Siste helgen før skolestart gir jo unektelig en litt sånn uggen vemodig følelse av at sommeren synger på siste verset. Gudsjelov utfordres vi til en smule realitetsfornektelse denne uken, da oppgaven som skal tolkes denne gang, lyder:..
For mitt vedkommende, er intet mer typisk sommer enn badeliv. Dette er imidlertid ikke årets utgave av ‘selv’, men jeg har nå i det minste fått tatt en filmsnutt av årets utgave av Leah!
Leah simpelthen elsker badeplassen, men hun svømmer helst ikke uten at jeg er med, så dermed blir det naturlig nok litt vrient å få foreviget henne.
Desverre er det et stykke til badeplassen, så det blir ikke så ofte vi får dratt ut. Men Leah har imidlertid fått en aldri så liten badeplass her hjemme også, slik at hun iallefall har fått nytt sommeren i fulle drag.
Selv om det fremdeles er sommerlig varmt, har temperaturen i det minste sunket såpass at det har blitt liv i ‘the pels’ angels’ igjen, og i dag har vi til og med fått med oss Pepsi ut på tur!
At dette tilskuddet blir like godt mottatt av alle, er vel imidlertid å ta litt hardt i, for når ‘Peps’en begynner å sprade i vei godt utenfor boligfeltet, så blir Rusken stresset..
Leah (Jack Russell -terrier) og Dolly (katt) har en felles lidenskap i den grenseløse nysgjerrigheten.
Rusken benytter muligheten til å renske poten mens han venter på at de trege jentene skal få halen i gir.
«Det var da pokker til mas på den katten!!»
I Ruskens øyne er Pepsi fremdeles et barn som må holdes konstant under oppsyn. At Pepsen faktisk har fylt 8 år anser han for å være fullstendig irrelevant.
Hun tillates imidlertid å ta sine utstikkere fra gruppen, men kun så langt som båndet til Leah rekker.
I motsetning til Rusken, har som regel ikke Leah noe imot å vente litt på treige katter dann og vann. Hun utnytter nemlig ventetiden til å foreta litt ekstra sniffing på dette og hint.
Jeg har jo, som en del av dere sikkert husker, tatt opp de respektive nominasjoner av USAs Donald Trump til Nobels fredspris ved flere tidligere anledninger, senest for kun en måned tilbake i dette innlegget. Dermed burde jo emnet etter alle solemerker vært ferdigbehandlet for en stund.
Men når det hvite hus går ut på det som er av SoMe og regelrett tigger om prisen, så har altså galskapen (nok en gang) inntatt et helt nytt nivå..
Dette bildet har i dag blitt lagt ut av Det hvite hus på det som er av SoMe -plattformer.
Når noe så hinsides vannvittig skjer, kan det rett og slett ikke få passere. Men samtidig som jeg, i kraft av å være en nyhets/aktualitetsblogger med respekt for seg selv, ikke bare føler på en forpliktelse til å komme med en uttalelse i sakens anledning, men også mener så mangt, klarer jeg paradoksalt nok ikke å utforme en eneste setning. For hva kan man egentlig si om et slikt utspill??
At Det hvite hus regelrett pælmer alt de måtte ha klart å kare til seg av respekt og anseelse i løpet av etterkrigstiden kjepprett til helvete, overgår simpelthen det jeg evner å sette ord på med mitt vokabular. Men det jeg KAN si, er vel at jeg, i likhet med ethvert individ med e viss grad av tenkeevne, gir flatt faen i hva presidenten av Gabon, Azerbaijan, den pakistanske regjering og IHVERTFALL hva presidenten av det eneste landet jeg vet om som har inngått flere kriger enn USA siden 2.verdenskrig, Benjamin Netanyahu måtte syntes og mene i fredsprisanliggende!
Forøvrig kan jeg også si at dette utspillet er det mest patetiske jeg har vært vitne til på den globale scene i mine levedager, -hvilket vitterlig sier sitt.
Og sist, men definitivt ikke minst, kan jeg si at det ønsket jeg til nå har hatt om at årets fredspris vil bli tildelt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy med dette har eskallert til å bli noe tilnærmet et must. – Ikke bare på vegne av meg selv og de resterende 95% av det norske folk som er ved sans og samling, men også på vegne av det Ukrainske folk som kjemper med nebb og klør for at freden atter igjen skal få senket seg over Europa, og ikke minst på vegne av den tenkende andelen av USAs befolkning, hvorav en fredspris er det siste de trenger i sin kamp for å få stilt faenskapen for riksrett.
