Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dette lettere ‘grumsete’ bildet du altså har forran deg, er rett og slett ‘a blast from the past’. Det er nemlig et bilde av et bilde av hva som må være den rundt 17 år gamle versjonen av ‘yours truely’. Om jeg ikke husker feil, er det nemlig skolebildet fra 2.klasse på videregående..
Dette gjensynet med det tidligere ‘selv’ avstedkom så med følgende åpenbaringer:
1) Den undring over hvordan det kunne ha seg at jeg aldri ble tatt for å ha passert 18, no questions asked, og derav var avhengig av å benytte meg av den omfattende ID-forfalskningsbusiness’en som pågikk den gang, er avsluttet. -Eller.. Den har vel igrunnen snarere utviklet seg til å bli en undring over hvordan de i heiteste kunne gå med på at denne trynesnylta her var tilhørende den angivelige 18 åringen som figurerte på det respektive bankkortet..
2) Tanken på hvordan denne ‘permis’en ville krenket horder av folk for å kopiere typiske etniske trekk hos etnisk afrikanere i dag, er så til de grader frydefull at den etter alt å dømme vil dukke opp i dagdrømmene mine livet ut.
3) Ikke desto mindre, var striper kombinert med den ‘permis’en en elendig idé. Når sant skal sies, er det intet mindre enn for et mirakel å regne at det dobbeltbehandlede håret ikke bare smuldret opp der og da..
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
‘Ei hand å holde i’ er unektelig godt å ha, men det er unektelig usigelig rørende når det er en pote som griper rundt fingeren din..
Det er intet i denne verden som er så ‘rewarding’ som det å være gjenstand for et dyrs kjærlighet. Samtidig er det vel heller intet som gir en en sterkere påminnelse om hvilke forkvaklede de egenskaper og kriterier vi mennesker legger til grunn i våre valg av sosiale relasjoner enn sammenligningen med de egenskaper som vektlegges av et dyr i så måte. Her har status, utseende og ytre stafasje niks og nada relevans, da det eneste som betyr noe er ens persona. – Og allikevel går vi rundt i hellig overbevisning om egen fortreffelighet og selverklært overlegenhet, -forstå det den som kan..
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Leah har nå bikket 4 mnd. og er dermed midt i den verste ‘bitealderen’. Det er m.a.o intet møbel- og knapt noe klesplagg igjen som ikke bærer preg av at vi har en valp med ‘tannkløe’ i hus. Kattemafiaen gir derimot blanke i både inventar og tekstiler, men når det også står haler og ører på angrepslisten, så vanker det vitterlig potespark for å sette den alltidslogrende nykomlingen på plass. Selv for Knert er grensen nådd når det kommer et regelrett luftangrep mot hale og ører i det han ligger og sover og aner fred og ingen fare.
En kan m.a.o trygt si det er full fart og stormende jubel i ‘casa Henriksen’ om dagen!
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Det har i skrivende stund gått fem dager siden lille Leah ankom ‘casa Henriksen’, og en kan vel trygt kunne slå fast at hun allerede er så husvarm som det lar seg gjøre å få blitt. Kort oppsummert er hun som en Duracell-kanin på speed, i det hun fyker rundt i ‘nitro-speed’ med kattemafiaen som målløse tilskuere til denne nyankomne galningen.
Men om de så syntes hun er et aldri så merkverdig- og tidvis regelrett irriterende vesen, har de nok en gang forbløffet ‘big-time’, da de umiddelbart visste at hun hørte til her fra det øyeblikket hun satte poten innenfor dørterskelen for første gang. Mens Knert ble bestekompis fra første sniff, har Tufsa tatt på seg en oppdragerrolle hinsides det hun utviste ovenfor sine egne unger, mens Rusken vokter sin flokk med tilsvarende ekstrem omhu som den gang det var Knert som tok sine første steg ut i den store verden. – Og Dolly kjefter og smeller som seg hør og bør i det hun har fått en Knert nummer to å hanskes med.
Kort oppsummert, har altså konseptet galehus blitt tatt til et helt nytt nivå.
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Tenkte jeg fikk trå til og få lagt ut en hakket mer seriøs utgave fra åres julebilder med mutter’n enn det som ble lagt ut rett etter jul..
De siste årene er det nemlig blitt en slags tradisjon dette her med å ta julebilder med mitt kvinnelige opphav. – Og tradisjonen tro, er de også denne gang tatt på selveste julaften, hvilket vel antagelig fremkommer ganske greit av bildet, da vi unektelig er hakket mer pyntet og stylet enn vanlig, for å si det sånn.
Men når det er sagt, blir dette etter alt å dømme siste året vi vil figurere i finstasen, da det ble enstemmig vedtatt at fra neste år av, blir fam. Henriksen uniformert i julepysjer grunnet behovet for en større grad av komfort etter den overspisingen som rammer denne familien hvert eneste år.
Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I skrivende stund, har jeg akkurat forlatt Oslo S til fordel for lokaltoget som frakter meg himmat. Og nå skal jeg benytte meg av muligheten til å være sånn pissirriterende influencer som i hht årsaken til den respektive farting, kun sier A, i form av at det er noe skikkelig kult, men lar B henge i luften, da dette er noe dere først vil få vite senere (forhåpentligvis bare om noen få dager). – Så stay tuned, folks!
Vel.. Enhver familie har jo alltid dette ene utysket som bevisst herper ethvert håp om å kunne få tatt et nydelig, idyllisk familiefoto..
