Når paven banner i kirken…

For de som har vært innom denne utgivelsen tidligere, kommer det vel neppe som noen overraskelse at den nye paveutnevnelsen fra mitt ståsted ikke har hatt noen betydning utover det at det er en pinlig påminnelse om at den hebraiske mytologien lever i beste velgående, stikk i strid med all fornuft. Hvorvidt den utkåredes navnevalg skulle bli Leo, Theo eller Knut, for den saks skyld, var meg derfor knekkende likegyldig. Jeg merket meg bare i forbifarten at denne her utgaven i utgangspunktet så like creepy ut som de foregående. 

Men i det jeg ved en tilfeldighet får med meg at han åpner ballet ved å banne i kirken, nærmest like grovt og høylydt som om jeg skulle gjort det selv, var det brått slutt på likegyldigheten.. 

 

Aldri igjen varte ikke lenge!

USAs president, Donald J. Trump (t.v) og pave Leo XlV. [foto: Getty]

Kan verden virkelig ha gått så til de grader av hengslene at den ihugede motstanderen av etablert religion har fått en pave av sin smak!??

Tro det eller ei, men denne nyutnevnelsen som har valgt pavenavnet Leos debut på den internasjonale arena peker vitterlig i den retning. – Ikke sånn å forstå at jeg har blitt noe mildere stemt i hht dette med at religionen er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått i løpet av de siste to tusen år, for all del! Og det er vel nettopp derfor en pave som benytter sin debut til å ‘banne i kirken’ så det ljomer etter er en pave ‘right up my alley;

Om Elon Musk:

«I think it’s time for the church to reexamen its stand on contraception. In the case of mr. Musk, I think we should have done it when his father decided to have children.»

Vatikanet kuppet min fulle oppmerksomhet allerede her, men dette var faktisk bare begynnelsen! Min personlige favoritt, må vel være følgende..

Om Donald Trump: 

«All people are seen as equal in the eyes of god, but not everyone reads at the level of a 4th grader!»

Og sånn fortsetter han med den ene perlen etter den andre;
Om Cash Patel:

«Rash Patel?»

«No, Cash..»

«Oh well.. Calling him Rash is not a very christian thing to do, despite the fact that he’s irritating, annoying and looks like he itches. It’s not a christian thing to call that man Rash, as his name is Rash.. – No, I mean Cash..»

Og sist, men så avgjort ikke minst, må vi ta med denne!..

Om Howard Nutlick: 

«As a christian, I’d say that’s how I think we should respond to people like that (med referanse til Jesus), but as a Chicagoan, the only way to define Howard Nutlick is with the words Jack off!»

..- Og dette er bare et lite utvalg av de perler denne paven allerede har rukket å avlevere.
Jeg mener.. Hvor episk er ikke dette her! Dessuten tas det jo til et helt nytt nivå når det er gjort i kjølvannet av at den vandrende katastrofen av en president gikk ut med brask og bram med påstanden om at det var han som hadde sørget for at valget av ny pave altså falt på denne amerikaneren. – Hvilket selvsagt er løgn fra ende til annen, da dette foretas av disse kardinalene bak dører så lukkede og låste at de får selveste Fort Knox til å fremstå åpent og imøtekommende i forhold.

Ut i fra dette her, tror jeg det trygt kan slås fast at ringen er sluttet i hht all verdens galskap ved at den har klart kunststykket å oppdrive en pave etter min smak. Mer skrudd enn det, har jeg vanskelig for å se for meg at det lar seg gjøre å kunne bli..

Ut(fordring) i Friluft! – Bitteliten

Kalenderen forteller oss at det er søndag 11.mai, hvilket ikke bare er wnsbetydende med at 17.mai er rett rundt svingen, men at det også er på høy tid å ta fatt pä ukens utfordring.

Og oppgaveordet denne gang er:.. 

BITTE LITE.

 

Klikk her for siste utfordringsbidrag

Blant veldig mye annet, fikk Albert Einstein vitenskapelig bevist at alt er relativt. I denne konteksten kommer dette til uttrykk i form av at selv om humlen er en storvokst tjukkas til insekt å være, er den jo bitte liten i forhold til oss.

