie i tre generasjoner til ende, fra kong Haakon Vll sitt berømmelige ‘nei’ den famøse aprildagen i 1940- til ‘folkekongen’ Olav V, for så at min soleklare ‘all time favorite’ blant all verdens monarker, prinser og prinsesser, kong Harald V virkelig fikk satt det norske monarkiet på kartet ved den berømmelige ‘nordmenn er gutter som liker gutter..’ -tale, er jeg stygt redd den 4.august 2024 gå inn i historien som begynnelsen på slutten i så måte.
Det tok jo vitterlig ikke mange dagene fra det Norske folk gikk i kollektiv sjokktilstand over nyheten om at kronprinsesse Mette-Marits eldste sønn- og ‘krompens’ ‘bonusbarn’ som han talløse ganger har proklamert står ham like nært- og er ham like kjær som sine biologiske barn var blitt pågrepet etter en kjærestekrangel som var gått over styr- til vi fikk et regelrett skred av stadig mer graverende avsløringer: Først kom det for en dag at ‘lille Marius’ hadde vært en systematisk kvinnemishandler i årevis, for så at det jaggu skulle vise seg at han etter alle solemerker også er en serievoldtektsforbryter!
Avsløringene om MBHs eskapader i løpet av det drøye året som er gått siden bersjerkgangen i den daværende kjærestens leilighet, godt krydret med prinsesse Martha Louise og hennes ektefelle, shaman Durek Verrets i overmåte kontroversielle utspill har altså på denne korte tiden dyttet oss ut i et fritt fall fra monarkitoppens fremdragende tinde og rett ned på britisk pedo-prins og generelle familiekrigsnivå. Følgelig har vi for lengst nådd det paradoksale punkt at det er blitt hverdagskost å sette morgenkaffen i halsen grunnet nok en hårreisende avsløring en overhodet ikke så komme slår imot en i det en klikker inn på ens respektive nyhetsformidler. Mye får dermed bare passere. Men i løpet av den korte tiden som er gått siden publiseringen av det ovenfor nevnte innlegget, har det imidlertid blitt satt fokus på hvem som faktisk betaler for alt av advokatutgifter++ som følger når MBH altså går rettens vei for å få stanset salget av boken ‘Hvite striper, sorte får’.
Her stiller jeg meg 100% bak aavgjørelsen om å sette søkelys på dette anliggendet, samtidig som det fra mitt ståsted oppleves direkte latterlig at spørsmålet om hvem som tar den regningen blir fremlagt som om det faktisk er noe å lure på!
Altså:..
1 → MBH står oppført med kr. 0,- i inntekt.
+
1 → MBH har blåst absolutt alt, -rubb og rake, -rubbel og bit, av den lille formuen han satt på for bare et par års tid tilbake (mener å huske den var på rundt 7 mill. og hovedsakelig besto av hans andel fra salget av huset han i sin tid delte med Juliane Snekkestad).
=
2 → Muligheten for at MBH selv kan stå for disse rettslige utgifter er ikke-eksisterende. ⇒ Ergo ⇒ Noen aandre enn MBH selv er nødt til å stå for betalingen.
*Hmmm…*
Hvem kan nå denne/disse velgjøreren/velgjørerne være, da, mon tro??
– Hans ‘show-off’ av en far, Morten Borg?
Yeah, right.. Fyren har både blitt slått konkurs og har nok av shady svin på skogen til at det alternativet kan utelukkes.
– Mormor Marit Tjessem, kanskje?
Hun besitter riktignok en viss formue, men så vidt meg bekjent er vel denne hovedsakelig bundet opp i hus og hytte(r), og forutsatt at det ikke er lagt ut noe til salg på eiendomsmarkedet fra den kanten, kan også hun strykes av listen.
– Den rimelig shady familievennen på farssiden, forretningsmann Per-Morten Hansen ser jeg vel for meg kapabel til å trå støttende til sånn moralsk sett. Greia er bare at dersom så var, ville pressen ha blåst det på typ 10 min. da dette tross alt dreier seg om en ordinær borger. I det en etter alle solemerker kan legge til at det samme nok gjelder MBHs øvrige venner blant verdens spradebasser med begrensede moralske skrupler, så sitter vi igjen med ett eneste alternativ:..
*drum-roll…*
Mamma og bonus-pappa, kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit, -alts[ de to som innen overskuelig fremtid vil tiiltre som landets konge og dronning.
Vel.. Når sant skal sies, finnes det i realiteten et alternativ til at kronprinsparet stiller som velgjørere i dette anliggendet, men dette vil nok for mange være det verst tenkelige finansieringsalternativ: Nemlig at den godeste Borg Høiby faktisk har gjort seg opp en betydelig sum av kronasjer fra den kokaindistribusjonen det hevdes han bedriver i den boken han altså går ut av sitt gode skinn for å få fjernet fra butikkhyllene.
At hans reelle innkomst er vesentlig høyere enn de 20.000,- han får i lommepenger fra mor og bonusfar på Skaugum, er jo iallefall ikke noe å lure på. For selv om disse tusenlappene er penger han får til personlig forbruk etter at alt av regninger er betalt, koster MBHs livsstil mer enn som så. – Langt mer.
