Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt) båndet fra det øyeblikket Leah skred over dørstokken for første gang, og har siden det vært hverandres ‘ride or die’.
Og noe som kan matche ‘awww-faktoren’ til utvist kjærlighet mellom hund og katt, finnes jo ikke.
Mens vi, via direktesendte overføringer på TV og i sosiale medier, bevitner muslimske fundamentalister fyller gatene til randen med krav om innføring av Sharialov i Europas storbyer som hhv Stockholm, London og Berlin, fester Norges politikere skylappene, for så å la oss nærmest passivt seile av gårde i samme retning.
Når årsaken til den økende voldskriminaliteten er så åpenbar, liksom vi med egne øyne ser det katastrofale utkommet av den politikken som råder, er den eneste logiske reaksjonen å gå all in for å stanse denne utviklingen med alle midler en har til rådighet.
Nei, dette er ikke en scene fra et krigshelvete av et land i Afrika eller Midt-østen, men fra Malmø.. (foto: Johan Nilsson)
Det er vitterlig ikke mange livsmotto jeg følger, men de jeg har følger jeg til gjengjeld tilnærmet slavisk. – Og ett av disse er ‘Never to change a winning team’. Ved siden av den bokstavelige fortolkningen, at det er idiotisk å foreta endringer av en suksessoppskrift, har det også den logiske følge at der ting har gått fra å være høyst vellykket- til å forringes, er det all grunn til å gå ut i fra at den negative utviklingen er grunnet i de endringer som er blitt foretatt ut i fra det velfungerende utgangspunktet.
Fritt oversatt til det norske samfunn anno 2025, innebærer dette rent logisk at det vi ser fra i vest-Europa generelt og Sverige og Storbritania spesielt, hvor det er blitt ført en særs liberal politikk i hht å ta inn innvandrere med kulturell tilhørighet i islam, burde igangsatt alt av alarmklokker hos styresmaktene her på berget. Når vi så kan legge til at tryggheten/sikkerheten også her til lands reduseres proposjonalt med en økende innvandringstetthet med bakgrunn i de nevnte områder, burde det vitterlig bli en ‘no-brainer; Man setter alle kluter til for å snu den rådende utviklingen.
Og svaret på hvordan dette så skal kunne gjennomføres i praksis, burde også vært såre enkelt, spør du meg;
1) Stans/minimering av tilflytting fra de respektive landeområder i Midt-østen og Afrika,
2) Øke kravene for statsborgerskap- så vel som til lengre oppholdstillatelser
3) Kutte ut den rådende utvisningsvegringen. Respekteres ikke norske lover, så er det rett ut.
Er ikke dette litt vel brutalt, vil sikkert noen spørre, -og de har jo rett i at det er brutalt, men like forbannet syntes det å være en nødvendighet for å unngå at scener som i filmsnutten under utspiller seg i London også blir en del av den norske hverdagen:
Forøvrig, må det også sies at det selvsagt ikke er så at ALLE tilflyttere av muslimsk herkomst er uheldig for samfunnet. Problemet er at verdens anliggende aldri kommer i sort-hvitt. Uansett hvilke valg vi foretar, vil noe måtte ofres. Og i dette tilfellet, må det beklageligvis bli de som er/ville blitt en berikelse for samfunnet. Begrunnelsen er helt enkelt at islam, slik den praktiseres i de nevnte områder, er og blir uforenelig med vår vestlige kultur, våre verdier og vårt levesett.
Vi ser det samme utkommet av muslimsk fundamentalisme i vestlige land gjenta seg i den ene nasjonen etter den andre: Faenskapen øker i takt med innvandringstettheten. Og ut av dette igjen, ser vi at så snart antallet blir høyt nok, opprettes samfunn i samfunnet der nasjonens lover erstattes av sharia. Paradoksalt nok, ser vi at disse innvandrerne til syvende og sist går inn for å omforme sine nye hjemland- til de land de i sin tid flyttet fra, forstå det den som kan..