Ett år har passert siden nyheten om at kronprinsessens (frem til dette øyeblikket) yndige sønn hadde banket opp en venninne og herpet leiligheten hennes på Oslos beste vestkant. Sjokket over at ‘krompens’ bonusbarn, som han aldri har levnet noen tvil at han elsket like høyt som sine biologiske, kunne finne på noe slikt, rystet både Norge og resten av skandinavia til grunnvollene. Når en i dag ser seg tilbake, står imidlertid det som etterlot et helt folk i en sjokktilstand for et år siden igjen som den spede begynnelsen på det skredet denne episoden skal vise seg å igangsette..
Et bilde fra Borg Høiby sin Instagram der dama som er avbildet sammen med ham skal være identisk med hun som skulle bli hans nemisis et par dager etter..
Min første publisering i sakens anledning, følger så under overskriften Rart det ikke har skjedd før noen dager etter, hvor jeg stiller spørsmålstegn rundt muligheten for at en slik bersjerkgang kan ha skjedd helt ut av det blå. Den gang levde vi jo fremdeles i uvisshet om både Juliane Snellestad, Nora Haukeland og de øvrige noen-og-tyve forholdene som så skal rulle opp i løpet av de påfølgende månedene.
Argumentasjonen den gang var allikevel ikke utelukkende basert på ren logikk kombinert med den kunnskap en etter en viss fartstid på planeten opparbeider seg om menneskelig adferd. Jeg hadde nemlig fått et lite glimt av kronprinsessesønnens ugne sider flere år tidligere da jeg ved en tilfeldighet snublet over et tilfelle der han urettmessig skjelte ut en youtuber på et vis som ikke hører noen sted hjemme. Men ikke desto mindre var det rart å bli gjenforen med de tanker en gjorde seg den gang, hvor iallefall jeg later til å ha hengt meg fullstendig opp i denne kniven som var stukket inn i veggen.
I dag er jo imidlertid det den gang så til de grader rystende bildet på forsiden av Se & hør redusert til noe tilnærmet en bagatell en knapt nok husker etter alt av vold, voldtekter, politibeskyttelse og gud-vet-hva som har ballet seg på i løpet av det året som har gått. Vi har for lengst nådd det punkt hvor det ikke lenger er noe som kan sjokkere meg i hht Marius Borg Høibys eskapader.
Det eneste som potensielt kan sjokkere i dette anliggendet nå, er antall saker som kan vise seg henlagt i det etterforskningen av ham er rapportert avsluttet, og tiltalen dermed vil bli offentliggjort en av de nærmeste dagene.
Uansett hva som vil bli det endelige utkommet for Marius sin del i hht loven, så viser alt av statistikk at jeg så langt i fra er den eneste som har mistet all tillit til kongehuset som følge av deres håndtering av det hele. Og for min del, er ikke dette først og fremst basert på de nærmest ikke-eksisterende besvarelsene som er gitt på de talløse spørsmålene som er blitt stilt, men snarere på hvordan dette som nå er fremkommet er blitt muliggjort og til og med tilrettelagt for av kronprinsparet. I kraft av sin posisjon som Norges kommende konge og dronning, har fyren altså ikke bare hatt ‘frikort’ hos politiet, men de har til og med besørget et diplomatpass for fritt å kunne dra med seg så mye kokain han kan bære, i tillegg til å generelt gi flatt faen i de lover og regler som måtte gjelde i de land han har befunnet seg i.
Til tross for at Juliane Snekkestad levde i et sant helvet, vil det i hennes tilfelle få passere uten juridiske konsekvenser for Marius Borg Høiby. Om kort tid vil det bli kjent hvor mange av de øvrige fornærmede sine saker som vil bli henlagt. (foto: Se & hør)
For meg personlig, er det imidlertid den manglende responsen på de meldinger og varslinger som kronprinsparet har blitt tilsendt fra Marius’ eks’er og deres familie, kombinert med at de etter alle solemerker ikke har løftet en finger m.h.t å forhindre at de nye kjærestene som har kommet til lider samme skjebne som deres forgjengere som har satt seg aller dårligst. Når selv moren til Juliane Snekkestad ignoreres, for så at de passivt lar en intetanende Nora Haukeland gå rett inn i samme vepsebolet få måneder etter, så skjærer det seg allerede her fullstendig for mitt vedkommende. Når de så ikke bare følger opp dette her med å avfeie Hauklands varslinger i det også hun får kommet seg ut av den giftige relasjonen med kronprinsessesønnen, men i tillegg lar henne få hele den smellen som fulgte det berømmelige bildet med hva som etter alle solemerker var sønnens kokain, -det være seg helt eller delvis, har avsmaken for ‘krompen’ og hans make blitt uopprettelig.