Tilsvarende er jo denne frøkna stor i forhold til humlen over, men like fullt er hun, med sine 8-9 kg bitte liten i forhold til de største hunderasene, som overgår min vekt med ‘flying colors’.

Selv en, fra menneskelig perspektiv, bitte liten vanndråpe er for en gigant å regne sett i forhold til mye annet, bla.a de vannmolekylene den består av.

‘Aldri igjen’ varte ikke lenge!!

I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.

At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..

 

Ville det vært en tragedie om menneskeheten forsvant?  

‘Aldri’ viste seg denne gang å ha en varighet på snaue 80 år før historien skulle gjenta seg.. 

 

Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..

Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..

Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.

I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..

For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.

– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!

Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??

Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i  etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.

Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..

Enden(e) er nær!

De siste ‘fotodroppene’ herfra, har vært sentrert rundt hvordan naturen våkner til liv på denne tiden av året. – Og denne runden kan en vel trygt si tar denne livligheten enda et hakk, for her bærer det nemlig rett ut i andedammen med et kvekk! 

 

Å komme ‘elgende’ igjennom skogen med både katter og hund i følget, er generelt et elendig  utgangspunkt for fuglefotografering, men parkendene er imidlertid unntaket som bekrefter regelen. Men disse to tok det hele til et helt nytt nivå, i det de rett og slett gav seg til å posere.

..- Og hva ‘duck-face’ angår, viste de seg umiddelbart å være i en klasse for seg, hinsides alle ANDre!

De stoppet ikke med å feie all duck-face motstand av banen heller, for de viste seg faktisk minst like overlegne i hht å bruse med fjærene!

Black & white -party!

Ufin oppførsel forekommer også blant herrene i dammen. Her ser vi f.eks en kar som tar seg til rette i form av et dykk for å se hva frk. Anka skjuler under fjærene..

Nå er imidlertid ikke innbyggerne i andedammen et fugleferd som lar seg krenke i tide og utide. Et lite men bestemt slag med vingen er nok for å få en slutt på tøyset, og da blir det ikke sagt et kvekk mer om den saken.

..- For så lenge enden(e) er gode, er nemlig allting godt.

 

Til helvete med verden!..

Bare i løpet av den siste uken har USAs vandrende katastrofe av en president, Donald Trump erklært navnskifte for The gulf of Persia (Den persiske gulf) til The gulf of Arabia (Den arabiske gulf), beordret økt spionasjevirksomhet på Grønland og sagt rett ut at han er villig til å bruke militærmakt for å få slutt på de massive demonstrasjonene mot hans ‘politikk’ generelt og utkastelsen av innvandrere spesielt. Og fremdeles har det ikke kommet så mye som et knyst fra kongressen i hht at det tross alt følger et ansvar med det at de, iallefall så vidt meg bekjent, er de eneste som kan få stanset denne rabiaten. 

 

Burde noen kunne bures inne på livstid?

Det burde jo vitterlig klinge ei bjelle et sted når USAs president åpent uttrykker beundring for Russlands diktator, Vladimir Putins lederstil, for så å toppe dette ved å inngå en ren, skjær ‘bromance’ med fyren! [foto: Michail Klimentyev /AFP/ Getty Images]
 

Atter igjen har jeg brukt timer av min tid til å finlese, grave og spa i alt jeg evner å finne ang. Watergateskandalen og derav daværende president Richard Nixons avgang i 1974. For Donald Trumps katastrofe av et presidentskap oppleves på et vis som er best sammenlignet med en ballong i så måte; Som ballongen fylles med luft til den til slutt er strukket ut til bristepunktet, for så at den sprekker, fyller Trump sine hinsidige beslutninger og grandiose fadeser seg opp til den metaforiske ballongen sprekker. Og når så skjer, -at det altså fyller seg opp mer innenfor et gitt område enn jeg evner å ta inn over meg og fordøye, så reagerer jeg med å frenetisk grave etter informasjon som eventuelt kan føre meg nærmere en forståelse av det som utgjør den respektive stressfaktoren.