Det hele koker rett og slett ned til at vi er nødt til å redde oss selv her. Selv om den negative utviklingen går saktere her til lands enn i land som f.eks Sverige, av den enkle grunn at vår innvandringspolitikk tross alt ikke er SÅ hakkende gal som den som har blitt ført hos våre naboer i øst, så beveger vi oss like forbannet i den retningen. Og det være seg om en kjører den respektive veien i nitro-speed eller går i sneglefart, så vil en jo uansett ende opp på samme endestasjon til slutt!
Ei heller kommer en utenom det som følger at vi i utgangspunktet er en lite folkeferd. Følgelig vil det dermed kreve et lavere antall fremmedkulturelle for å utgjøre en reell andel av befolkningen enn andre steder. Når vi så kan legge til at folk av de gitte kulturelle opphav formerer seg med en rent vannvittig rate kontra hva som normalt er blant den etnisk norske befolkningen, innebærer jo dette at det reelle antallet innvandrere også øker innenfra. Et gitt antall årlig tilkomst innebærer m.a.o et tillegg bestående av de unger de måtte få etter ankomst.
Det som er faen med livets realiteter, er at de er som de er. En realitet er en realitet om så den aldri så mye bryter med de rådende politisk korrekte kutymer, for ikke snakke om hvordan en måtte ØNSKE det var. M.a.o har en liberal og ukritisk innvandringspolitikk uten unntak vist seg å ende i et fundamentalistisk sharia-helvete, og da sitter vi faktisk igjen med spørsmålet Er det slik vi vil ha det??
Høsten er på høyden, og viser seg i all sin fargesprakende prakt der alt er lov.. – Eller ‘alt er LØV’ blir vel kanskje et mer passende uttrykk i den her forbindelsen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Den eneste ‘hunden i kurven’, Jack Russell -terrieren Leah, simpelthen elsker kos fra kattene. Og da snakker vi ikke bare saliggjørende ‘head-bumps’, men også slikt som Dolly (t.h) sin borderline ampre vasking av hode og ansikt etter endt tur. Dolly har vel i grunnen sett seg nødt til å påta seg ansvaret for hygienen til hele hurven her, yours truely included. Er det ikke Leahs manglende vaskerutiner etter å ha vært ute, med alt det innebærer av sand, støv og annet ‘mygel’ i pelsen, så er det ‘mutter’n som driver og kliner disse fargegreine i ansiktet i tide og utide.
I utgangspunktet skulle en jo tro en rimelig hardhendt ‘kattevask’ ikke ville være spesielt behagelig for en sart hundesnute, men Leah legger seg til med lukkede øyne og nyter spa-behandlingen i fulle drag.
Som jeg ved en rekke ridligere anledninger har vært inne på, er det intet anliggende på planeten som kommer i sort-hvitt. Med andre ord, følger det alltid ett eller annet gode med selv det ondeste av onder, liksom selv det like forbannet avstedkommer ett eller annet onde med de mest avholdte av goder.
Dette vil m.a.o si at liksom ubetingede goder som f.eks demokrati og fredsavtaler har potensielle negative følger, avstedkommer det faktisk ett og annet gode fra slikt som krig, MAGA-politikere og det norske novenmermørket (uten sammenligning forøvrig)..
Ut i fra hva jeg har erfart- så vel som observert i løpet av min fartstid på planeten, vil evnen til å utvide egen horisont langt nok til å kunne se- og erkjenne de faktorer som går på tvers av våre uomtvistelige sannheter og verdier være en ubetalelig ressurs i kampen for å beholde de. Det handler helt enkelt om å forstå hvor ens motstandere kommer fra. Evner man å sette seg inn i deres tankegang, har en nemlig det beste fundament i hht å argumentere ens egen side med overbevisning.