Kongehuset har imidlertid fremdeles et flertall av folket på sin side, men det er blitt betraktelig redusert. I mitt tilfelle har nok veien til å ønske institusjonen til livs vært kortere enn for mange andre, da min support i så måte utelukkende har basert seg på kongeparet og den jobben de har gjort som representanter for landet. I prinsippet har jeg nemlig bestandig vært motstander av det å kunne fødes til en opphøyd posisjon med alt det som følger av privilegier, slik at den rojalismen jeg så har frontet har vært et slags paradoks. Når så de egenskapene ved kongen som har ført til at jeg har støttet opp om institusjonen på tvers av de nevnte grunnprinsipper ikke syntes å være videreført til den kommende monarken, så fordufter selvsagt også mine rojale tilbøyeligheter som dugg for solen.
Spørsmålet nå, blir dermed hvor mange fler som står på trappene til å endre ståsted i hht monarkiets fremtid, og herav hvorvidt Marius Borg Høiby vil gå inn i historien som mannen som felte det norske kongehuset.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Når ‘mutter’n er borte, legger hunden seg på bordet..
Å si at Leah er mammadalt er en underdrivelse langt over i det latterlige.
Når en så kan legge til at hun er godt over gjennomsnittlig bortskjemt, så begår en bare ikke slike dødssynder som å gå alene på toalettet uten konsekvenser. I dag var dette synet som møtte meg da jeg kom ut; En stk. vofsefrøken liggende rett ut på bordet og ser på meg med et blikk som gav klar beskjed om at det her har du deg selv å takke for. Forøvrig kan jeg også banne på at hun var fullt klar over at jeg skulle på jobb, og at hun hadde alle intensjoner om å gjeninnta posisjonen som bordplante med det samme jeg gikk ut døren uten henne. At hun nettopp hadde vært på lang tur, er nemlig fullstendig irrelevant i Leahs verden..
Altså.. Nå tok vi opp dette med absurde rasismeanklager så sent som i går i forbindelse med den nye annonsekampanjen til jeansprodusenten ‘American eagle’. Men så skulle det jaggu vise seg at galskapen har blitt tatt til et helt nytt nivå i løpet av det snaue døgnet som er gått siden den gang. På disse skarve 24 timene, har nemlig også Mumidalen rukket å bli rammet av rasismesensuren!..
Karakteren ‘Stinky’ så dagens lys allerede i 1954, og er med det mumiforfatter Tove Janssons aller første figur. (ill: Moomie characters, textures by yours truely)
Sent i går kveld ble det nemlig forkynt for verden at også ‘Mumidalen’ har sin angivelige rasistiske krenkelse i sin midte; Nemlig ‘Stinky’. Og dermed gikk det selvsagt etter oppskriften i det en eller annen forkvaklet tulling får vridd en rasismekrenkelse ut av ett eller annet; Den angivelige krenkelsen fjernes, no questions asked, hvilket igjen etterlater meg i harnisk.
I tilfellet ‘Stinky’ vil dette i praksis si at denne figuren, som opphavskvinnen Tove Jansson bragte til liv allerede i 1954, og dermed er hennes aller første karakter, er fjernet fra en pågående mumiutstilling i New-York. Direktøren i selskapet «Moomin Characters», Roleff Kråkstrøm, forklarer sensuren med at karakteren ble fjernet pga at en av bidragsyterne til det som må være utstillingsokalet altså fikk for seg at figuren er rasistisk. Kråkstrøms personlige mening i sakens anledning fremgår vel i grunnen klart som dagen med følgende kommentar;
« – Så vidt vi vet er det første gang noen har oppfattet «Stinky» som rasistisk i løpet av Mummiseriens 80 års lange leve tid.»