Ikke sånn å forstå at dette her nødvendigvis spiller nevneverdig rolle for utkommet av saken som sådan. Men om det så tilhører sjeldenhetene at jeg har kunnet gjøre nevneverdig fra eller til i hht de respektive anliggendet, har hvert eneste ett av disse studieraidene på steroider jeg har gjennomgått så langt i livet avstedkommet med avsindig mye kunnskap (av varierende nytteverdi). Sist gang jeg gjennomgikk et slikt ‘anfall’, under pandemien, førte f.eks til at jeg svei av et par tre uker på en bersjerkgang av et studie i virusets biologi etter å ha kommet over et hint som trigget det hele. Og da min samboer ble rammet av alvorlig hjertesvikt var jeg blitt den reneste hjertespesialisten under hans sykehusopphold etter å ha sittet ved PC’en nærmest 24/7 og slukt all info jeg evnet å spa frem. – For ikke snakke om da jeg etter terrorangrepet på undergrunnsbanen i London leste hele forbannede koranen fordi jeg måtte finne ut hvorvidt det var noe spesifikt ved akkurat islam som lå til grunn for galskapen eller om det hele var grunnet i det samme som hadde grunnet den faenskapen som har blitt gjort under kristent flagg opp igjennom historien.

Men for første gang, opplever jeg nå ikke å finne en dritt som kan forklare hvorfor Donald Trump & co gis fritt leide til å holde den pågående galskapen gående. Grunnen til at jeg, som nevnt, har lagt hovedfokus på Nixon og Watergate, er simpelthen at Nixon, som kjent, ble tvunget til å gå av som president som følge av sine ugjerninger. Jeg har dermed vært på en nærmest desperat jakt etter noe ‘mer’ enn det som har kommet ut til allmenheten, da Watergate rett og slett fremstår som en forbannet bagatell sammenlignet med de hasardiøse overtramp, lovovertredelser og renspikkede føderale forbrytelser Trump har begått. M.a.o skjønner jeg ikke hvordan det kan ha seg at Trump kan bli sittende, tilsynelatende uten at det løftes en finger for å få satt en stopper for galskapen, mens Nixon måtte gå!!

 

Richard Nixon måtte fratre som president som følge av Watergateskandalen, så hvordan kan det ha seg at Trump får bli sittende? (foto: Universal History Archive/Universal Images Group via Getty Images)

 

Kongressen reagerte jo resolutt da Nixons lyssky affærer kom for en dag (nå hadde de hatt en mistanke om at han var ‘up to no good’ i et par års tid, men allikevel..), så hvorfor i helvete sitter de på hendene og bare lar Trump herpe hele forbannede nasjonen, med fare for at han tar med seg store deler av verden forøvrig i dragsuget?? Det henger jo bare ikke på greip!

– Og når så kongressen bare sitter der og laller som en gjeng retards blottet for handlekraft, -hvorfor kommer ikke sånt som sikkerhetstjenesten, -eller CIA, for den saks skyld, på banen!? For å si det rett ut; Hvordan kan det ha seg at den mannen ikke er funnet død på et hotelrom etter å ha blitt rammet av et akkutt ‘hjerteinfarkt’ e.l for lenge siden? Jeg mener.. Disse her har da vitterlig ikke latt seg hemme i sin utførelse av handlinger som går langt utenfor den allmene oppfatning av rett og galt tidligere!

Sist, men visst pokker ikke minst må en så spørre seg hva som forklarer verdenssamfunnets passivitet! Det lengste jordens øvrige statsledere går, er jo å brumme litt innenfor egne landegrenser og i samtaler med sine nærmeste allierte, men så snart faenskapen kommer stabbende inn i rommet og fyller det med sin karakteristiske spyorange glød, så legger de seg jo så paddeflate at det neste steget ville vært å tilby seg å pusse skoene hans! Ukrainas hardt prøvede leder, Volodymyr Zelensky, er den eneste som har utvist et minstemål av ryggrad her, og det til tross for at han er den som definitivt har mest å tape på ikke å gå for en sådan flatlegging! Det nærmeste en kommer så mye som en antydning til ‘baller’ etter ham, er faktisk duoen Stoltenberg/Støre, som i det minste kunne vise til at de foretok den respektive flatleggingen i sitt møte med Trump med tanke på at de hadde å gjøre med en jævla idiot som kan manipuleres i ønsket retning ved å smøre det allerede hinsides forvokste egoet hans. – Og det sier vitterlig sitt, spør du meg!