I vår familie, har vi så dette utysket som figurerer i all sin gru til venstre i bildet som snublet i dørkarmen i det hun var i ferd med å tre inn i de voksnes rekker..
Men istedet for å herpe samtlige bilder, går hun altså istedet ‘all in’ for å VIRKELIG få trashet dette ene som de øvrige familiemedlemmer føler seg noenlunde OK på. – Her representert ved det sorte fårets mor (God have mercy on her soul..)
Kunne ikke annet enn å flire for meg selv da jeg brått fikk et gjensyn med dette bildet i det jeg forsøkte å få gjenopprettet en viss orden i ‘fotoboksen’ på tlf.
Det du ser her, er nemlig utkommet av at datteren til bossen forsøkte å lære meg hva som trender på selfiefronten blant den norske ungdommen anno 2023. Noen toppkarakter i så måte fikk jeg vel strengt tatt ikke for hva som ble utkommet av dette intensivkurset som fant sted paralellt med at jeg holdt fortet i restauranten etter å fullført dagens sjerv i puben så min kollega fikk spist litt i ro og mak. Men jeg fikk nå i det minste et ‘greit nok’, hvilket slettes ikke er verst for en ‘fossil’ å få fra en 13 åring..
Når det er sagt, må jeg dog ærlig innrømme at jeg til d.d overhodet ikke kan se poenget med dette horisontale V-tegnet forran nedre del av ansiktet. Fra mitt ståsted, gir det ingen mening what so ever, med mindre en har et kviseutbrudd på haken, eller noe i den duren!
Årets Gryxen-awards er altså i full gang, dog i en endret utgave enn de foregående to sesonger. Dagens bilde er altså av prisen for årets fotograf (hvilken altså ble vunnet av Margrethes Ut i friluft), – hvilken var den første av årets sesong, og dermed også den første noensinne som ble utdelt under det nye konseptet.
Tidligere, har jo dette her i bunn og grunn kokt ned til ikke å være stort mer enn en fremsnakk av egne venner og favoritter med en aldri så liten twist. I år har GRYXEN-AWARDS imidlertid tatt form av å bli en prisutdeling, i ordets fulle betydning. Sluttstreken er m.a.o satt for eget enevelde, samt at dette ene jurymedlemmet, aka adm.dir, og hele arrangementkommiteen altså har blitt fordoblet, i det Gryxen-administrasjonen nå består av Verdande & meg.
Men fordoblingen il tross; Vi gjør ikke annet enn å styre showet, mens det er dere, -publikum som både nominerer kandidatene innen de respektive kategorier og stemmer frem vinnerne.
Uforutsette ting skjer hele tiden. Også GRYXEN-administrasjonen har måttet takle de utfordringer som har fulgt slike såkaldte ‘force major’ hendelser som stikkker kjepper i hjulene for en. På den annen side, føler jeg vi også har fått vist oss kapable til å finne gangbare, konstruktive løsninger , slik som f.eks denne ‘honorable mention’ -utmerkelsen til Kari etter at det viste seg at ordet mening var gitt to betydninger av de som stemte for årets meningsblogger.
Noe rusk i maskineriet har det selvsagt vært, med tanke på at dette er første gang noen av oss drar igang noe slikt i bloggs form. Dessuten har vi hatt en aldri så liten ‘hick-up’ grunnet uforusette omstendigheter i begge leire. Men ikke desto mindre, har responsen samlet sett vært overhveldende. Det har vært et engasjement som mildt sagt har vært rørende for en Gryxen-grunder *hehe*.
Tross alt har jo den underliggende agendaen rundt denne Gryxen-greia vært å kunne få en reell pris ut av det til slutt. -Og det enorme engasjementet, antallet avgitte stemmer, tilbakemeldingene, og ikke minst hvordan prisene er blitt mottatt så langt, så er vi iallefall kommet pokker så mye lenger på vei, for å si det sånn!
Jeg vil derfor rette en stor takk til alle dere som har bidratt til å løfte GRYXEN-arrangementet på dette viset, og håper på ytterligere økning etterhvert som vi nærmer oss klimaks; Altså årets æresgryxen. – Så skal Verdande & jeg gjøre vårt ytterste for at det hele skal bli en så minnerik event som overhode mulig.
Dagens bilde ville nok blitt titluert ‘Pusen med sølvpelsen’ av en hakket mer poetisk versjon av selv, for her har han virkelig visst å finne den ideelle lyssettingen for en posering! Til tross for at det er noen uker siden bildet ble tatt, slik at sommerens snauklipping fremdeles er synlig, er pelsen hans regelrett praktfull.
Nå har vi imidlertid begynt på den perioden hvor den langhårede vinterpelsen er på sitt aller flotteste. Hodet er omkranset av den reneste løvemanken, og tykkelsen gjør at han fremstår enda et hakk større enn den 8 kilos ruggen han er. – Og jeg mistenker faktisk at han vet det selv, da han om mulig opptrer enda mer diktatorisk i det han sprader rundt på området her med en mine som får alt av firbeinte i omegnen til å skygge banen..
På hjemmebane er det imidlertid de sedvanlige potespark i husholdningens øvrige lodne bakender som holder stand. Hvorvidt det er imot husreglene å klaske ned de som måtte befinne seg på hans utpekte sted på dette viset, kunne han vel ikke gitt mer blaffen i.
En ting er iallefall sikkert; ‘Casa Henriksen’ ville vitterlig ikke vært det samme uten Ruskegutten.