Her kan en vel ikke finne et bedre utgangspunkt enn den nevnte katastrofen av en president og hans MAGA-bevegelse, med tanke på de talløse innleggene jeg har dedikert til den administrasjonen. Dette til tross, kan jeg dog, med 100% sikkerhet, slå fast at ikke en eneste setning av det som er utkommet herfra er av det positive slaget.
Selvsagt er jeg klar over at det ved første øyekast kan fremstå tilnærmet paradoksalt at en på den ene siden er blant de som står på barrikadene og fordømmer Donald Trump, hans MAGA-tilhengere og alt de står for, samtidig som jeg også er blant de riktig så innvandringskritiske røster her på berget. – Og det er her vi faktisk kommer til poenget. For selv om jeg i det store og hele anser de respektive politiske røster for å være en salig miks av kyniske rikmannssønner og regelrette idioter, så forstår jeg hvor de kommer fra når de kjemper for en tilnærmet 100% privatisering av samfunnet, og helst ville sett at konseptet inntektsskatt gikk inn i historien. Følgelig forstår jeg motstanden mot trygdeordninger og statelige institusjoner og sikkerhetsnett. Dette betyr så langt i fra at jeg er enig i dette synet, -men min uenighet til tross, så forstår jeg hvor de kommer fra.
Å være grunnleggende uenig i en politisk ideologi, er jo ikke ensbetydende med at en befinner seg i motsatt ytterlighet. Det betyr bare at ekstremistene drar ting langt ut av alle proposjoner. Om vi går tilbake til dette med innvandringen, så har jo Trump-administrasjonen og jeg det til felles at den muslimske fundamentalismen er uforenlig med vår vestelige kultur. Forskjellen er imidlertid at mens mitt syn er grunnet i den faenskapen som beviselig avstedkommer innvandring fra visse områder av verden, er ekstremistene rasistisk motivert, i betydningen at de anser sin egen etnisitet for å være de øvrige overlegen. Her går det m.a.o ikke på adferd og et nedarvet verdisyn som går på tvers av det som råder her på berget, men snarere på hvor i verden folk har sine etniske utspring. Følgelig innebærer dette at det for meg og mine likemenn ikke har noe med melaninkonsentrasjon i huden og etniske trekk forøvrig å gjøre, -mens en MAGA-sympatisørs innvandringssyn er grunnet i nettopp dette.
Forøvrig har jo også jeg øst ut min frustrasjon over denne eksplosjonen av kjønnsidentiteter som smalt til over store deler av verden i kjølvannet av pandemien. Liksom den nylig drepte høyreestremisten Charlie Kirk, nekter m.a.o også jeg å forholde meg til påkrevde flertallspronomen i omtalen av enkeltmennesker, liksom den godeste mr.Kirk og jeg er hjertens enige om at biologiske menn som har gjennomgått en ditto pubertet ikke har noe i kvinneidretten å gjøre, osv. Men der hvor folk som Trump, Kirk, J.D Vance & co skjærer samtlige innenfor det spekteret som går under betegnelsen ‘trans’, så mener imidlertid jeg at enhver er i sin fulle rett til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. At JEG ikke gidder å forholde meg til flere kjønn enn de opprinnelige to, liksom flertallspronomen som ‘de’ eller ‘they’ forblir flertallsbenevnelser fra min side, er det ikke dermed sagt at andre skal FORBYS å gjøre så!
Yppersterepresentantene for to av verdens motpoler er jo fatisk akkurat like gale, bare i hver sin ende av skalaen. [foto: Reuters]
Enda mer prekært blir det så når de nekter å godta de som VIRKELIG er ‘født i feil kropp’. – Altså de som allerede fra tidlig barndom gjør det klinkende klart at deres biologiske kjønn går fullstendig på tvers av den personen de er, for så at de gjennomgår et skifte så tett opptil fullstendig som det lar seg gjøre å få blitt. Fra mitt ståsted, er det m.a.o en selvfølge at en person som Emma Ellingsen er for en kvinne å regne, i begrepets fulle betydning. At hun da blir nødt til å ha sin mannlige opprinnelse innkludert i visumet ved innreise til USA, er derfor intet mindre enn horribelt i mine øyne.