Så hva er det egentlig som foregår her!??

Tøytigermassakren!!

Advarsel:

Sterke bilder av grov tøydyrmassakre utført mot Ole Brum-figuren ‘Tigergutt’.

View.. *ehh..* -Reader discretion advised.

Leahs store ‘tigerbamse’ holdt stand lenger enn de fleste av sitt slag, men i går morges våknet jeg opp til at utkommet av et opprevet plysjhode lå som et dekke over praktisk talt hele leiligheten.. 

 

Kos som hund og katt!

Siden dette tøydyret har, -eller hadde er vel mer riktig å si her, en innsnevring som skildte hodet fra resten, er det mye bamse igjen å leke med. Samtidig er imidlertid skaden stor nok- og plysjmengden mer enn massiv nok til at den blir å ende sine dager i utelek. – Og utelek betyr langt større mulighet for brukbare forevigelser

Shake it away, Leah!!

«Det er ingen som kan se meg nå, er det vel!?? Bak her har jeg nemlig skumle planer om å gjemme meg, for så å sprette frem og skremme ‘livskiten’ av kattene, slik de gjør med meg.»

#paybacktime #hevnenersøt 

Sliten men lykkelig etter vel gjennomført tøydyromgang. Slik bersjerkgang tar på når leksaken er typ dobbelt så stor som den respektive ‘bersjerken’

Kjære bunadspoliti..

Ja, nå var vi her igjen..

17.mai er rett rundt hjørnet, og dere er like ved å nå klimaks i hht å prakke på oss andre den hinsidig irriterende synsingen deres om hvordan folk skal bruke deres egne, høyst dyrekjøpte bunader

Og i år har dere faktisk klart kunststykket å ta det hele til et helt nytt nivå ved at dere ikke lenger engang er konsekvente!..

 

Forbudet mot diskriminering gjelder ikke alle

Mens bunadskjorte med farge er ansett for intet mindre enn å ‘pisse på’ norsk tradisjon, er det å blande islam inn i denne helligdommen av det urnorske i form av en bunadshijab brått helt greit.. [foto: Jonas Harr Friestad]

Mens jeg, som det naive fjols jeg har vært, har levd i hellig overbevisning om at det ikke har vært menneskelig mulig å få den årlige klagesangen deres ang. feil sko, søljer, sko, og faen hakke hans oldemor mer irriterende, så har dere i år virkelig fått vist hva dere er kapable til i så måte.

Én ting er at hylekoret, som forventet, er blitt tatt til et helt nytt nivå som følge av at folk har begynt å bytte ut den tradisjonelle hvite med fargede bunadsskjorter. Om det hadde stoppet her, ville det i det minste ha vært en konsekvent motstand ovenfor ethvert brudd med- og modernisering av den elgamle, urnorske bunadstradisjonen. Følgelig ville dere ‘kun’ vært til irritasjon for å legge dere opp i andres valg av bekledning som dere overhodet ikke har noe med. Når dere så kan føye til en inkonsekvens uten sidestykke ved glatt å tillate at islam føres inn i denne urnorske ‘helligdommen’ dere står på barrikadene hvert eneste år med ønske om å detaljkontrollere i form av hijaber med bunadsmønster, så har dere tatt steget godt innenfor det absurde. (kildehenv: https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad)

Jeg mener.. Ett eller annet sted burde det jo vitterlig ha klinget ei bjelle i hht at det er ett eller annet som liksom ikke adder opp her..

 

Den kjente artisten Sandra Lyng har lansert en kleskolleksjon hvis skjorter har blitt svært populære å bruke til bunad. Dette faller imidlertid ‘bunadspolitiet’ svært tungt for brystet. [foto: Sandra Lyng / Lyngwear]

At det for dere, som altså hvert eneste forbannede år har vist dere villig til å gå i krigen for at norske kulturtradisjoner skal forbli uendret, og opptrer som den reneste sovjetdiktator når det kommer til bunadsbekledning, syntes fullstendig uproblematisk at kulturelle elementer fra islam innkluderes i denne urnorskheten henger jo overhodet ikke på greip! At dere, som ikke engang tåler at den hvite skjorten byttes ut med lys pastell brått er udelt positive til at bunaden tillegges et element som ikke har den minste tilknytning til norsk kulturtradisjon, er jo et reinspikket paradoks.