Ikke bare frekventerer han Oslos mest fasjobnable restauranter og utesteder jevnlig. Han reiser også på talløse utenlandsturer, fjellturer, og gudene-vet-hva hvert eneste år, for ikke snakke om at han så vidt meg bekjent enda har til gode å bli avfotografert i et plagg som ikke er svindyrt. Rolex-klokker, Louis Vitton kofferter og bag’er, champagne, og faen-hakke-og-hans-oldemor er m.a.o synonymt med et månedlig forbruk som iallefall ligger hinsides over 20.000 kr.
Når det er sagt, vil jeg vel tro det blir i overmåte problematisk å bruke penger fra en sådan shady virksomhet til varer/tjenester der alt av innkommende og utgående går igjennom de vanlige, offisielle kanaler. Myndighetene er nemlig som de reneste blodhunder når det kommer til å snappe opp slikt som at en person har alt for høye utgifter vs. det vedkommende har til sin disposisjon (altså inntekt og formue). Om narkopenger skal inn på noen konto i en norsk bank, må de iallefall hvitvaskes først!
Ergo ville jeg definitivt satt pengene mine på at Norges påtroppende monark og hans hustru står for de advokatutgiftene, etc det her er snakk om.
Det mest underfundige i dette anliggendet, -uansett om jeg har rett i mine antagelser, er at kronprinsen, i følge eget utsagn, angivelig ikke skal ha den ringeste anelse om hvordan Marius har fått skaffet til veie de nødvendige midler for å kunne dekke disse kostnadene. Hva denne påståtte uvitenheten angår, er jeg faktisk ute av stand til å komme frem til hva som er det verste alternativet av de to som foreligger:
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit av Norge. (foto: Dusan Reljin / Det Kongelige hoff)
A) At han snakker sant, -.og dermed bare lar det passere at den fullstendig rabiate bonussønnen har klaart å skaffe til veie nok penger til å kunne finansiere et søksmål av denne typen på ukjent (hvilket i MBH sitt tilfelle er ensbetydende med en riktig så shady måte) vis.
Eller
B) At ‘krompen’, gjennom å svare at han ikke vet, på spørsmål om hvordan bonussønnen får finansiert utgiftene til det respektive søksmålet lyver så det renner.
Hvilket av de to alternativer jeg tror er det rette, er imidlertid langt enklere å svare på: – Jeg tror ‘krompen’ lyver så det renner fordi han vet selvsagt bedre enn noen at det er han selv som, sammen med rabiatens mor, har sagt seg villig til å betale for ‘gildet’.
For å foreta en kjapp oppsummering avslutningsvis, er jeg godt under gjennomsnittet pirkete på dette med overholdelse av lover og regler. Det er i bunn og grunn de grunnleggende regler mot bruk av vold, tyveri og den slags som klarer å oppdrive noe provokasjon og engasjement å rope hurra for i mitt tilfelle. Følgelig anser jeg meg selv for å være en temmelig god målestokk i så måte, for når de lovbrudd og generelt ‘snusk’ blir for mye, selv for meg, da anser jeg det trygt å konkludere med at det vitterlig er for mye for befolkningen forøvrig..
Du traver målrettet ut døren i solskinn som i regnvær som i snøstorm i den hensikt å få knipset noen blinkskudd av norsk natur så til de grader fremdragende av folk, gispende av beundring undres hvordan i granskauen det kan ha seg at den dama har passert under radaren hos National Geographic..
Problemet er bare at det også er en sabortør med på den respektive utfarten. – En logrende gladsabortør som rykker i båndet slik at det sylskarpe bildet i linsen istedet blir en eneste smørje, som tramper ut i de glassklare vann, og skremmer livskiten av alt fra insekt- til fugle- og dyremotiv..
Meeen.. Nå er imidlertid den respektive fotosabortøren lykkelig uvitende om at hun er så til de grader underskjønn at hun i det minste ikke får forringet de bilder hun braser inn i!
Operasjon ‘herp mutter’n sin photo-session’ lykkes så vesentlig bedre når hun istedet går for å grumse til vann..
Rykke til i armen i det øyeblikk en trykker på utløseren..
..- Eller rett og slett skremmer vettet av det som i utgangspunktet var de perfekte dyeremotiv, som f.eks dette pinnsvinet vi møtte på i sommer.
Kan ikke hun bare bli værende hjemme når du er ute for å ta bilder, vil jeg vel tro den logisk tenkende vil undres over nå..
..- Men det har seg nå en gang slik at min lille sabortør også er verdens vakreste- og fineste turkammerat, så slike uhyrligheter kommer selvsagt ikke på tale.
Mens den skandaleombruste kongefamilien over kongefamilier, – altså den britiske, nå har overgått seg selv med klar margin ved Andrew Mountbatten-Winsors (som inntil nylig altså var titulert prins Andrew hertug av York) vennskap med den famøse Jeremy Epstein og deres åpenbart delte interesse i hht misbruk av ungjenter, kan vår egen rojale familie skilte med en hakkende gal sjaman, en ‘bonussønn’ totalt ute av kontroll og et kronprinspar som har tilrettelagt for faenskapen..