Ekstremisme, det være seg både til høyre og venstre, liksom de ‘sannhetsmonopol’ som den ene siden har fått kapret i stadig flere anliggende de siste årene, er jo et utkomme at en så alt for stor andel av befolkningen faktisk betrakter verden med et mind-set som tilsier at de ulike anliggende kommer i hhv kullsort og kritthvit. Derfor reagerer de også deretter i sin håndtering av giftige fenomen; De drar strikken helt ut til motsatt ytterlighet, hvor det ender opp med å bli like galt som det i utgangspunktet var, som f.eks #metoo -kampanjen (hvilket jo endte opp med et rent angiveri uten beviskrav what so ever). Fra egen sfære kan så nevnes hvordan man ei heller nøyde seg med å stanse den hinsides overeksponeringen av unger som foregikk under de såkalte ‘mamma-bloggernes’ æra, men at det istedet ble dratt helt ut til den andre ytterligheten der folk nærmest lynsjes for å la avkommet figurere på ett og annet bilde som legges ut på SoMe.
Og ut i det ekstreme, så reagerer altså en såpass stor andel amerikanere på de økonomiske nedgangstider som har avstedkommet som følge av to år med pandemi i tillegg til et par kriger med å ty til den ekstreme ytterlighet verden kjenner som Donald J. Trump.
Tidligere i sommer fikk jeg med en usigelig, gjennomgripende gremmelse bekreftet at TV2 drar igang med nok en sesong av TV-serien ‘Norges dummeste’ på hovedkanalen i beste sendetid. Og ut i fra det klippet jeg kom i skade for å se, står pilen standfast i retning av at årets utgave ikke blir et grann mindre pinlig enn fjorårets.
Men hva annet kan en egentlig forvente i en tid hvor det syntes å råde en filosofi som tilsier at desto nærmere man er hjernekapasiteten til en glassmanet, desto kulere er man!??
Nå er jo denne ‘dumhetstrenden’ så langt i fra noe som bare har dukket opp over natten, sånn helt ut av det blå. Når jeg nå kan sitte her og se på hvordan det hele har utartet i etterpåklokskapens lys, så levnes jo ikke nevneverdig med tvil i hht at denne idealiseringen av idiotiet som jeg altså vil påstå har gått så langt som til å bli en trend, utviklet seg i takt med at realitykonseptene ble villere og villere, og deltagerne så fremstilles stadig dummere som en følge av dette.
Selv om jeg aldri har deltatt i noe realitykonsept, så er det like forbannet min generasjon som dro dette her fra Robinson-ekspedisjonen hvor Christer Falk var den første til å sjokkere befolkningen ved å spille spillet til fulle- til Temptation island dro det så langt det er mulig å dra det i løpet av et par-tre år.
Jeg mener.. Hvem husker vel ikke den grandiose premiæren på Big Brother Norge, hvor Ramsy Suleiman skrider ut av den beksvarte ‘kaksebilen’, vender seg mot horden av fremmøtte, og brøler ‘E’ det noke knulling!??’ – Og som sagt, så gjort. Et sted mellom 24 og 36 timer ut i det 100 sager lange oppholdet hadde de norske deltagerne pulverisert den grensen som aldri før var blitt brutt; Den grensen som kun kan sprenges i form av å strekke sjokkfaktoren gjennom antall, samt, har det vist seg, å opptre mest mulig uintelligent og uvitende.
Og denne hakesleppende dumheten som i utgangspunktet var forbeholdt de respektive reality-settinger har med tiden gradvis tatt steget ut av TV-konseptene og ut til befolkningen. – Eller rettere sagt: Gen Z. – M.a.o dagens unge voksne.