En hijab er et kulturelt plagg fylt til randen med symbolikk. – En symbolikk som ikke er hjemmehørende i den norske folkearven ‘by a long shot’. Skjorte/blusefarge, derimot, har ingen symbolikk ‘what so ever’.

Nå fører ikke jeg denne argumentasjonen fordi jeg ønsker bunadhijabene til livs. Hva jeg måtte syntes og mene om at dette plagget blir ilagt bunadsbekledningen som sådan, er nemlig fullstendig irrelevant. Det er like forbannet irrelevant i forhold til den frihet enhver borger har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende, -hvilket innkluderer en rett til å ikle seg hva faen de måtte ønske som hva dere måtte syntes og mene om fargede skjorter, alternative sko, osv, osv.

Det er jo som en skjebnens ironi at denne innblandingen i andres valg av bekledning faller i forbindelse med nettopp 17.mai. – Grunnlovsdagen. – Dagen da det vi feirer, paradoksalt nok, er nettopp den friheten som utgjør selve fundamentet kongeriket Norge er bygget på. Om det er noe som bryter med det ‘urnorske’ på forkastlig vis i anledning denne dagen, er det jo å uttale seg- og opptre på et vis som går stikk i strid med denne grunnlovsfestede friheten som er ment å skulle feires med brask og bram på årsdagen for verifikasjonen av dette lovverket som fant sted den 17. mai 1814.

Med et fåfengt håp om at dere vil ta til vettet slik at vi slipper å måtte gjenta dette tullet i fremtiden, ønskes dere en fortryllende 17.mai, om så iført den korrekte bunadsbekledning, en sådan tradisjonsdrakt med en alternativ vri, eller rett og slett iført noe helt annet.

 

Ville det vært en tragedie om menneskeheten ble utryddet?

Til stadighet dukker det opp nyheter og forskningsartikler som omhandler kampen for menneskehetens overlevelse som art. Som regel presenteres dette ved at det er en eller annen naturskapt apokalypse som legges til grunn, som f.eks kollisjon med en asteroide, at en supervulkan bryter ut, e.l. Men mest sannsynlig er det vel at vi eventuelt utrydder oss selv. Uansett foreligger det en kamp mot tiden for at vi skal kunne overleve til tross for at moderplaneten er blitt ubeboelig, hvorav det er underforstått at vår art er høyst verneverdig.

Men ER den egentlig det?..

 

Noe vi ikke er ment å skulle få vite?

Om menneskeheten forduftet i dag, ville det tatt forsvinnende kort tid før alle spor etter vår eksistens var slettet. [foto: Shutterstock]

Her gidder jeg ikke engang å gå rundt grøten ved å resonere meg frem til konklusjonen, da svaret på spørsmålet om det virkelig ville vært av det onde om menneskeheten forsvant ut av virkeligheten er så  åpenbart det kan få blitt; Menneskehetens sorti ville vært et ubestridt gode.

Hvorfor?

Fordi vi gjør ikke stort annet enn å ødelegge! Vi har tatt et eierskap over en planet som faktisk ikke har større rettigheter til enn noen av planetens øvrige arter. Men i vår egen opphøyde forestilling av egen art, driter vi langflatt i jordens øvrige livsformer, hvilket vi ynder å begrunne med vår selverklærte interlektuelle overlegenhet. Ironisk nok, innebærer denne angivelige ‘intelligensen’ at vi herper det eneste stedet vi er i stand til å overleve per i dag. Hadde vi bare hatt et snev av den intelligensen vi skryter på oss, ville vi handlet ut i fra det faktum at vår overlevelse er betinget av at livet består helt ned til det mest primitive.

Ironisk nok, må det vel være lov å si, vil de synlige sporene etter vår eksistens forsvinbne faderlig fort. Storbyer som f.eks London og New-York vil faktisk være fullstendig oversvømt etter bare noen få skarve timer uten mennesker som opererer vannpumper o.l som fordeler regnvann- og stigende grunnvann. Undergrunnsbanene skal i følge ledende ingeniører være historie i løpet av en 36 timers tid pga oversvømmelse.  Samtidig vil det oppstå talløse branninfernoer og kjernefysiske strålebølger når det ikke lenger er noen som styrer oljepumper, kjernekraftverk og den slags som vil vedvare en god stund, og ikke minst prege hvordan livet vil fortsette på de respektive områder en god stund fremover.