At våre konglige har klart å komme seg helt opp på siden av sine britiske slektninger på skandalefronten i løpet av et par skarve år, tvinger frem spørsmålet om tiden er inne for å starte prosessen med å skippe monarkiet inn i historien..
Den norske kongefamilien, minus prinsesse Martha Louises ektemann, Durek Verret, samlet på slottsbalkongen. (foto: slottet)
– Og listen over skandaliserte kongelige stopper vitterlig ikke der. Av eksempler kan nevnes spanske kong Juan Carlos sin notoriske utroskap, hvilket ender opp med at han abdiserer og dermed overlater tronen til landets nåværende kong Filipe, og hans kone dronning Letisia, danskenes prins Joakim sin mangeårige strid med sin bror, kong Fredrik, og hans mor, den nå abdiserte dronning Margrethe, mens fyrstefamilien i Monaco har holdt koken med sexskandaler, skildsmisser og hittil ukjente avkom som popper opp left, right & center siden før jeg så dagens lys.
Så galt er det blitt i så mange kongehus at de blåblodige svenskene brått fremstår som klassens engler, -hvilket de vitterlig ikke er: Svenskekongen har jo i alle år vært kjent for å være dum som en brødskalk, hvorav det vitterlig ikke er mange år siden hans utenomekteskapelige eskapader skapte massiv furore både nasjonalt og internasjonalt. Forøvrig kan også nevnes at de blå-gule har fått svi for den innavl som er blitt bedrevet i de rojale kretser i hundrevis av år gjennom alt fra ord- og tallblindhet til at de er praktisk talt ute av stand til å gjenkjenne ansikter, sånn for å nevne noe.
Av ‘dishonorable mentions’ man så nevnes at den daværende nederlandske kronprins, nå kong Willhelm-Alexander, i sin tid giftet seg med datteren til en argentinsk eks-minister hvis regjering strakk seg riktig så langt i å bistå nazistenes krigsforbrytere ved å kunne tilby et trygt eksil etter krigen var tapt. Ikke sånn å forstå at hun som nå går under tittelen dronning Maxima av Nederland har gjort noe galt i så måte, men ekteskap knytter jo familier sammen, så selv jeg kan jo forstå at en slik union blir ansett for å være svært så kontroversiell.
Jeg kunne vel strengt tatt fortsatt i det uendelige, men jeg regner med at dette er mer enn nok for at alle og enhver er inneforstått med hvor jeg vil: Det finnes knapt et kongehus som ikke vanærer sine kongeriker.
I vår tid, er de kongliges fremste oppgaver å være samlende for folket, samt å være ærbare representanter for sine respektive nasjoner på den globale scene. Ut i fra dagens situasjon, er de snarere ‘anything but’ på begge fronter.
Ei heller kommer vi utenom det faktum at de fødes til sine posisjoner. Dette er jo, når alt kommer til alt, ikke forenlig med en demokratisk styreform. Regjerende monarker har riktignok ikke lenger noen formell/politisk makt i vår del av verden, men hva som eventuelt vil bli utkommet den dagen en konge/dronning i et av Europas monarkier finner det for godt å rasle med sablene i så måte, er det imidlertid ingen som vet.
Uansett står monarkiet stikk i strid med det norske grunnprinsippet om et klasseløst samfunn. Landets prinser og prinsesser fødes vitterlig ikke ‘bare’ med den berømmelige sølvskjeen stappet inn i gapet. Her snakker vi nemlig rent gull, og rikelig besatt med edelsteiner.
‘Kongehuset skal ikke være kommersielt’, hyles det i kritikken mot prinsesse Martha Louise. Men selv om også jeg anser kongsdatteren og hennes ektemann hakkende gale i sitt virke, stiller jeg meg faktisk uforstående på akkurat den biten som går på bruken av prinsessetittelen i kommersielt øyemed. Jeg mener.. Når man lever i sus og dus som hhv. kongepar, kronprinspar, arveprinsesse og gud-vet-hva, med eierskap til x-antall herskapelige gods, en smykke- og juvelsamling ut av denne verden, garderober fylt til randen av designerklær med hinsidige prislapper, samt bøttevis av millioner til eget forbruk årlig, så er det så kommersielt som det lar seg gjøre å få blitt, spør du meg.
Og hva får vi, folket, som faktisk betaler for gildet, igjen for pengene??
Kong Harald har gjort en så til de grader god jobb som landets yppersterepresentant at jeg har lagt mine grunnleggende prinsipper i hht det gale i medfødt status, rikdom og posisjon til side. Men det siste året har det jo vitterlig kommet for en dag hva slags mennesker som er hans arvtagere, og brått kan iallefall jeg føye meg inn i rekken av ihugede antirojalister!
Årets tyngste måned er godt i gang med alt av mørke, tunge gråværsskyer og det tilsynelatende uendelige regnværet som hører med.
Gudsjelov er det aldri så galt at det ikke er godt for NOE, og i Novembers tilfelle, medfører i det minste drittværet ypperlige muligheter for vannmotiv..