Mitt første møte med denne uvitenheten, var da jeg satt barnevakt en kveld, og eldstemann i 13 årsalderen viste seg fullstendig blank i forhold til å kunne navngi kongefamiliens medlemmer. Her ble det imidlertid tatt grep da jeg fortalte foreldrene om det graverende kunnskapshullet. Dette var i dumhetsbølgens spede begynnelse, hvor det begrenset seg til å ‘bare’ være en gjennomgående aksept i hht å ha graverende hull i den elementære allmenkunnskapen som det i min tid ville vært hinsides pinlig om kom for en dag. I dag har det altså gått så til de grader for langt at det rett og slett er kult å være dum.
Ikke sånn å forstå at ALL uvitenhet gjør en ‘kul’ i gjengen, men jeg vil faktisk gå så langr som til å si at det er den mest graverende uvitenheten. Av eksempler kan nevnes sånt som ikke å ha den ringeste anelse om når den 2.verdenskrig startet og endte, hvilket år grunnloven ble verifisert, å kunne navngi sittende statsminister, at både ‘og’ og ‘å’ har blitt en eneste smørje i skriftspråket deres som konsekvent benytter stavelsen ‘å’, for ikke snakke om at kongen av Norge (pr. d.d) verken heter Haakon eller Olav, liksom kronprinsen ikke heter Sverre, og dronningen heter Sonja.
Selv klarte jeg rett og slett ikke å tvinge meg igjennom mer enn sånn ca en halv episode av det innledningsvis nevnte TV2 programmet, da det var så pinlig at det var fysisk smertefullt å bevitne. For om ikke brorparten av deltagerne var mer enn blåst nok i utgangspunktet, fikk jeg nærmest umiddelbart en mistanke om at de la innsats i å gjøre seg enda dummere for med det å oppnå mer TV-tid til å blamere seg med hele Norge som tilskuere.
På bakgrunn av dette, mener jeg at TV2 rett og slett burde skamme seg, da de, med dette programkonseptet, bidrar til å opprettholde, og i verste fall forsterke denne mildt sagt destruktive trenden.
For all del.. Jeg forlanger overhodet ikke at du skal kunne navngi typ utenriksministeren i Uruguai for å vinne min respekt, men jeg forlanger faktisk at du ikke krysser av svaralternativ 1954 på spørsmål om årstall for unionsoppløsningen.
Som seg hør og bør for årstiden vi er inne i, har det bøttet ned de siste par ukene. Og sånt etterlater seg jo vitterlig nok av vanndamme som må utnyttes..
Den begynnende solnedgangen tilfører ytterligere farge til det allerede flammende høstløvet.
En god september ville vært ‘right up there’ blant årets beste måneder sammen med juli og desember om det ikke var for november-marerittet som lurer like rundt hjørnet.
På bakgrunn av de norske Trump/MAGA -sympatisører som har seget opp til overflaten i kjølvannet drapet på Charlie Kirk, har det også avtegnet seg et bilde som tilsier at en god porsjon av disse lever i den villfarelse av at den ytre høyrepolitikken Trump fører langt på vei tilsvarer Fremskrittspartiet her på berget. Om en så er aldri så uenig i FrPs politikk, så er realiteten den at den er lysår unna den som føres av Trump-administrasjonen.
Videre har vi så disse skylappene verdens Trumptilhengere går rundt med, som gjør de blinde for det faktum at den sittende amerikanske presidenten og hans MAGA-ledere anno 2025, er en politisk kloning av Tysklands rikskansler på 1930 og 40-tallet..