De utenkelige horder av søppel vi vil etterlate oss, vil være et kapittel for seg. Plastikk lar seg ikke nedbryte i en håndvending, for å si det sånn!

 

Ved menneskehetens sorti, ville vegetasjonen nærmest umiddelbart trengt igjennom, for så å igjengro alt av asfaltveier og menneskeskapte bygg og anlegg. [foto: Aron Katz / Unsplash]]

Så om vi fordufter i morgen, vil det, på bakgrunn av de nevnte faktirer, riktignok være en periode hvor planeten som sådan kan sies å gjennomgå en ‘set-back’. Men totalt sett er det ikke tvil; Vi er noe destruktivt faenskap naturen utvilsomt er best tjent med å bli kvitt. – Helst fortere enn svint, da vi allerede har begynt å utvide vår sfære for forsøpling og ødeleggelse. Å sende avfallet vårt ut i verdensrommet er påbegynt, det står vrak av ubemannede romfartøy og romsonder både på Mars og Saturnmånen Titan, for ikke snakke om at stormaktene har begynt å rasle med sablene ang. opprettelse av militærbaser på månen.

At menneskehjernen har sin forse når det kommer til kreativitet, og kan virkeliggjøre denne kreativiteten ved hjelp av finmotorikken i hendene, liksom lydarsenalet har muliggjort detaljert kommunikasjon. Tragedien i så måte, er at vi av natur er narsissistiske med en selvopphøyelse ut av denne verden, samtidig som vi er i total mangel av evne til å ta inn over oss at våre handlinger har konsekvenser. Vi er rett og slett den eneste arten på planeten som er dum nok til å sage over greinen vi sitter på.

Mennesket er m.a.o gitt å herpe hvert eneste sted- og hver eneste verden vi måtte få tilgang til. Om vi forsvant, ville en annen intelligens overtatt. – Hvilken etter alle solemerker er av en annen natur enn den giftige menneskenaturen. Ved menneskets bortfall, ville naturen gjenopprette sin ballanse, evolusjonen fikk atter igjen gå sin gang uforstyrret, og alt ville ligge tilrette for et jordisk paradis.

Kos som hund og katt!..

Hvorfor sloss som hund og katt når det kan koses istedet!? 

 

I krangel, kjærlighet og en liten dose oppgitthet attåt

Kjærligheten mellom Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) er ut av denne verden. Her koses det ‘like there were no tomorrow’ hver gang de treffes igjen etter at en av de har vært ute.

Paradoksalt nok, må det vel være lov å si, har Leah med tiden også knyttet sterke bånd til leder, grunnlegger og eneste medlem i ‘the anti-Knert association’, Dolly (aka frk.Fres).

En trøstende ‘snuteslikk’ er godt å få med seg for en pusejente som insisterer på å være med ut på tur i pøsregnet som hun hater (forstå det den som kan).

Rusken og Leah er husets ‘sleeping buddies’. Intet er vel vakrere enn synet av en katt og en hund som krøller seg sammen på dette viset..

Burde noen kunne bures inne livet ut??

I norsk strafferett er rehabilitering det grunnleggende formålet. Denne filosofien at alle kan rehabiliteres- og derfor fortjener en ny sjanse ligger rotfestet i selve folkesjela, slik at det er oppsiktsvekkende sjelden noen tar til orde for å åpne for sånt som livstidsdom i ordets fulle betydning: Altså at de verste av de verste forbryterne kan dømmes til å tilbringe resten av sine liv bak lås og slå. Men samfunnet er jo i stadig endring, og de grusomste forbrytelsene blir stadig grusommere, så kan det være at tiden er inne for i det minste å lempe aldri så lite på dette prinsippet?

 

Nær ved å få innført en slavelov! 