Pressetalsmann for det respektive utstillingslokalet, som visstnok er et svært så fornemt bibliotek, Fritzi Bodenheimer, videreformidler så begrunnelsen for å fjerne ‘Stinky’ med følgende uttalelse;
«– Dette var en kuratorisk(!) avgjørelse for å skape et miljø der alle besøkende føler seg velkomne og lyttet til.»
At det så skal vise seg at det faktisk finnes en mumiforsker, som selvsagt kommer på banen i forbindelse med dette her, syntes bare å komplettere galskapen. Vedkommende, som bærer navnet Sirke Happonen, kan så meddele at de faktisk har vært urolige for at ‘Stinky’ skulle rammes av rasismegalskapen. Men nå må det i all beskjedenhet sies at en trenger vel strengt tatt ingen doktorgrad i Mumiedalen for å skjønne hvor skoen trykker i dette anliggendet. Jeg, som ikke engang var nevneverdig begeistret for denne mumie-greia som barn, kunne faktisk gitt den nøyaktig samme begrunnelsen, helt gratis..
For i motsetning til meg, som ble nødt til å google ‘Stinky’, går jeg ut i fra at de fleste av dere kjenner til at det dreier seg om ‘skurken’ i Mumiedalen, og at denne er sort av farge. En trenger jo ikke noen kvantefysiker for å få dette forrykte regnestykket til å gå opp, for å si det sånn! De fleste av oss har jo sett såpass av denne typen idioti nå at vi umiddelbart værer lusa på gangen.
Og nettopp det at vi umiddelbart kan årsaksfeste noe så hinsides absurd, mener jeg sier mer enn noe annet at vi er pokka nødt til å få satt en stopper for galskapen. Å si at det nå har gått for vidt blir imidlertid feil, for det er hinsides å ha gått for vidt for lenge siden. Personlig vil jeg si det gikk for vidt allerede da det, inntil da, utelukkende utseendebeskrivende ordet ‘neger’ brått ble erklært tabu og underlagt et uskrevent lovforbud av strengeste sort, for så at Pippi Langstrømpes far sin negerkung-tittel ble rasisme-erklært og endret. I mellomtiden har vi jo opplevd at alt fra kjøttboller og lakrisfigurer til vinterkledde barn i iskremlogoer har falt for rasismesensuren, for ikke snakke om at det er blitt strengt forbudt å lage komedie med karakterer av andre etnisiteter enn den nord-europeiske.
Enhver fiktiv karakter- eller parodi hvis etnisitet med så mye som et minstemål av melanin i huden, er m.a.o strengt forbudt å skape. -Og her er det ikke bare de uskrevne lover som gjelder, for hva parodiske karakterer angår, blir selv det minste overtramp umiddelbart tilintetgjort av en sensur som ville fått selveste Vladimir Putin til å måpe. – Å spøke med fargede- og forsåvidt også asiater er tilsvarende den ‘forbrytelse’ som begås ved å plassere en vest-europeisk etnisitet i en flatterende setting.
Til denne ‘Stinky’ -krenkede og hans/hennes likemenn tar jeg meg så friheten til å poengtere følgende;
Skurkene i det aller største av tegneserieuniverset for barn, nemlig B-gjengen fra Disneys Andeby (må ikke forveksles med gjengen av samme navn som i sin tid herjet i den reelle byen, Oslo), er faktisk etnisk hvite, uten at verken jeg- eller noen annen av den respektive etnisitet på planeten noen sinne har blitt hørt ‘bitching about it’!
Denne figuren vil jeg vel si er mer støtende for katten min, Pepsi, enn noe menneske jeg har sett, ‘and you don’t hear her bitching about it’.
At fargede har blitt utsatt for urettmessigheter opp igjennom historien er greit nok, men det unnskylder på ingen måte det idiotiet som bedrives nå. For dette har ingen verdens ting med rasismebekjempelse å gjøre; Dette her har heller til hensikt at fargede selv skal få leve ut sin rasisme mot hvite under påskudd av antirasisme. For enhver forskjellsbehandling grunnet etnisitet er jo faktisk rasistisk. Når det så hyles opp med en gang en etnisk hvit fletter håret, eller hva det nå ellers er som kan dras tilbake til et påstått ‘sort’ opphav under flagget ‘cultural appropriation’, samtidig som deres egne problemfritt kan endre hår og utseende etter hva som i utgangspunktet har ‘hvitt’ opphav, så er dette alt annet enn anti-rasisme. Absolutt alt av skrevne- så vel som uskrevne regler der folk ikke er gitt å skulle operere under de samme spilleregler, øker kløften mellom ‘de’ og ‘oss’. For mitt vedkommende, er denne forskjellsbehandlingen, liksom disse oppdiktede krenkelsene såpass provoserende at det trigger en regelrett barnslig trass. Følgelig har det f.eks har vært anledninger der jeg har vært like ved å få håret flettet i hundrevis av fletter av pur trass, selv om jeg ikke syntes det er det minste flatterende for min nordiske hårtype.