(foto: Jabin Botsford / The Warshington post / AP)
Det finnes ikke ord i mitt samlede vokabular som er så mye som i nærheten av å kunne dekke hvor forbannet lei jeg er av dette amerikanske presidenthelvetet med all den MAGA-dritten han sprer om seg med. Samtidig er det unektelig så at hensynet til mine personlige preferanser og interesseområder ikke engang er for en bagatell å regne satt opp i mot det å bidra (om enn aldri så lite) til en stans/begrensning av spredningen av det respektive mind-settet her til lands.
Helt siden Trump entret den politiske arena i forkant av valget i 2016, har jeg vært i regelrett harnisk over hvordan det faktum at MAGA-bevegelsen er en blåkopi av Nazi-ideologien som vokste frem i Tyskland etter 1. verdenskrig har fått passere uhindret i verden generelt, så vel som i USA spesielt. Derfor følger nå en punktvis forklaring- eller bevisførsel om du vil, for at Trump og hans MAGA-adinistrasjon er og blir Hitler-Tyskland 2.0.
Både Hitler og Trump feilet i sine første forsøk på å undergrave demokratiet, -eller for å si det rett ut: Begå statskupp: Hitler i 2023 (hvilket vel førte til det mest behagelige fengselsoppholdet noensinne, der han bla.a fikk skrevet det famøse verket ‘Mein kampf’) og Trump med orkistreringen av stormingen av Kongressen January 6th.
Dernest gjorde de begge sine overraskende come-back, hvorav de inntok makten under dramatiske omstendigheter etter å ha tilbragt noen år i politisk eksil.
Begge dro velgere gjennom å utnytte en vanskelig situasjon til å spre frykt for- og ikke minst å legge skylden for elendigheten på minoriteter. (Trumps valgkamptaler er faktisk rene blåkopier av Hitlers berømmelige taler på 30-tallet, bare at jøder er byttet ut med mexikanere og muslimer).
Hitler tok makten etter å ha overkjørt den aldrende reichkansler Hindenburg (1925-34) på samme vis som Trump startet sin vei til eneråderett ved å kjøre over Joe Biden.
Begge gir flatt faen i internasjonale avtaler og konversjoner: Hitler gav som kjent blaffen i Versailes-traktaten, mens Trump gir flatt faen i alt fra NATO til FN-traktater.
Både Hitler og Trump utnytter en rådende økonomisk ustabilitet, med en ditto inflasjon som utkomme, i sine respektive nasjoner for sine politiske ambisjoner: For Hitler var det det store cracket i 1929 som lå til grunn, mens det for Trump sin del hovedsakelig var som følge av pandemien.
Tilsvarende utnyttet de begge den høye arbeidsledigheten, hvorav de spredte om seg med både falske løfter og fake news. Begge mestret sin tids nye mediekanaler, slik at de fikk spredt sin hatpropaganda særdeles raskt og effektivt.
Både Trump og Hitler smisket seg innpå- og gjorde seg til venns med sin tids verste diktatorer: Hvilke for Hitlers del dreide seg om Mussolini og Russlands Josef Stalin (- før han, som kjent, snudde på helen hva den utlovede ‘fredningen’ av Russland angikk), mens det i Trumps tilfelle altså dreier seg om Putin- i tillegg til hans uttrykte beundring for både Kinas Xi Jinping og Nord-Koreas Kim Jong-un.
Sist, men så avgjort ikke minst, utviser Donald Trump nøyaktig den samme stormannsgalskapen og derav den ikke-eksisterende respekt for andre nasjoners territorium. Hvordan dette forløp seg i en godeste Adolfs tilfelle, burde være viden kjent, mens ‘the Donald’ på sin side har gått ut med tilsvarende intensjoner ovenfor Grønland og Canada.
Det som nå er under utvikling i USA er altså NØYAKTIG det samme som det som skjedde i Tyskland på 1920-30 -tallet. Da blir det bare for dumt at man samtidig fyller gatene med paroler pålydende ‘Det må aldri skje igjen!!’ på hver eneste merkedag for holocost og den 2. verdenskrig. Om Trump og hans menn ikke stanses pronto, så vil det faktisk ‘skje igjen’ mens det enda finnes folk som levde den første gangen. Da blir jo ‘aldri’ av en forbannet kort varighet, for å si det sånn..