Mannen bak masseskytingen i Oslo sommeren 2021, Samiar Matapour, ble idømt den strengeste dommen som er avsagt av en norsk domsstol siden landssvikeroppgjøret. [foto: Lise Aaserud / NTB]

Selv må jeg ærlig innrømme at jeg er rimelig inkonsekvent når det kommer til hvordan vi burde forholde oss til de mest brutale voldsforbryterne her til lands. På den ene siden, har jeg jo unektelig fått grunnholdningen om at hovedformålet med frihetsberøvelse skal være rehabilitering. Derfor reagerer jeg gjerne instinktivt med et ‘nei’ de gangene spørsmålet bringes på bane, og det gjøres på generelt grunnlag. Samtidig reagerer jeg stikk motsatt når jeg blir presentert for fullskala psykopater og utført brutalitet og kynisme ut av denne verden. – Eller folk som er en vandrende trussel for verdensfreden, for den saks skyld; Kort sagt individer verden uomtvistelig ville vært best tjent foruten.

Denne inkonsekvensen ble tatt til et helt nytt nivå i kjølvannet av attentatforsøket mot Donald Trump i fjor sommer. Her er jeg altså på den ene siden prinsippielt motstander av dødsstraff, mens jeg samtidig ærlig må innrømme den der kulen hadde truffet noen få skarve cm til høyre..

Det som iallefall kan slås fast, er at den norske modellen generelt sett fungerer pokker så mye bedre enn f.eks den amerikanske, der hovedprinsippet man går etter er hevn. Til tross for at det både idømmes fengsel på livstid uten mulighet for prøveløslatelse- og ikke minst dødsstraff i mange stater, virker det ikke prevantivt i det hele tatt. Videre er prosenten gjengangere i amerikanske fengsel hinsides den vi har her på berget. Det er m.a.o hevet over all tvil at vi i det store og hele bør holde oss til den policyen vi har. Som en slavisk følger av livsmottoet ‘Never change a winning team’, står jeg iallefall som en påle når det kommer til hovedprinsippet som bør følges.

 

Ila fengsels- og forvaringsanstalt huser de mest brutale forbryterne her til lands.

 

Samtidig er jo intet i denne verden sort-hvitt. Samfunnet er i konstant endring, befolkningen blir større, hvilket igjen fører til et oppkomme av reinspikkede despoter som viser seg kapable til blodbad uten sidestykke uten så mye som å heve et øyenlokk. – Voldsutøvere som etter alle solemerker er fullstendig blottet for empati og i det hele tatt topper det psykopatiske spekteret med ‘flying colors’, og dermed faktisk ikke lar seg rehabilitere. Av eksempler kan nevnes Anders Behring Breivik, som faktisk innehar den morbide verdensrekorden for massemord utført i en solo-operasjon (at det ikke engang finnes en amerikaner som har kommet i nærheten av hans 77 ofre, sier jo vitterlig alt), mannen bak masseskytingen i Oslo sentrum, islamisten Samiar Matapour, og jeg vil også si Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Sistnevnte har riktignok ikke forbrutt seg mot noen (ut i fra det vi vet) siden han ble løslatt, men når de finner barnepornografi på PC’en hans, er jeg tilbøyelig til å tro det kun ville vært et tidsspørsmål. Etter endt soning, vil jo også slike forbrytere slippes løs i samfunnet igjen på ett eller annet tidspunkt. Når så skjer, blir de plassert på en annen kant av landet enn der de var hjemmehørende før arrestasjonen med nytt navn slik at de blir uidentifiserbare. Samtidig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at de vil slå til igjen med en gang sjansen eventuelt skulle by seg..

Dyssosiale personligheter er og blir tikkende bomber. De nyter å påføre lidelse, og er nærmest garantert å begå nye grusomheter på ett eller annet tidspunkt såfremt de fysisk er i stand til det. Ingen psykolog i verden kan trylle frem en ‘sjel’ i et sjeleløst skall, for å si det sånn. På bakgrunn av dette, er vel det nærmeste jeg kommer en konklusjon i dette anliggendet at det faktisk burde åpnes for å sperre disse verste av de verste av umennesker inne livet ut. Når rehabilitering ikke er mulig, må en rett og slett sette behovet for å trygge befolkningen over de rådende prinsipper. Men samtidig er det av avgjørende betydning at kravene for å idømme en slik straff aldri må lempes på noe vis.