Våren er kommet, hvilket betyr at Frodith’en kommer i utfordringsmodus!
-Og denne gang går plottet ut på å se hva vi kan få ut av en tilsendt gjenstand, -hvilket iallefall i mitt tilfelle vil si en maske..
Da åpnet det seg altså to muligheter;
ENTEN;
A) Stylet og pyntet som seg hør og bør til et maskeradeball av fornemste sort?
ELLER;
B) Anything but?
Vel.. Med et mind-set som tilsier at normalt er synonymt med uinteressant og kjedelig, så ble det selvsagt ikke noen ballkjole i eksklusive omgivelser. Men jeg fulgte imidlertid innskytelsen om å lese meg opp på hva som var ‘greia’ med disse maskene, hvorpå jeg finner ut at de skal representere den respektive ballgjesten på ett eller annet vis, for så at det skal gjettes hvem som skjuler seg bak før de faller.
I utgangspunktet så det hele riktig så lovende ut. Som den plastikk-kronede dronningen av Askim-ghettoen jeg er, hadde jeg selvsagt rekvisittene på stell, i tillegg til at øvrig styling er gjort med tanke på å fremheve mitt varemerke i den anledning, hvilket best kan betegnes som ‘Frogner-fitte møter harry-tass’.
Dernest skal det så gå kjepprett til helvete, for å si det på godt norsk; Brått var det nemlig ikke en eneste av de flerfoldige selfie-stenger eller kamerastativ som normalt sees i skuffer og skap rundt om i leiligheten å oppdrive. Alle som en var altså søkk vekk!! – I tillegg tok det selvsagt til å bøtte ned da jeg til slutt innså jeg bare måtte bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av det..
Fra ‘Les miserablé’ i begrepets fulle betydning til..
Det var ikke mange bildene som ble tatt før jeg innså at dette forsøket på å få til noe som helst under de rådende omgivelser var fullstendig fåfengt. Følgelig skulle jeg akkurat til å trykke ‘delete’ i det det brått slår meg at det står da ingenting i oppgaveteksten om at det respektive utkommet må være 100% autentisk, og jeg har da en viss snøring innen grafikk, så,,
..den saliggjørende åpenbaringen..
– Og dette skulle vise seg å bli grunnideen for hva som så skal ta fullstendig av..
Først bærer det altså inn på Photoshop’en for å spice opp maskeraden med en hakket mer bokstavelig tolkning av tilnavnet ‘arctic fox’, hvilket har satt seg på minnet som et av de kuleste komplimentene som ble meg til del under i min tid som modell, grunnet mine i overmåte kalde fargetoner..
Nå begynner det å ligne noe! – Og da kom jeg på at jeg har en app som b.la.a kan animere bilder til lip-sync, -og voila! Maskorama med lånt stemme!!
En kjapp retur til å få photoshop’et bort skogholtet i bakgrunnen til det sobre innspillingslokalet som passer seg en ‘Maskorama’ -innspilling, for så å legge liv til bildet, så har vi altså det fiks ferdige resultatet premiæreklart etter en aldri så liten ‘hick-up’ bestående av å måtte ty til YouTube for opplasting.
– Sooo..
Ladies & Gents.. I’m (borderline) proud to present our very first contestant (-witch is also quiet likely to be our last) in this never before seen ‘Maskorama’-inspired concept we’ve called:...
‘BLOGGORAMA!‘