En hel verden tok i sin tid grep mot apartheidregime i Sør-Afrika i form av en handelsboikott som rett og slett tvang det grusomme regime i kne. Følgelig, blir Nelson Mandela løslatt, for så å innsettes som president. Rom var riktignok ikke bygget på en dag i dette tilfellet heller, men ikke desto mindre fikk verden erfare at det nytter å stå sammen mot urett.
I Afghanistan er kvinneundertrykkelsen nå så gjennomført jævlig at de ikke engang får benytte begge øynene til å se igjennom gitteret i bhurkaen. Å være kvinne i dette Talibanstyrte helvetet, er faktisk enda verre enn det var å være farget i Sør-Afrika da den globale boykotten ble iverksatt, men ikke desto mindre får Talibanerne fritt leide..
Nå mener jeg for all del ikke å sette ofre for ulike terrorregimer opp i mot hverandre her. Boikotten mot det Sør-Afrikanske apartheidregimet var like udiskutabelt i sin rettmessighet som den krigen de allierte i sin tid førte mot det tyske naziregimet. Det er m.a.o overhodet ikke her, -altså ved det som er blitt gjort, at skoen trykker, men snarere hva som ikke blir gjort for å stanse den vannvittige undertrykkelsen som finner sted her og nå.
Når en så kan legge til de talløse uttalte meninger og holdninger hvis grad av kvinneundertrykkelse iallefall tilsier et møte med Afghanerne å halvveien, som har kommet til overflaten i forbindelse med drapet på Charlie Kirk, får passere som politiske ytringer, begynner det å tegne seg opp et mønster. For å si det rett ut: Det kvinnesynet Donald Trump, Charlie Kirk & co representerer, og som det nå tydelig fremkommer også har blitt importert hit til Norge, ville vært selveste lærebokeksemplet på det som fanges opp av loven mot diskriminering og å fremme hatefulle holdninger om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet.
Nå mener jeg overhodet IKKE å ta til orde for noe sensur mot disse meningene/holdningene. Poenget jeg forsøker å få frem er imidlertid at jeg begynner å ane et mønster der ting først blir så ugreit at verden ser seg nødt til å ta grep når den respektive uretten også rettes mot menn..
Forhåpentligvis er det bare jeg som er begynt å se spøkelser på høylys dag her. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er det jo uansett en skjevhet som begynner å krystallisere seg her som tilsier at en bør være på vakt i hht at det også her på berget begynner en snikende utvikling bakover i tid og samfunnsutvikling.
Fredag var det dyrebutikkdag igjen, og denne gangen kom ‘casa Henriksens’ logrende ‘glad-fis enda bedre ut enn hva det ble betalt for, for å si det sånn! I tillegg til den nye tøyleken vi kjøpte, FIKK hun nemlig med seg en til fra butikkpersonalet!!
‘Dyrebutikken’ for oss er nemlig en sånn liten ‘Dogmann’ -filial der personalet kjenner oss igjen når vi kommer. – Altså en butikk med den gode, gamle nærbutikk-viben jeg husker fra mine tidlige barneår, hvor jeg fikk pølse av slakteren på hjørnet, og personalet kunne navnet på samtlige kunder.
Og i denne lille butikken får jeg altså oppleve denne nærbutikk-greia fra mutter’n sin side, om en kan si det på den måten, i form av at de god-bitene- og gaveremediene som vi fra tid til annen får med til Leah.
For Leah sin del, bød imidlertid den ekstra leken på et aldri så lite luksusproblem, for hvilken skulle hun selv velge å bære med seg hjem!??
Dette ble så elegant løst i form av at det ble foretatt et bytte underveis. Men ikke desto mindre bar vi en hver hele veien!