– Og dette gjelder like forbannet disse ordene som fargede fritt kan kaste rundt seg left, right & center, mens de for oss med lysere fargetoner er pålagt referert til som ‘n-ordet’ og tilsvarende tåpligheter som er hjemmehørende i Harry Potter. Ikke sånn å forstå at det på noe som helst vis- eller i noen som helst sammenheng er OK med ‘name-calling’, for all del! Poenget er bare at det blir veldig splittende når den ene gruppen også i kreative sammenhenger, som f.eks sangtekster benytter ordet i annenhver setning, mens den andre så skal puttes i en gapestokk når de synger med.
Jeg er nemlig rimelig sikker på at den etnisk lysfargede befolkningen generelt ville vært langt lettere å engasjere i hht å bekjempe såkaldt white surpremacy dersom den etnisk relaterte forskjellsbehandlingen hadde blitt tilsvarende slått ned på fra begge sider. Å vri ting til å bli rasistisk som i utgangspunktet ikke har noe med etnisitet å gjøre i det hele tatt er iallefall ingen tjent med, og nå er det vitterlig på tide å få satt ned foten, og ikke gi etter for slikt idioti.
I det vi allerede har begynt på august, supes det pollen og plantenektar som besatt på insektsfronten. Og liksom det er hos oss mennesker, er det også her eksemplarer som ikke kjenner sin begrensning..
Pollenrangelen er i gang for fullt i buskaset ved inngangen til skogen, og det slo meg hvor mange likheter disse pollendrankerne har med menneskefylla..
Stadig flere kommer til etterhvert som det spres at det er party på gang.
Som seg hør og bør, har vi også de som strengt tatt ikke har noe der å gjøre..
Og som vi kjenner til fra vår egen art, har vi alltids de som bare dytter innpå uten tanke på morgendagen.
Det går jo gjerne som det måtte gå, akkurat som det gjerne gjør på folkefester..
..- Mens man i verste fall ender opp død-drukne.
Heldigvis er det i det minste noen som klarer å beholde anstendigheten.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
At jeg skal kunne få tatt bilde av noen rådyr når vi er ute på tur, er bare å glemme. Ethvert dyr- og bortimot hver fugl setter jo selvsagt avgårde i hastigheter når jeg med 1 stk sprelsk hund og x-antall katter kommer elgende igjennom skogen! Men for et par dager siden, dukket det brått opp en som hadde tatt steget ut av skogen bakenfor og inn på plenen, for så å bli stående å posere så jeg fikk foreviget det fra døråpningen. Etter å ha blitt stående å studere dette tobeinte vesnet med særdeles merkelig behåring som åpenbarte seg i døråpningen på andre siden av gressplenen, som det i følge uttrykket som ble oppvist lot til å være noe av det snåleste det hadde sett i sitt liv, ruslet det rolig og bedagelig av gårde, og inn i skogen igjen.
Det var m.a.o ikke mye redd. Når sant skal sies, mistenker jeg at jeg fra et rådyrs perspektiv rett og slett så for dum ut der jeg sto med vått bustehår og en gråsort dings som lot til å være grodd fast i forlabben til at jeg kunne være noe å frykte..
Som de fleste sikkert har fått med seg, har den nylig lanserte reklamekampanjen for jeansmerket American-Eagle ført til en global eksplosjon av rasismebeskyldninger. Ordspillet som er gjort i hht at den engelske uttalen av ‘genes’ er den samme som ‘jeans’ blir til og med sammenlignet med nazi-propaganda, da modellens ‘genes’ ligger til grunn for at øyenfargen hennes- liksom olastoffet er blå.
For all del.. Den respektive reklamekampanjen, hvilket innkluderer filmen så vel som plakater, er så idiotisk som det er menneskelig mulig å oppdrive (-og det sier jo vitterlig sitt). Men like forbannet er ikke tåpelig synonymt med verken rasisme, nazisme eller facisme, for den saks skyld.
At rasisme, facisme, og alt hva som måtte føye seg inn i den kategorien av begreper er blant menneskehetens mest graverende idioti kan selvsagt på ingen som helst måte dras dithen at alt av menneskelig idioti og tåpeligheter dermed er typ rasistisk nazi-prioaganda.
Eller.. Ved nærmere ettertanke, så er det vel snarere så at det ikke kan dras dit med mindre man tilhører det berømmelige ‘krenkelsespolitiet’, som jo er kapable til å dra absolutt alt ut av alle proposjoner.
Jeg mener.. Når de f.eks klarte å få hermetiske kjøttboller, lakrishoder og en godt kledd tegneseriefigur som var logo til en iskremprodusent til å bli rasistisk, så finnes det ikke lenger noen grenser for hva de får vridd til noe rasistisk. Når det dernest renner på med folk som opptrer som om de har et negativt IQ-tall i form av at de fordømmer fremheving av ‘tradisjonelt hvitt skjønnhetsideal’ for så å lovprise ‘black beauty’ i avsnittet under, er galskapen atter igjen komplettert.
Følgelig føyer nok en episode av menneskelig dumhet seg inn i rekken av de som er så til de grader pinlig at man vil oppleve det fysisk smertefullt hver hang de dukker opp i minnet..
I det jeg er i ferd med å fullføre en artikkel i Dagbladet omhandlende presseetikk og forholdet mellom de såkalte redaktørstyrte og frie medier, slår det meg at utviklingen per i dag går i retning av at sistnevnte er i ferd med å ta over pressens ansvar i hht fritt å kunne granske, rapportere og stille spørsmålstegn ved styresmakter og maktelite.
For mens utviklingen hva de redaktørstyrte medier angår går i retning av at de pålegges en stadig større grad av aktsomhet i hht sakene som omtales, er den gruppen jeg og mine likemenn blant Norges bloggere har vår tilhørighet i (fremdeles) ubundet av ‘vær varsom’ -plakater og meningsmonopol..
I en ideell verden, ville en ha kunnet lest en avisartikkel eller sett en nyhetsreportasje i trygg forvissning om at den var saklig og nøytral/objektiv i sin utforming. Men, ironisk nok, må det vel være lov å si i en tid der alskens årsaker til å dekke saker og identifisering av personer skal gjøres rede for, så finnes det borderline nada slike opplysningspålegg i hht ilagte føringer i formuleringene som benyttes.
I utgangspunktet, leser en jo avisen og/eller klikker inn på nyhetsoverskriftene på nett uten å tenke noe over hvordan den respektive informasjonen er formulert. Som regel er det ikke noe i teksten som gjør at en snapper opp de respektive føringer som er ilagt, da formålet er at mottakeren (altså deg og meg) sin oppfatning skal styres i en bestemt retning uten av de selv er klar over det. Man skal m.a.o forledes til å tro en har inntatt den respektive holdning/standpunkt på egen hånd ut i fra et nøytralt utgangspunkt.
Slike føringer står dermed i sterk kontrast til hvordan jeg og de andre som formidler i bloggformatet, hvor det iallefall burde fremkomme klart og tydelig hva som er objektiv redegjørelse av fakta- og hva som er utgivers oppfatninger, holdninger eller hypoteser, for den saks skyld. Vi ‘frie’ formidlere kjører m.a.o med full åpenhet i hht at vi har til hensikt å styre vårt publikum i en bestemt retning.
Videre er jo de redaktørstyrte mediene, som nevnt, bundet av denne såkalte ‘vær varsom -plakaten’, mens vi i ‘det fri’ kun har det generelle lovverket å forholde oss til i hht hva som kan publiseres. Og hva den ‘plakaten’ angår, er det sterke faktorer som drar i begge retninger:
Først må det påpekes at det er all grunn til å gå ut fra de beste hensikter ligger til grunn for opprettelsen av disse retningslinjene. Når alt av medier får ture frem akkurat som de vil, blir det fort til at de skriver hva som helst som vil føre til at de selger mer. Om en tar for seg pressen i land som Tyskland, Storbritania og USA, er det ikke grenser for hvor langt de kan gå, både i hht forstyrrelser av privatlivets fred, og hvilke løgnhistorier som kan serveres. Og dette har også blitt et problem på sosiale medier, -hvilke også har tilhørighet blant oss frie medier. Om så de redaktørstyrte mediene bedriver skjulte føringer i storstilt skala, kan vi i Norge i det minste stole på at det som formidles ikke er oppspinn fra ende til annen. Følgelig ville en historie typ “Kronprins Haakon fersket på kokainparty med Marius, og mister arveretten til tronen” passert med flying colors i Tyskland, mens det ikke hadde hatt en snøballs sjanse i helvete til å nå ut i bladhyllene her til lands. – Men like forbannet er det altså tilnærmet fritt frem på SoMe.
Sett fra denne siden, lyder et kontrollorgan for å hindre fake news å nå ut til publikum som en storartet ide.
MEN..
(foto: Getty images)
Så er det nå en gang slik at rene referater av hendelser i det store og hele utgjør en begrenset del av nyhetsformidlingen. Etter å ha fått vite hva som har skjedd, føler så spørsmålet om hvordan en skal forholde seg til dette her, hvilket bringer oss tilbake til dette med føringer som vi var inne på tidligere. Problemet i dette anliggendet, er nemlig at man har en lei tendens til å blande kortene i hht hva som er ren faktaformidling- og hva som er ens sterke oppfatning, slik at også denne blir fremlagt som en objektiv sannhet. Dermed vil et slikt sensurorgan fort få en særs ufyselig tilleggsfunksjon som meningsmonopol.
Dette problemet blir svært så tydelig om vi går tilbake til pandemien. Uansett hvor man står i hht det som ble formidlet- og ikke minst i forbindelse med hvordan dette utbruddet best skulle håndteres, så ble konseptet sannhets/meningsmonopol tatt til et helt nytt nivå. – Nå snakker jeg selvsagt ikke om alternative sannheter a-la at det ikke fantes noe virus, og den slags, men kun det som ble ytret med de oppgitte fakta som utgangspunkt. – Hvilket i praksis vil si prosentandelen alvorlig syke og døde ut i fra det totale antall registrerte smittetilfeller.
I motsetning til hva majoriteten hadde fått det fore, var ikke nødvendigheten av å gjennomføre de mest inngripende tiltak siden krigen en udiskutabel sannhet. De var ene og alene basert på en formening om at den andelen som ble alvorlig syke var høy nok til at de respektive tiltakene var en absolutt nødvendighet. Dermed ble det å trekke motsatt slutning ut i fra de eksakt samme dataopplysningene sablet ned som konspirasjonsteorier, feilinnformasjon og svada fra Facebook-leger.
Knapt noen evnet å holde hodet såpass kaldt at de evnet å se at en vitterlig ikke behøver noen medisinsk ekspertise for å sette to tall opp imot hverandre; Antall registrerte smittetilfeller totalt vs. antall alvorlig syke/døde, for så å finne ut hva det respektive forholdet tilsier i prosent, hvorav en så har de kalde fakta i hht risikoen for å bli alvorlig syk ved smitte. Tilsvarende opererte man med de samme fakta som dro i motsatt retning; Altså de økonomiske og helserelaterte skadene som kom som følge av lock-down. Dermed er det en ren katastrofe at de som tok til orde for oppfatningen at den respektive andelen med alvorlig sykdom IKKE var tilstrekkelig til at smittevernstiltakene ble gjennomført ikke ble respektert, og derav sensurert over en lav sko i et fritt demokrati.
Det som gjør nettopp pandemiårene interessante i denne sammenhengen, var at her ble samme policy også gjennomført i vaskeekte diktatur-stil også på sosiale medier. Dermed har vi så et konkret eksempel på at et kontrollorgan for å sikre korrektheten i de opplysninger som legges ut, i gitte tilfeller vil bli et organ som utfører meningsmonopol i praksis.
Så hvem skal i såfall få avgjøre hvilke meninger og oppfatninger som skal tillates i hht de respektive anliggende??
Hva så om det som avstedkommer det respektive meningsmonopol viser seg å være gal måte å gripe an saken? – Hvilket scenario med et slikt organ vil øke i sannsynlighet, da de opplysninger som drar i den andre retningen vil bli sensurert! I etterkant av pandemien, fremkommer det jo til stadighet nye faktorer som peker i retning av at man tapte mer på gjennomføringen av koronatiltakene enn man vant. Ergo kan man også trygt trekke den konklusjonen at så også vil skje i fremtiden..
